Conrads gjenferd Essay. Tidsåndens tåke ligger tett over Themsen og kolonialismens stråmenn. En personlig hilsen fra forfatteren av Lumholtz’ gjenferd får Eirik S. Røkkum til å se nærmere på koblingen mellom Joseph Conrad og T.S. Eliot.
Afgrunden på Majorstuen Entusiastiske essays. «Ved at bruge historien, skriver Erpenbeck om det menneskelige, om erkendelse og om forsvinding», skriver Trine Ottosen.
Høyrer vatn, men ser det ikkje Essay. Grensa mellom Russland og Finland er eit prisme for å tenke kring språk og ruinar, det menneskelege og det ikkje-menneskelege.
En ny litteratur for 2020-tallet? Metakritikk. Litteraturen kan ikke være relevant for samtidens lesere når det ikke finnes tegn til at yngre forfattere vil sprenge feltet og lage en helt ny type litteratur, skriver Frode Helmich Pedersen
Hvordan sprenge et cruiseskip – et seilas i to deler. Andre del Essay. «Et cruiseskip overtaler deg ikke med argumenter», skriver BLAs essayaktivist, «det overtaler deg med croissanter. Og oatmeal cookies».
Lær oss å telle våre dager Med stødig og jordnær poesi viser en overleges diktdebut verdien av erfaring, orden og leikenhet.
Kunsten å eksplodere Gunnhild Øyehaugs siste essaysamling gjennomsyres av en smertefull erkjennelse av tilværelsens meningsløse tragikk, men viser hvordan vi med litterære redskaper kan forvandle vårt fengsel til en strålende himmel.
Når det er for seint å snu Med Palliasjon skriver debutant Kjersti Bergersen seg inn som en verdig representant i norsk novelletradisjon.
En sønn uten en far Steinar Opstads siste diktsamling skildrer et far-sønn-forhold med et gammeltestamentlig alvor, hvor både sorgen og muligheten som følger etter farens død utforskes med usedvanlig stilistisk sikkerhet og ro.
Menneskers/leseres forskjellighet Poetikk. Anne Oterholm vil skrive romaner som er nødt til å bli lest forskjellig.
Georges Perec – den lekne kollektivterapeutiske skriftens verdi Essay. Hvordan kan litteraturen bearbeide traumer og skape tilhørighet? I en intertekstuell og personlig lesning av Georges Perec utforsker Miriam Stendal Boulos den unike sammenkoblingen av det eksperimentelle og det eksistensielle i hans forfatterskap og litterære arv.
Historien på vrangen: intervju med David Diop «Jeg oppfatter all historieskriving som en form for fiksjon», sier forfatter og litteraturforsker David Diop.
– Autonomibegrepet er ikke lenger like relevant Litteraturprofessor Sven Anders Johansson mener vi behøver nye verktøy for å forstå vår tids kulturuttrykk. Eirik Riis Mossefinn
Eg skriv fordi Norge er verdast minst rasistiske land Poetikk: «Kvar dag tenker eg over at eg ser annleis ut. Kvar einaste dag i over 40 år har eg tenkt at eg ikkje ser norsk ut», skriv Brynjulf Jung Tjønn
Avmaktens ekstase Essay. Under overskriften «Det radikale håpet» utgir H//O//F og Møllebyen litteraturfestival et titalls bøker fra Skandinavia og resten av verden. Hva kan samlesningen av disse bøkene fortelle oss om vår politiske samtid? Johannes Grytnes
Tanke og form Intervju. «Tanken på at det finnes noe annet som eksisterer parallelt med oss, men som vi ikke erkjenner, er utrolig interessant», sier Karl Ove Knausgård. Men han vil ikke prøve å skrive frem skogens bevissthet.
Forundringens forfatter Med en genuin nysgjerrighet og fascinasjon for dyr forsøker Tove Nilsen å nærme seg en forståelse av menneskets komplekse forhold til sine artsfrender på jorda.
