Dublin, Hadeland, Andeby, Joyce På Hadeland sitter Leif Høghaug og oversetter James Joyces Finnegans Wake til et lekent kaos av norsk språk. Vi snakker om landskap, latter, drømmer og tullefinsk i et forsøk på å sirkle inn hva han faktisk driver med.
Har modernismen et kvinneproblem? Fortsatt kan det synes som formidlinga av modernismen er dominert av menn. Vi har tatt kontakt med professorene Anne Birgitte Rønning og Tone Selboe for å nøste i den tydelig kjønnede modernismen.
Er tiden moden for en modernistisk revival? Modernismens læresetninger fikk mange konsekvenser både for hvordan litteratur ble skrevet, og for hvordan den ble lest og studert. Men hvordan ser det ut i dag?
Hva vet anmelderne? De stiller seg til doms over andre skrivende, men på hvilket grunnlag? Synet på hva slags kompetanse kritikerne trenger er i endring.
I anledning glemselen av Dag Solstad Ved Dag Solstads 80-årsjubileum sa ingen noe substansielt om forfatterskapet. Men hva er det som gjør Solstad så god?
Hvorfor er jeg så fortvilet? Jonas svarer på ofte stilte spørsmål. Dette er siste tekst i denne spalten, som herved avsluttes. Send spørsmålene du ikke fikk stilt, lykkeønskninger, trusler og takksigelser til hansenmeyer@hotmail.com.
Kraften fra fortiden Pier Paolo Pasolinis filmproduksjon er ujevn. Når han fremdeles, hundre år etter sin fødsel, dyrkes som en av de store auteurene, skyldes det poeten Pasolini.
På kino med Borges Den unge Jorge Luis Borges var mye på kino. I filmverdenen fant han grep som kom til å utvide litteraturen.
Dette å røre slik ved kvarandre Jon Fosses gjendiktning hegner på forbilledlig vis om de kosmiske sprangene i Rilkes Duino-elegiar.
Et oljesmurt alfabet? Oljefondet er verdens største enkeltstående aksjefond. Gjør det at norske statsborgere er innsmurt i et særegent språk for fortid, framtid og velstand?
Jakten på «Det Egentlige» Det som av mange fremheves som Clarice Lispectors hovedverk, fremstår aller mest som en retningsløs vals i modernismens mest fruktesløse blindgater.
Ensom jentes fenomenologi Jenny Hval tar intim-filosofien til scenen og skaper en sanselig, stimulerende eksistensialisme for 2022. Classic Objects er hennes mest organiske album hittil.
Om det skapte, det tapte og farmors øyreflippar «Eg kjem frå eit hav av forteljingar, av iscenesetjingar, av sjølvframstilling og myteskaping», skriv Eli Fossdal Vaage.
Alt flyter Et ungt blikk ser til antikkens filosofi i en lyrisk avhandling om snøskred, hvor sannhet er ustabilt i en evig, foranderlig verden.
Performativ frihet En kvinnes frigjøring kan leses som et kampskrift like deler over litteraturen som over en mors liv.
Always On Den økokritiske sommerlekture består af tre tekster og en tv-serie, der problematiserer tech-industriens fantasi om metaverset.
Lyden av en såkalt mening Lauren Oyler og Patricia Lockwood forsøker å hente ut innhold og mening fra internettkulturen.
Stemmen fra Ingenmannsland Det er forskjell på å være i krig – og at huset ditt tilfeldigvis ligger akkurat der artillerikanonene skyter over hodet ditt fra både den ene og den andre siden. Bare spør den ukrainske birøkteren Sergej Sergejevitj fra romanen Grå bier. Eller forfatteren hans, Andrej Kurkov.
Gjennom kunnskap til skjønnhet Å lese Nils Christian Moe-Repstad er intellektuell lek, men også en øvelse i ydmykhet overfor diktenes kunnskapsvidd.
Reaksjon i poetisk form «Diktsamlingen er én av mange teknologier som poesi kan framtre i. Noen ganger virker det som om vi i Norge glemmer dette» sier Bendik Vada. Sammen med Priya Bains har han tatt initiativ til Rødhvitaksjonen, ei nettside hvor skandinaviske poeter skriver dikt i solidaritet med belarusiske forfattere og andre utsatte skribenter.
Dødelige hierarkier Romandebutant Megha Majumdar aktiviserer leserens sanseapparat i et nådeløst oppgjør med korrupte makteliter.
En eventyrlig jordbruksprotest Med monstertrær og anti-drift forvalter ei jærsk odelsjente jorda si. Men er det bærekraftig?
