Om de uvedkommende: Når steinen skriver Trenger prosakunsten å frigjøre seg fra sin menneskesentriske historie?
Florateknikk og floramagi – om tidens plantesamtaler Det er vår, og den teknovitenskapelige omgangen med vekstene og naturen får sin motvekt i nye former for gjenfortrylling – poesien, så vel som filosofi og eksperimentell forskning.
Norsk litterær taksonomi Hvem er hvem og hva rører seg egentlig i norsk litteratur? BLA gir deg oversikten.
Småbruksdrømmerier Bør vi avkreve presise verdensbeskrivelser fra en Kulturredaktør som vil gjøre en hjemme-hos reportasje med sitt store idol?
Et kontrafaktisk manifest: Romanen som åpner lukkede dører Historien er full av dypt begravde hemmeligheter. Den kontrafaktiske romanen kan være en av nøklene til hvelvet, og alt det usynlige som gjemmer seg der er «det stoff som drømmer veves av».
Stakekrisen: Hvilken herlig idræt skiløpning er! Bak vinteridyllen skjuler det seg en fullskala krig mellom det tradisjonelle og det moderne Norge.
Norsk litteraturs fremste pick-me-girl Sigrid Undset er påståelig, argumenterende og sterk. Noen ganger ramler hun med hodet først, men vi elsker henne likevel.
Natur, revolusjon og frøballer Fukuokas manifest er en hyllest til naturen, en kritikk av vår tro på menneskelig kunnskap og en (åndelig, men jordnær) håndbok for et rikere liv med enklere midler.
Bemerkelsesverdig novelledebut Simen Holm viser at vi er passive vitner i våre egne liv, uansett hvor hardt vi prøver å bryte ut av etablerte mønstre.
Espedals metamorfoser Kritikk. Tomas Espedal skriver villere og friere i sin nyeste utgivelse, som preges av taktskifter og plutselige brudd.
Hvis du ikke kan peke på hvem slekta di er, får du et problem Intervju. Sigbjørn Skåden forteller om mytologi, samisk identitet og å skrive ikke-kriminallitteratur i forbindelse med hans nye roman Planterhaug.
Opphavet er et fremmed sted Gunstein Bakke ønsker å utvikle sitt poetiske språk i sin siste samling, men holder seg samtidig på trygg grunn.
Alkoholens ansikter Essay. I selskap med forfattere som Duras, Hemingway og Bukowski skåler poeten Eirik S. Røkkum for det litterære livet, og lar fylla fare.
GENA Essay. Det er motsetningen mellom det utflytende, kaotiske ved formen – alt det menneskelige rotet, det oppfarende og impulsive – og det gjennomtenkte og skrevne, som gjør filmene til John Cassavetes så dypt fascinerende.
Fra en annen virkelighet Om den norske litterære verden titter ut fra samtidsnavlen, finnes det stor litteratur i vår nære fortid. Hvorfor glemmes poeter som Astrid Tollefsen?
Til litteraturens pris! Metakritikk. «Hvilken nytte har litteraturpriser for den lesende offentligheten?» spør Frode Helmich Pedersen, og drøfter den evig aktuelle striden om litterær kvalitet.
Rusens masker Intervju. Fra opphøyde ideer om overskridelse og nytelse til abscesser og vold, Maria Kjos Fonn vil være så konkret som mulig i skildringene av rusens sammensatte virkelighet.
Med kirka som antagonist Samtale. Om synd, tilgivelse og kjærlighet hos Selma Lagerlöf og Grazia Deledda.
Ungdomsskolen er det eneste sanne sted! Med ironi, innsikt og sårbare detaljer skriver Jonas Hansen Meyer fram en rølpete og nådeløs virkelighet.
Å kjempe mot/med hjertet I sin tredje bok balanserer Ingvild Lothe de ulike uttrykkene i forfatterskapet sitt. Resultatet er en drivende diktsamling om mødre og barn og natur.
Nestorens aporier Å lese Atle Kittangs tekster i 2024 er ikke av historisk interesse. Det er en oppsiktsvekkende tydelig krystallisering av hva litteraturvitenskapen- og kritikken bør være opptatt av.
Ord og stillhet, grenser og muligheter I sin nye roman griper Ali Smith rett inn i spørsmål om hvordan vi strukturerer samfunnet med ord og handling.
Prangende odyssé Roger Lewis’ Erotic Vagrancy: Everything about Richard Burton and Elizabeth Taylor dyrker et høylytt og vulgært uttrykk.
Verkets larm Håvard J. Nilsen skriver ambisiøst om hjembygda og norsk arbeiderhistorie, men romanens struktur står ikke helt støtt.
Uoppriktige essays Med sine essays beviste Wilde at det han mente om god lyrikk også gjelder for god essayistikk: Den er aldri åpenbar.
Den pervo guiden Magnus Helgerud tuller og tøyser med de gamle romerne. Innimellom er det morsomt også. Men for det meste er det bare tull.
En velskreven og herlig uviktig roman Marianne fra topp til tå er full av den litterære ironien som befrir oss fra tilværelsens alvor.