Væren til døden Kjartan Hatløys nye diktsamling demonstrerer filosofiens befinnethet i det lyriske rommet
«Det var mer som å bokse enn å lese» Espedal ligner stadig på seg selv i dette belysende dobbeltverket om et spirende og modent forfatterskap.
Arkiv over hverdagene Georges Perec skaper omsorg for de utrangerte minnene i tospråklig, kollektiv erindringsbok.
Fordi jeg ikke håper Essay. Hinsides håp og fortvilelse fant T.S. Eliot den vedvarende viljen til å gjenoppstå fra tilværelsens ihjelgnagde beinrester Eirik S. Røkkum
Rapporter fra sykelighetens interregnum Essay. Hva er rota til problemene vi står overfor, og hvordan kommer vi oss videre? To sentrale tenkere innenfor den kritiske teorien – Nancy Fraser og Vivek Chibber – forsøker å gi oss svaret. Hint: Det har noe med kapitalismen å gjøre. Emil Øversveen
Dylan ser seg tilbake Äntligen! Med sin umiskjennelige prosa byr Bob Dylan på en omfangsrik spilleliste fra den moderne sanghistorien.
Jeg ser og du ser Marie Aubert viser hvor sårt det er at vi alltid vil ha forestillinger om våre nærmeste som ikke går overens med deres selvforståelse.
Saltstøtten lever Carl Henrik Berges debutroman er oppfinnsom og betydningsfull, til tross for enkelte ruglete partier.
Oppgjørets time Glenn Bechs Jeg anerkender ikke længere jeres autoritet er et uforskjønnet, uforsonlig og uredd personlig og politisk vitnesbyrd.
På fremmed grunn Robin Van de Walle har lite nytt å si om kjærlighetssorg i debutromanen Han, solo, men finner en fruktbar åre i sin egen rotløshet.
Året oppsummert Enquete. Hvordan var litteraturåret 2022? Et utvalg av våre skribenter, designer, podcastverter og avgåtte redaktører deler sine beste nyutgitte bøker, leseopplevelser og litterære hendelser.
En søvnig tankestrøm om Jamaica Kincaids Lucy (1990) Entusiastiske essays. «Lucy gir et godt bilde på hvordan fortidens røtter og fastgrodde strukturer fortsetter å virke inn på oss», skriver Jenny Stensland.
Metakritisk kritikk Respons. Kjetil Røed svarer på Frode Helmich Pedersens innvendinger mot Fra punktum til kolon i forrige nummer av BLA.
Hvordan sprenge et cruiseskip? En seilas i to deler Essay. Å kunne se Greta Thunberg i øynene uten å føle skam. Jonas Hansen Meyer
Velsigne ambivalensens poetikk Entusiastiske essays: «Å lese desse dikta er som å gå berrføtt på eit badegolv. Det er med det same godt, varmt. Men også hardt», skriv Ida Hove Solberg om Warsan Shires Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet.
Stikkprøver fra nyere science fiction Essay: Rolf Enger har lest tre nyutgitte science fiction-romaner. Hvilke impulser og idéer rører seg i sjangeren i nyere tid? Og hvordan står de seg satt opp mot en klassiker?
Kritikken og kjærligheten Metakritikk: I Kjetil Røeds kritikk av kritikken er vi ikke langt unna parterapiens intimiserende språkbruk. Det er ikke å anbefale, skriver Frode Helmich Pedersen.
«Papir og penn, det er alt forfatteren trenger» Vi ba fem forfattere beskrive sine skriverom. Som svar fikk via alt fra kritikk-kritikk til beskrivelse av jenteromshorror.
Hverdagssci-fi Poetikk: «Jeg prøver å spå mulige framtidige sosiale scenario der ny teknologi har endret hvordan vi samhandler», skriver Victoria Durnak.
Cars longa, vita brevis Essay. Hopp inn og bli med på en litterær roadtrip gjennom truende rom, minner og vestlandsmytologi.
Flaksende vinger, due i peisen Essay: I skildringen av det franske huset tydeliggjør Proust, Flaubert og Balzac forbindelsen mellom følelser og arkitektur – en infrastruktur for erindring, drømmer, kjedsomhet og konsum.
