Hvorfor leser ikke de unge bøker? Metakritikk. Det er dystre tider for litteraturen. Leselysten blant de unge er i tilbakegang. Søkertallene til lærerutdanningene er historisk lav. Barn og unge bruker det meste av tiden sin på skjerm, men ikke for å lese e-bøker eller aviser. Hva kan gjøres? Trenger vi å bekymre oss? Kan vi ikke bare feire den nye multimediale virkeligheten etter devisen «If you can’t beat them, join them»?
Rekviem til en fabrikkert drøm Entusiastiske essays. Slovakia? Endelig et påskudd til å skrive om Songs for Drella, Lou Reed og John Cales mesterlige konseptalbum om Andy Warhol, mannen som brakte dem sammen igjen.
På vei mot sentrum Reiseessay. Hva er slovakisk litteratur? Femti prosent av BLA-redaksjonen dro til Bratislava for å komme nærmere et svar på et umulig spørsmål.
Livet overskrider virkeligheten Essay. Pavel Vilikovskýs særegne monologiske roman utforsker hvordan sannhet, seksualitet og nasjonal identitet er ustabile størrelser.
Magisk måne 1967 / Forberedelser til oppskytningen av Apollo 11 Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling. Denne månedens poet er Tone Hødnebø.
Maskinen fra Slovakia Intervju. Zuzanah Husárová har skapt en digital prisbelønt poet. Hun er mer bekymret for tech-selskapenes kunstig intelligens-våpenkappløp enn litteraturens stilling i den digitale tidsalderen.
Langdistanseforfatterens ensomhet Kritikk. Med et svartsyn forstoppet av mildhet myste den yngre Houellebecq gjennom tidas røykslør, og foregrep både seg selv og den virkeligheten vi lever i – eller kanskje han heller har bevist sin hånd i det hele?
Som et speil der vi ser oss selv Kritikk. Med Porn: An Oral History (2023) inviterer Polly Barton til samtaler om nytelse, makt og avmakt.
Menneskenes bok Kritikk. Leslie Kaplans tredje bok på norsk er skrevet i et knapt og særegent språk, men er ikke like umiddelbart tilgjengelig som forgjengerne.
Trass, fantasi og politikk – mot en ny litteratur? Reportasje. Finnes det en poetikk i denne salen? Tre yngre forfattere snakker om hvorfor og hvordan skrive på 2020-tallet.
Minnets venteværelse Essay. I Tom McCarthys roman Satin Island blir håpløst hverdagslige fenomener som bufring og buksepress til tidsåndens myter og metaforer.
Kapitalismen som estetisk objekt, eller: om det sublime Essay. At kritikken innhentes og gjøres til et redskap for å bevare status quo, må kanskje kunne sies å være det eldste trikset i makthavernes bok.
Til Jean-Pierre Léauds bilde Entusiastiske essays. Skuespilleren Jean-Pierre Léaud, skriver Benjamin Yazdan, er en brobygger mellom Truffaut og Godard, som til sammen dannet den franske nybølgens politiske og estetiske janusansikt.
Naturen svarer Intervju. Synnøve Persen har håp for den nye generasjonen av samiske og kvenske forfattere, men mener at den norske offentligheten fortsatt har en jobb å gjøre, både i møte med naturødeleggelser og kunstnerisk mangfold.
Om tomme menn og hvitkalkede gravstener Respons. Store deler av Conrads forfatterskap befatter seg med hvordan et menneskes idealer og moralforestillinger brister når det står alene og stilles overfor verdens knugende likegyldighet, skriver Ottar Gadeholt.
Lese filmen, se teksten Kritikk. Spørsmålet om mediets grenser og karakteristikker blir akutte når Duras’ filmmanus til Hiroshima Mon Amour nå utgis på norsk for første gang.
«Det er helt likegyldig hvordan man er, så lenge man ikke kan være som man vil.» Kritikk. Sofie Ramm kaster silkehanskene i Arild Vanges siste roman av viltvoksende kvinnestemmer.