Spisekunstneren I Karen Blixens «Babettes gjestebud» får asketiske nordlendinger uforvarende briljere i møte med mat og alkohol.
Visnende frø og hard furu En Yngling prøver seg på å dra den sårbare, kåte og lengtende kroppen inn i sentrallyrikken – og inn i egne mytologier.
Underbevisst ubehjelpelighet Med blikk fra psykologien skildrer Kjersti Halvorsen et indre som tyter ut av den polerte overflaten. Det er effektivt, men tidvis overtydelig.
Metaforens vei «Når Carson skriver om Gud, er det utprega trassig, men like fullt fullt av undring», skriver Ulla Svalheim.
Dette må da være en fransk fortellerposisjon, må det ikke? «Det er frekt, fransk, og det brenner fint», skriver Jonas Hansen Meyer.
Forskjellige lyder fra en skadet sjel Jeg-et til Charli XCX i «Track 10» er et slags gjørmete, utflytende, istykkerslått selv, skriver Benjamin Yazdan.
Er Gud tilbake? Kanskje har klimaet for å undersøke trosspørsmål i det supersekulære Skandinavia endret seg. BLA snakker med Tom Egil Hverven, Kari Løvaas og Susanne Wigorts Yngvesson.
Poeten er ingen kriger Kanskje er krig den grensen hvor poeten blir overflødig, spør den belarusiske poeten Kryscina Banduryna, i en samtale om diktatur, krig og litteratur.
Hvor skal min hjelp komme fra? Marilynne Robinsons Gilead-kvartett utforsker troens mest grunnleggende spørsmål gjennom følsomme portretter med bibelsk gjenklang.
Vannet holder byen holder moren holder barnet Johanne Fronth-Nygren debuterer med en løfterik diktsamling om språk, morskap og omsorg. Den holder høyest nivå når den er minst pedagogisk.
Ritualer for en ny virkelighet Nye teknologier og endringer i den politiske subjektiviteten vil nødvendigvis også endre litteraturen. Men hvordan vil fremtidens poesi se ut? Kanskje danskene har svaret.
Varierende gjennom tyngdekraften Gravitasjonsloven er kanskje absolutt, men det samme kan ikke sies om kvaliteten i "En strek gjennom tyngdekraften". Tekstene som utgjør science fiction-antologien varierer fra umåtelig uinteressante til svært tankevekkende.
Tro for de troløse, renselse for de rastløse Er det noe med ikke-stedene – hos Amy Hempel, hos Tracey Emin, hos J. G. Ballard – som gir plass til det opphøyde?
Slik bærer vi byens forbindelser i hjertet Tor Eystein Øverås vandrer og samtaler med gjenreiste byer i et essay som peker ut hva som gjør steder både levelige og levende.
Tid for langsomhet Kari Løvaas tenker høyt, bredt og tidvis litt sprikende om menneskets verdighet. Det er i tenkningen om de aller tyngste temaene at disse essayene står sterkest på egne bein.
De åpne dørers poetikk - eller regler og negativitet «Presensformen i jeg-drakt skisserer språkets bedrøvelige begrensninger i tid, sted og rom, det flateste av det flate. Det er dette som gjør det så umulig å skrive, men det er også dette som gjør det verdt det», skriver Victoria Kielland.
Stråmannsdebatter Jeg kan gjerne figurere som stråmann i Bains’ kritikk av kritikere, men da vil jeg gjerne vite om det, skriver Johannes Grytnes.
Går straumen? Ruslands ubegribelige – og utilgivelige – invasion af Ukraine har tydeliggjort det energiproblem som klimaforskere og -aktivister har råbt op om i årtier.
Burde Karl Ove Knausgård, dersom han fikk muligheten, reise tilbake i tid og drepe baby Jon Fosse for å øke sine egne sjanser for en gang i fremtiden å kunne vinne Nobelprisen i litteratur? Ville du ha vært villig til å drepe en baby-konkurrent eller baby-kollega for å vinne innflytelse og fordeler, spør lektor Meyer.
Førti års munter irritasjon Årets litteraturkritiker Bjørn Ivar Fyksen er en irritabel, men generøs og munter type. Som kritiker er han ute etter gleden i litteraturen.
En surrealistisk eldrebølge med guddommelig kraft Gamle damer, guddommer og andre rebeller tar kampen mot autoriteter og redder kloden i Leonora Carringtons grenseløse roman.
Å romme det ordløse "Det som går tapt" er øyeåpnende essay om relasjonene mellom mennesker, språk og en natur i total omkalfatring. Kan innsiktene Bernhard Ellefsen tilbyr, bli til kollektiv erkjennelse så raskt som krisetilstanden krever?