Lenge leve katedralene! Tor Eystein Øverås forteller sympatisk, men ikke dypt nok om Gyldendals Fakler og Lanterner.
Glassholes, versjon 2.0 I en nylig oversatt tegneserie brukes et mysterium for å skildre teknologiselskapenes absurde og altomfattende makt.
Man fikk ikke engang dø i fred Biletrik historisk roman om ein uskuldig hengt mann viser den valdelege britiske rettsstaten i praksis.
Kan språket rive av sjelens ruglete skorpe? Thomas Stene-Johansen går heldigvis klar av klisjeen om at gutta bare må «snakke mer om følelser» i en ny diktsamling om vennskap og sorg.
Brennmerker og minner Mazdak Shafieians Skinnende døde er en sanselig og gripende roman om krigserfaringer, som aldri blir spekulativ.
«Faen meg freidig» Erlend O. Nødtvedt og Eirik S. Røkkum diskuterer narrative frirom, litterært tjuveri og «buksvogerteorien». Stemninga er god, helt til Erlend avslører elefanten i rommet, og Eirik må forsvare sin stråmann om norsk samtidspoesi.
Fuck the word Poetikk, takk: «Jeg jobber med tekst for å skape en form for kontroll og dissonant harmoni, og gjennom dette en ny form for åpenhet og frihet», skriver Bård Torgersen.
En meteor på vei mot jorden Julia Wiedlocha var lei av at bøkene hun ville lese aldri dukket opp i det norske bokmarkedet. For ikke å være en som bare syter, startet hun et forlag.
Fra center til periferi Økokritikk: I sin siste tekst som fast økokritiker i BLA gransker Karl Emil Rosenbæk Europas energihistorie i lys (eller mørke) av strømkrisen og krigen på kontinentet.
Forundringsstolen Entusiastisk essay: Arild Vange skriver om yndlingssetninger, litteratur som liv, og fordelen av å ha et språk i hvert bein.
Den gode, dårlige stemningen Maria Lokna analyserer den franske mottagelsen av forfatteren Michel Houellebecq – og hvorfor hun setter pris på kritikernes krangling.
Kan vi forestille oss en bedre verden? Når Yoko Onos Grapefrukt utgis på norsk i 2022, må vi spørre oss hva vi skal med denne boken i dag.
Befriende lek i fortellingens grenseland Kim Hiorthøy transporterer oss mesterlig fra grunnleggende tanker om fortellingens vesen til spørsmål om hva som skjer om vi ikke plukker opp sjokoladen vi mister på gulvet.
Alenesørger Kvinne savnet er en kjærlighetsroman fra bygda som snakker til vår underliggende, mørke fascinasjon for katastrofer.
Sonetter for vår tid Terrance Hayes’ musikalske og opprørske sonetter påkaller kompleksiteten i USAs rasistiske fortid og nåtid. Men noe av flertydigheten går tapt i gjendiktingen.
Lite trøbbel i lille Norge Når Houellebecq ankommer Norge i Per Schreiners nyeste utgivelse, blir det en harmløs og forglemmelig visitt.
Men størst blant dem er vennskapet Betingelsene for vennskap er i endring. BLA ser på vennskapets kulturhistorie fra Cicero til Sex and the City for å finne ut hvordan.
Du var meg kjærest av alle! «Forfattere som står hverandre nær kan øve stor innflytelse på hverandre, men det er lagt fra alltid at dette oppleves som givende», skriver Frode Helmich Pedersen.
Om vennskap, dessverre ikke i lys av Walter Benjamin Hva har eposet om Gilgamesh og moderne MMA-kampsport til felles? Forhenværende lektor Meyer er på saken.
En 8-felts motorvei i hjernen «Jeg kunne sagt at jeg er som en billedhugger – jeg slår av bit for bit til en form sakte kommer til syne. Men jeg føler meg mer som en mager hund som finner nedfallen frukt mellom trærne», skriver Kjersti Halvorsen.