Fare til fjells Kritikk. Hovedkarakterene i Ole-Petter Arnebergs Hyttebok og Guri Sørumgård Botheims Høgfjellsmeldinga er begge villige til å gå langt i kampen for naturen, men romanene serverer to ganske ulike syn på hvorvidt norsk hytte- og friluftsliv er iboende naturbevisst.
Når fantasien tar overhånd Kritikk. Ødegaards modige debut avslører sjalusiens stygge ansikt, men blir for avslappa i formen.
Myttji lys og myttji varme Essay. Med sol og flamme som bærende motiver diskuterer to nylig utgitte bøker klima, økonomi og vold.
Litteraturens nei, Kapitalens ja Debatt. Kjære Grytnes, Helmich Pedersen og Teistung, er det nå vi tar oss sjøl på fersk gjerning? Er det nå vi med egne øyne har sett oss sjøl idet vi mister oss sjøl? spør Jonas Hansen Meyer
Uønsket litteratur? Metakritikk. Kan vi kvitte oss med ideologisk forargerlig litteratur ved hjelp av strategiske revisjoner? Bør vi bruke tid på litteratur som inneholder «grums»? Er det fremdeles mulig å la seg oppildne av den antikapitalistiske energien i Dag Solstads 1970-tallsromaner?
Hvis en lesende en lørdag Entusiastiske essays. Det er lørdag, og du er tung i hodet. Men du har vært heldig...
Ordløs korrespondanse Essay. Med et eksperimentelt samspill av det verbale og det visuelle, belyser Chantal Akerman kompliserte morsbånd, taushetsbelagte temaer og ubevisste steder.
Hull og kopier Essay. Aslak Gurholt skriver om tredimensjonalitet, tilfeldigheter og tidlig konseptualisering av tekst.
Hånden som bestemmer resultatet Reportasje. Fra kvinnekropp til elefanter i rommet – fire av BLAs forsideillustratører lager svært forskjellige tegninger. Men alle slår et slag for enkelhet og lek.
Fra innpakningspapir til utstilling Intervju. 63 illustrerte forsider av BLA blir til en utstilling! BLA-redaktørene har tatt en prat med designer Martin Asbjørnsen om arbeidsprosessen, avispapirets flyktighet og vilkårene for å drive med illustrasjon og formgiving i kultursektoren.
I kirsebærsørpa Kritikk. Ein roman om ein ung sexarbeidar kunne lett ha blitt voyeuristisk. Men i Nattvesener teikner Leila Mottley opp eit empatisk og språkleg elegant portrett av ei utsett jente.
Tegning, form og farge Kritikk. Marte Huke skriver flott om sted, skapelse og sinn, men det kunne gjerne stormet litt mer.
Stillhet, skjønnhet, sang Kritikk. Kiøsterud engasjerer i forsøket på å skrive frem en forståelse av skjønnhet og historiefortelling som ikke har sentrum i mennesket selv.
En flanør krysser Majorstuakrysset Kritikk. Personskildringene er bærebjelken i Lina Ashiem Briedabliks debutroman.
De jævla russerne Innfall. Tykke russiske bind har fått stå og briske seg breirygget i hyllene, og gjerne blokkert sikten til andre lands bøker. Men deres tid er forbi, for en stund, skriver Eirik S. Røkkum
Why I Write Poetikk. Du kan lage et bilde uten noe i, eller et stykke musikk som er stille, men det er ekstremt vanskelig å skrive en tekst uten tekst, skriver Kim Hiorthøy.
RED HIGHLIGHTS Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling. Månedens forfatter er Morten Langeland.
Tabloid energi Intervju. Årets litteraturkritiker er optimist på kritikkens vegne, så lenge anmelderne klarer å huske på hvem de skriver for.
Jeg har et bilde av Maria Callas på netthinnen Essay. John Cage, Anne Carson og Susan Sontag skriver alle om lyd, stillhet og stemmedrama som noe vekselvis innbydende, forlokkende og grusomt.