Norge av i går og verden av i morgen Mellom flyplasser: En karrierekvinnes midtlivskrise og spede forsøk på å forstå og lande i språklig egenartet roman.
En perpendikulær flukt mellom drømmer og virkelighet – en samtale med Mircea Cărtărescu Forfattersamtale. Vår utsendte på Louisiana Literature fikk røvet en time ut av timeplanen til muligens Romanias største forfatter, Mircea Cărtărescu. I tillegg til å samtale om hans siste roman i norsk oversettelse, Solenoid, dukker de ned i drømmer, kvantefysikk og Franz Kafkas enestående vei inn i litteraturhistorien.
Virkeligere enn virkelighetslitteraturen Intervju. Arild Vange og Asbjørn Stenmark har gått sammen om å oversette et utvalg av Franz Kafkas tekster i boka Tapte fragmenter. Vi diskuterte forholdet mellom angst og slapstick, hvordan det er å oversette sammen og hvorfor Kafka fortsetter å fascinere 16-åringen i oss.
Reisen uten egenskaper Essay. «Man unnslipper ikke sitt eget liv. Man bare later som noen ganger», skriver Eirin Betten, om en tur til Lofoten som – dessverre – ble akkurat slik hun forestilte seg.
Ingen andre enn deg Entusiastiske essays. Fra én låt i Bob Dylans tidligere uutgitte katalog trekker den britiske forfatteren Geoff Dyer tråder til D.H. Lawrence og Philip Larkin, og nøster samtidig ut Dylans enestående evne til å formidle følelser.
– Ville aldri kasta øl på noen av fri vilje På sida. BLAs vannpistolintervju med ekstralitterære spørsmål stilt til litteraturfolk. Månedens intervjuobjekt er Kamilla Danielsen, forfatter og ufrivillig samfunnsdebattant.
Formødre, fornorskning og fortørnelse Kathrine Nedrejords nye roman skriver samisk kvinnehistorie. Samtidig portretteres fornorskningen med sinne, men ikke uten sårbarhet.
Under mursteinen, romanen! Johan Harstads nye bok er både et kjærlighetsbrev til forstaden og en krigserklæring mot tidsånden, men mest av alt en fantastisk roman.
Kvinner i små, trekkfulle hus Gunnhild Øyehaugs nye roman inviterer leseren inn i et indre rom som er fullt av spøkelser, kjærlighet og metakommentarer. Her kjem sola rører ved det taktile og sære, våre tankespinn og oppheng.
Velbrukte motiver med ny klang Anngjerd Rustand skriver både egenartet og tradisjonstro om en uvirkelig virkelighet.
Kunsten å sjå på stein Essay. Om korleis ei gamal asiatisk kunstform problematiserer motsetnaden mellom kunsten og naturen, og har gjort joggeturane mine meir givande.
Lenge leve lekenheten Hilde Susan Jægtnes fortsetter å være en av våre mest lekne og utforskende forfattere, men er hun likevel for forsiktig?
Self Portrait in a Fake Fur, 2016 Essay. Er dette godt eller dårlig? Slik møtte jeg den britiske kunstneren Chantal Joffe. Ingen anelse om hun var bra, virkelig bra eller fullkomment uinteressant. Ingen forhistorie. Et bilde blant tusen andre i billedstrømmen.
I skyggen av smerten Essay. Hvordan blir et kunstnerskap til? For den meksikanske kunstneren Frida Kahlo skulle en fatal ulykke prege kunstnerksapet, men også hele livet hennes.
Ondskapens fascinasjonskraft Metakritikk. Debatten om Nicolai Frobenius’ seneste roman er typisk for vår tid, der alle parter aksepterer moralens overherredømme også over litteraturen.
Å tenke med seg selv Denne boka gir få forklaringer på hvorfor Peter Wessel Zapffe er blant Norgeshistoriens mest kjente filosofer. Noen systemkritiske ansatser er likevel velkomne.
Cora Sandel som katalysator Den franske forfatteren Didier Blonde setter fiksjon og virkelighet i spill med byen Oslo og nordisk kunst som hovedingredienser.
Vi er jotner nå Andreas Vermehren Holm stryker over gamle boksider for å skrive frem nye dikt, men blir det litteratur av slikt?
Menneskets beste venn En velskrevet debutbok, hvor beskrivelsene av en barndom som samtidig er både normal og unormal, skinner spesielt sterkt.
– Har du blitt gul på fingrene ennå? Intervju. I dagens bokmarked er små aktører helt grunnleggende for at den norske kultur- og litteraturpolitikken skal bli oppfylt, hevder Erlend Wichne, som sammen med en tettknyttet gjeng har oppretta Lo forlag.
Båter og mannfolk Entusiastiske essays. «Historiene som har stått på repeat i bakgrunnen, historier jeg raskt ble nummen for, historien jeg ville vekk fra, treffer annerledes fra disse boksidene», skriver Kristina R. Johnsen, om en ukjent bok av en ukjent mann.
«Enhver burde skrive sine foreldres historie» Even Teistungs debutroman er en nysgerrig og længselsfuld undersøgelse af en families tyske ophav.