Jenter i nattkjoler Fleur Jaeggy og Virginia Woolf skriver jenteromshorror. Fiksjonen deres kretser om kompliserte venninneforhold og uvirksomhet – og gir et bilde av kostskolelivet som fanger og frastøter.
Har modernismen et kvinneproblem? Fortsatt kan det synes som formidlinga av modernismen er dominert av menn. Vi har tatt kontakt med professorene Anne Birgitte Rønning og Tone Selboe for å nøste i den tydelig kjønnede modernismen.
Er tiden moden for en modernistisk revival? Modernismens læresetninger fikk mange konsekvenser både for hvordan litteratur ble skrevet, og for hvordan den ble lest og studert. Men hvordan ser det ut i dag?
Dublin, Hadeland, Andeby, Joyce På Hadeland sitter Leif Høghaug og oversetter James Joyces Finnegans Wake til et lekent kaos av norsk språk. Vi snakker om landskap, latter, drømmer og tullefinsk i et forsøk på å sirkle inn hva han faktisk driver med.
Hvorfor er jeg så fortvilet? Jonas svarer på ofte stilte spørsmål. Dette er siste tekst i denne spalten, som herved avsluttes. Send spørsmålene du ikke fikk stilt, lykkeønskninger, trusler og takksigelser til hansenmeyer@hotmail.com.
Kraften fra fortiden Pier Paolo Pasolinis filmproduksjon er ujevn. Når han fremdeles, hundre år etter sin fødsel, dyrkes som en av de store auteurene, skyldes det poeten Pasolini.
På kino med Borges Den unge Jorge Luis Borges var mye på kino. I filmverdenen fant han grep som kom til å utvide litteraturen.
Dette å røre slik ved kvarandre Jon Fosses gjendiktning hegner på forbilledlig vis om de kosmiske sprangene i Rilkes Duino-elegiar.
Et oljesmurt alfabet? Oljefondet er verdens største enkeltstående aksjefond. Gjør det at norske statsborgere er innsmurt i et særegent språk for fortid, framtid og velstand?
Jakten på «Det Egentlige» Det som av mange fremheves som Clarice Lispectors hovedverk, fremstår aller mest som en retningsløs vals i modernismens mest fruktesløse blindgater.
Ensom jentes fenomenologi Jenny Hval tar intim-filosofien til scenen og skaper en sanselig, stimulerende eksistensialisme for 2022. Classic Objects er hennes mest organiske album hittil.
Om det skapte, det tapte og farmors øyreflippar «Eg kjem frå eit hav av forteljingar, av iscenesetjingar, av sjølvframstilling og myteskaping», skriv Eli Fossdal Vaage.
Alt flyter Et ungt blikk ser til antikkens filosofi i en lyrisk avhandling om snøskred, hvor sannhet er ustabilt i en evig, foranderlig verden.
Performativ frihet En kvinnes frigjøring kan leses som et kampskrift like deler over litteraturen som over en mors liv.
Always On Den økokritiske sommerlekture består af tre tekster og en tv-serie, der problematiserer tech-industriens fantasi om metaverset.
Lyden av en såkalt mening Lauren Oyler og Patricia Lockwood forsøker å hente ut innhold og mening fra internettkulturen.
Stemmen fra Ingenmannsland Det er forskjell på å være i krig – og at huset ditt tilfeldigvis ligger akkurat der artillerikanonene skyter over hodet ditt fra både den ene og den andre siden. Bare spør den ukrainske birøkteren Sergej Sergejevitj fra romanen Grå bier. Eller forfatteren hans, Andrej Kurkov.
Gjennom kunnskap til skjønnhet Å lese Nils Christian Moe-Repstad er intellektuell lek, men også en øvelse i ydmykhet overfor diktenes kunnskapsvidd.
Reaksjon i poetisk form «Diktsamlingen er én av mange teknologier som poesi kan framtre i. Noen ganger virker det som om vi i Norge glemmer dette» sier Bendik Vada. Sammen med Priya Bains har han tatt initiativ til Rødhvitaksjonen, ei nettside hvor skandinaviske poeter skriver dikt i solidaritet med belarusiske forfattere og andre utsatte skribenter.