Hinsides ordene Entusiastiske essays. To bøker fra to forskjellige århundrer sender karakterene sine ut på konsert og inn i en endeløs nostalgi.
Lidenskapens musikk Essay. Tolstojs Kreutzersonaten er en brennende advarsel mot usedelighet i liv og kunst.
Farens ramme – cornice del padre Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling.
Dans til rytmikken Reportasje. Hva er egentlig rytme? Hvordan henger språkets musikalitet sammen med alle de andre rytmene vi omgås? Finnes det et sosialt og politisk element i et velkomponert vers? BLA har tatt en prat med to taktfulle menn for å komme nærmere et – eller flere – svar.
Den tradisjonsbevisste raddisen Intervju. «Dylan nekter å fire på retten til å gå sine egne veier, både musisk og sanglyrisk», sier Gisle Selnes, en av to redaktører bak antologien Den radikale Bob Dylan.
Både vinter og vår? Skal det gå? Kritikk. Årstidene i japansk haiku er en lærerik og utfordrende antologi som gjerne kunne vært skrudd til et lite ekstra knepp.
Livet lever ikke Kritikk. Den amerikanske sosiologen Dylan Riley skriver frem inntrengende øyeblikksbilder fra en forvirret samtid.
Ulv, ulv Kritikk. Med glupsk appetitt tar Ida Gilbert for seg av norske stereotypier, men ulet bryter ikke lydmuren.
Vekta av vatn Kritikk. Fossefallmesteren er ei åtvaring om ei framtid som er nærare enn vi kanskje trur.
«Spiller det noen rolle hva vi kaller dem vi elsker?» Kritikk. Lene Berg utforsker sin kompliserte farsarv med en fryktløs stødighet.
Sløyfer av lys og lyd Kritikk. Hvordan skriver man om musikk uten å gjøre den mindre? Skriveøvelser og erfaringer fra en mislykket musiker, muligens musikkjournalist.
Om undergangen Essay. Tore Renberg har lest intervjuet vårt om litteraturens slutt, og svarer med et forsvar for lidelse, krise og litteraturens fortsettelse.
Conrads gjenferd Essay. Tidsåndens tåke ligger tett over Themsen og kolonialismens stråmenn. En personlig hilsen fra forfatteren av Lumholtz’ gjenferd får Eirik S. Røkkum til å se nærmere på koblingen mellom Joseph Conrad og T.S. Eliot.
Hits, kanon og rettferdighet for Fanny Price Hvor fleksibelt er klassiker-begrepet? BLA setter seg fore å pirke i forholdet mellom varighet, kvalitet og folkelighet.
Afgrunden på Majorstuen Entusiastiske essays. «Ved at bruge historien, skriver Erpenbeck om det menneskelige, om erkendelse og om forsvinding», skriver Trine Ottosen.
En ny litteratur for 2020-tallet? Metakritikk. Litteraturen kan ikke være relevant for samtidens lesere når det ikke finnes tegn til at yngre forfattere vil sprenge feltet og lage en helt ny type litteratur, skriver Frode Helmich Pedersen
Høyrer vatn, men ser det ikkje Essay. Grensa mellom Russland og Finland er eit prisme for å tenke kring språk og ruinar, det menneskelege og det ikkje-menneskelege.
Kunsten å eksplodere Kritikk. Gunnhild Øyehaugs siste essaysamling gjennomsyres av en smertefull erkjennelse av tilværelsens meningsløse tragikk, men viser hvordan vi med litterære redskaper kan forvandle vårt fengsel til en strålende himmel.
Hvordan sprenge et cruiseskip – et seilas i to deler. Andre del Essay. «Et cruiseskip overtaler deg ikke med argumenter», skriver BLAs essayaktivist, «det overtaler deg med croissanter. Og oatmeal cookies».
Lær oss å telle våre dager Kritikk. Med stødig og jordnær poesi viser en overleges diktdebut verdien av erfaring, orden og leikenhet.
Når det er for seint å snu Kritikk. Med Palliasjon skriver debutant Kjersti Bergersen seg inn som en verdig representant i norsk novelletradisjon.
En sønn uten en far Kritikk. Steinar Opstads siste diktsamling skildrer et far-sønn-forhold med et gammeltestamentlig alvor, hvor både sorgen og muligheten som følger etter farens død utforskes med usedvanlig stilistisk sikkerhet og ro.
Menneskers/leseres forskjellighet Poetikk. Anne Oterholm vil skrive romaner som er nødt til å bli lest forskjellig.
Historien på vrangen: intervju med David Diop Intervju. «Jeg oppfatter all historieskriving som en form for fiksjon», sier forfatter og litteraturforsker David Diop.
Georges Perec – den lekne kollektivterapeutiske skriftens verdi Essay. Hvordan kan litteraturen bearbeide traumer og skape tilhørighet? I en intertekstuell og personlig lesning av Georges Perec utforsker Miriam Stendal Boulos den unike sammenkoblingen av det eksperimentelle og det eksistensielle i hans forfatterskap og litterære arv.
– Autonomibegrepet er ikke lenger like relevant Intervju. Litteraturprofessor Sven Anders Johansson mener vi behøver nye verktøy for å forstå vår tids kulturuttrykk.
Eg skriv fordi Norge er verdast minst rasistiske land Poetikk. «Kvar dag tenker eg over at eg ser annleis ut. Kvar einaste dag i over 40 år har eg tenkt at eg ikkje ser norsk ut», skriv Brynjulf Jung Tjønn
Avmaktens ekstase Essay. Under overskriften «Det radikale håpet» utgir H//O//F og Møllebyen litteraturfestival et titalls bøker fra Skandinavia og resten av verden. Hva kan samlesningen av disse bøkene fortelle oss om vår politiske samtid?
Tanke og form Intervju. «Tanken på at det finnes noe annet som eksisterer parallelt med oss, men som vi ikke erkjenner, er utrolig interessant», sier Karl Ove Knausgård. Men han vil ikke prøve å skrive frem skogens bevissthet.
Fordi jeg ikke håper Essay. Hinsides håp og fortvilelse fant T.S. Eliot den vedvarende viljen til å gjenoppstå fra tilværelsens ihjelgnagde beinrester
Rapporter fra sykelighetens interregnum Essay. Hva er rota til problemene vi står overfor, og hvordan kommer vi oss videre? To sentrale tenkere innenfor den kritiske teorien – Nancy Fraser og Vivek Chibber – forsøker å gi oss svaret. Hint: Det har noe med kapitalismen å gjøre. Emil Øversveen
Dylan ser seg tilbake Kritikk. Äntligen! Med sin umiskjennelige prosa byr Bob Dylan på en omfangsrik spilleliste fra den moderne sanghistorien.
Jeg ser og du ser Kritikk. Marie Aubert viser hvor sårt det er at vi alltid vil ha forestillinger om våre nærmeste som ikke går overens med deres selvforståelse.
Oppgjørets time Kritikk. Glenn Bechs Jeg anerkender ikke længere jeres autoritet er et uforskjønnet, uforsonlig og uredd personlig og politisk vitnesbyrd.
Saltstøtten lever Kritikk. Carl Henrik Berges debutroman er oppfinnsom og betydningsfull, til tross for enkelte ruglete partier.
På fremmed grunn Kritikk. Robin Van de Walle har lite nytt å si om kjærlighetssorg i debutromanen Han, solo, men finner en fruktbar åre i sin egen rotløshet.
Året oppsummert Enquete. Hvordan var litteraturåret 2022? Et utvalg av våre skribenter, designer, podcastverter og avgåtte redaktører deler sine beste nyutgitte bøker, leseopplevelser og litterære hendelser.