Dødelige hierarkier Romandebutant Megha Majumdar aktiviserer leserens sanseapparat i et nådeløst oppgjør med korrupte makteliter.
En eventyrlig jordbruksprotest Med monstertrær og anti-drift forvalter ei jærsk odelsjente jorda si. Men er det bærekraftig?
Spisekunstneren I Karen Blixens «Babettes gjestebud» får asketiske nordlendinger uforvarende briljere i møte med mat og alkohol.
Visnende frø og hard furu En Yngling prøver seg på å dra den sårbare, kåte og lengtende kroppen inn i sentrallyrikken – og inn i egne mytologier.
Underbevisst ubehjelpelighet Med blikk fra psykologien skildrer Kjersti Halvorsen et indre som tyter ut av den polerte overflaten. Det er effektivt, men tidvis overtydelig.
Metaforens vei «Når Carson skriver om Gud, er det utprega trassig, men like fullt fullt av undring», skriver Ulla Svalheim.
Dette må da være en fransk fortellerposisjon, må det ikke? «Det er frekt, fransk, og det brenner fint», skriver Jonas Hansen Meyer.
Forskjellige lyder fra en skadet sjel Jeg-et til Charli XCX i «Track 10» er et slags gjørmete, utflytende, istykkerslått selv, skriver Benjamin Yazdan.
Er Gud tilbake? Kanskje har klimaet for å undersøke trosspørsmål i det supersekulære Skandinavia endret seg. BLA snakker med Tom Egil Hverven, Kari Løvaas og Susanne Wigorts Yngvesson.
Poeten er ingen kriger Kanskje er krig den grensen hvor poeten blir overflødig, spør den belarusiske poeten Kryscina Banduryna, i en samtale om diktatur, krig og litteratur.
Hvor skal min hjelp komme fra? Marilynne Robinsons Gilead-kvartett utforsker troens mest grunnleggende spørsmål gjennom følsomme portretter med bibelsk gjenklang.
Vannet holder byen holder moren holder barnet Johanne Fronth-Nygren debuterer med en løfterik diktsamling om språk, morskap og omsorg. Den holder høyest nivå når den er minst pedagogisk.
Ritualer for en ny virkelighet Nye teknologier og endringer i den politiske subjektiviteten vil nødvendigvis også endre litteraturen. Men hvordan vil fremtidens poesi se ut? Kanskje danskene har svaret.
Varierende gjennom tyngdekraften Gravitasjonsloven er kanskje absolutt, men det samme kan ikke sies om kvaliteten i "En strek gjennom tyngdekraften". Tekstene som utgjør science fiction-antologien varierer fra umåtelig uinteressante til svært tankevekkende.
Tro for de troløse, renselse for de rastløse Er det noe med ikke-stedene – hos Amy Hempel, hos Tracey Emin, hos J. G. Ballard – som gir plass til det opphøyde?
Slik bærer vi byens forbindelser i hjertet Tor Eystein Øverås vandrer og samtaler med gjenreiste byer i et essay som peker ut hva som gjør steder både levelige og levende.
Tid for langsomhet Kari Løvaas tenker høyt, bredt og tidvis litt sprikende om menneskets verdighet. Det er i tenkningen om de aller tyngste temaene at disse essayene står sterkest på egne bein.
De åpne dørers poetikk - eller regler og negativitet «Presensformen i jeg-drakt skisserer språkets bedrøvelige begrensninger i tid, sted og rom, det flateste av det flate. Det er dette som gjør det så umulig å skrive, men det er også dette som gjør det verdt det», skriver Victoria Kielland.
Stråmannsdebatter Jeg kan gjerne figurere som stråmann i Bains’ kritikk av kritikere, men da vil jeg gjerne vite om det, skriver Johannes Grytnes.
Går straumen? Ruslands ubegribelige – og utilgivelige – invasion af Ukraine har tydeliggjort det energiproblem som klimaforskere og -aktivister har råbt op om i årtier.