En søvnig tankestrøm om Jamaica Kincaids Lucy (1990) Entusiastiske essays. «Lucy gir et godt bilde på hvordan fortidens røtter og fastgrodde strukturer fortsetter å virke inn på oss», skriver Jenny Stensland.
Stikkprøver fra nyere science fiction Essay. Rolf Enger har lest tre nyutgitte science fiction-romaner. Hvilke impulser og idéer rører seg i sjangeren i nyere tid? Og hvordan står de seg satt opp mot en klassiker?
«Papir og penn, det er alt forfatteren trenger» Enquete. Vi ba fem forfattere beskrive sine skriverom. Som svar fikk via alt fra kritikk-kritikk til beskrivelse av jenteromshorror.
«Faen meg freidig» Intervju. Erlend O. Nødtvedt og Eirik S. Røkkum diskuterer narrative frirom, litterært tjuveri og «buksvogerteorien». Stemninga er god, helt til Erlend avslører elefanten i rommet, og Eirik må forsvare sin stråmann om norsk samtidspoesi.
Kraften fra fortiden Essay. Pier Paolo Pasolinis filmproduksjon er ujevn. Når han fremdeles, hundre år etter sin fødsel, dyrkes som en av de store auteurene, skyldes det poeten Pasolini.
Spisekunstneren Essay. I Karen Blixens «Babettes gjestebud» får asketiske nordlendinger uforvarende briljere i møte med mat og alkohol.
Visnende frø og hard furu En Yngling prøver seg på å dra den sårbare, kåte og lengtende kroppen inn i sentrallyrikken – og inn i egne mytologier.
Underbevisst ubehjelpelighet Med blikk fra psykologien skildrer Kjersti Halvorsen et indre som tyter ut av den polerte overflaten. Det er effektivt, men tidvis overtydelig.
Metaforens vei «Når Carson skriver om Gud, er det utprega trassig, men like fullt fullt av undring», skriver Ulla Svalheim.
Vannet holder byen holder moren holder barnet Johanne Fronth-Nygren debuterer med en løfterik diktsamling om språk, morskap og omsorg. Den holder høyest nivå når den er minst pedagogisk.
Ritualer for en ny virkelighet Nye teknologier og endringer i den politiske subjektiviteten vil nødvendigvis også endre litteraturen. Men hvordan vil fremtidens poesi se ut? Kanskje danskene har svaret.
Varierende gjennom tyngdekraften Gravitasjonsloven er kanskje absolutt, men det samme kan ikke sies om kvaliteten i "En strek gjennom tyngdekraften". Tekstene som utgjør science fiction-antologien varierer fra umåtelig uinteressante til svært tankevekkende.
Tro for de troløse, renselse for de rastløse Er det noe med ikke-stedene – hos Amy Hempel, hos Tracey Emin, hos J. G. Ballard – som gir plass til det opphøyde?
Slik bærer vi byens forbindelser i hjertet Tor Eystein Øverås vandrer og samtaler med gjenreiste byer i et essay som peker ut hva som gjør steder både levelige og levende.
Tid for langsomhet Kari Løvaas tenker høyt, bredt og tidvis litt sprikende om menneskets verdighet. Det er i tenkningen om de aller tyngste temaene at disse essayene står sterkest på egne bein.
De åpne dørers poetikk - eller regler og negativitet «Presensformen i jeg-drakt skisserer språkets bedrøvelige begrensninger i tid, sted og rom, det flateste av det flate. Det er dette som gjør det så umulig å skrive, men det er også dette som gjør det verdt det», skriver Victoria Kielland.
Stråmannsdebatter Jeg kan gjerne figurere som stråmann i Bains’ kritikk av kritikere, men da vil jeg gjerne vite om det, skriver Johannes Grytnes.
Går straumen? Ruslands ubegribelige – og utilgivelige – invasion af Ukraine har tydeliggjort det energiproblem som klimaforskere og -aktivister har råbt op om i årtier.