Søppeltømming Munir Hachemis debutroman er et sjuskete skuldertrekk av en bok – og en formmessig diagnose av sjeldent format.
Ikke et land for gamle menn Geir Angell Øygarden har skrevet en kvalitetsmessig ujevn og noe fargeløs roman, som likevel kan glimte til med kraftfulle hendelser og levende personskildringer.
Haarnack og de Forfattersamtale. «Selv tror jeg forfatteren er det minst viktige i en bok. Hans og hennes bidrag er beskjedent, nærmest forsvinnende.» Benjamin Yazdan diskuterer fragmenter, pseudonymer og metafysikk med Arve Kleiva.
Springora-revolusjonen – om skam, overgrep og litteraturens makt Essay. Når en roman skildrer hovedpersonens bearbeiding av overgrep, er det ikke selvterapeutisk litteratur, men et felles erkjennelsesrom som kan føre til samfunnsmessige endringer.
Skandalens estetikk Metakritikk. Den romantiske forestillingen om geniet ga næring til forfatteres dyrking av overskridelse og auraen av skandale. På dette området var det ingen som kunne måle seg med den motsetningsfylte dandyen Byron.
Poesi som liturgisk dødsmesse Essay. For å forstå sammenhengen mellom Anne Sextons diktning og selvmord, måtte jeg behandle skrivingen hennes som en form for religiøs praksis.
Skandalens og forsoningens brukthandler Essay. En forgangen naivitet eller en forsettlig bråkebøtte? Den eklektiske poesien til Guillaume Apollinaire forundrer fortsatt med sin grove og vennlige friskhet.
Drømmen om det tredje riket Essay. Fantasier om nazister og det tredje riket er tilbakevendende fenomen i samtidslitteraturen. Hva forteller denne fascinasjonen om oss selv? Og når går skrivingen om krigen over i det skandaløse?
Klagesang fra tomhetens rike Hanne Kolstøs debutroman er en eksistensiell spikersuppe som koker over.
Historiens hjertemuskulatur Fredric Jamesons romanteoretiske ekskurser er kritisk litteraturfilosofi av ypperste merke.
Maggie Nelson vekker meg alltid på nytt Korrespondansene i Like Love: Essays and Conversations tydeliggjør forfatterens evne til å romme uenighet – med seg selv og andre.
Innafor og utafor Gokk Bredt fokus er et forbanna underholdende vitnesbyrd om svunne tider og dårlig litteratursmak.
I'm not half Norawain for nothing Hvordan oversette en drøm? Smakebiten fra Leif Høghaugs Finnegans Wake-oversettelse bærer prov om en bragd i Joyces ånd.
Dei same galningane som før Argentinske Roberto Arlt lar konspiratorar leggje ut om verdsbiletet sitt for open mikrofon.
Trett av å leve, redd for å dø Entusiastiske essays. Da Tolstoj sluttførte Anna Karenina, ble han rammet av en dyp eksistensiell krise. Er selv ønsket om å skape stor kunst i siste instans jag etter vind?
Kva vi bør snakke om når vi snakkar om empati Essay. «Empatiomgrepet», skriv litteraturlærarutdannaren Per Esben Svelstad, «slik det blir nytta på uforpliktande og upresise måtar i litteraturvitskap og -didaktikk, dekkjer ikkje den danninga som ligg i litterær lesing.»
– Jeg lengter etter flere mennesker som snakker sant Intervju. Det handler om å forsøke å berøre i en verden der det er et privilegium å kunne snu seg vekk, sier forfatterne bak ei ny bok om sine erfaringer i Palestina og de greske flyktningleirene.
– Jeg kunne ha konkurrert på nivå med Märtha Louise På sida. BLAs vannpistolintervju med ekstralitterære spørsmål stilt til litteraturfolk. Månedens intervjuobjekt er forfatter Hilde Susan Jægtnes.
Nathalie Sarrautes kreative destruksjon Essay. Sartre beskrev Portrett av en ukjent (1948) som en «anti-roman» hvor romansjangeren ødelegges rett fremfor øynene på leseren. Destruksjonen skaper samtidig noe nytt ved å forskyve romanens tyngdepunkt og avdekke en uutforsket materie i menneskets indre.
Mørk munn Essay. Et dypt følt ingenting: Philip Gustons Cherries (1976), Julia Kristevas Powers of Horror (1982) og Samuel Becketts Not I (1972).
Kroppsløse stemmer Essay. «Noen» snakker og synger til oss. Hva betyr det at vi omringes av datagenererte stemmer?
Belest naivisme og kjærlighet Tor Rivlin har skrevet en bok om James Bond, en ung kunstner på jakt etter seg selv og etter sin elskede Eva. Resultatet er en drivende bok, som også frustrerer.
Som å gjete vinden Fredrik Hagens første prosabok er leken, overnaturlig og numinøs, men også jordnær og familiær.
Mennesket i maskinen Hva kan ny, norsk skjønnlitteratur lære oss om kunstig intelligens som tilbyder av omsorg? Fint lite, viser det seg.
Hele verden finnes utenfor vinduet! Entusiastiske essays. Om vinduer, skrivende fellesskap og å bli oppslukt i poesien til James Schuyler
Stolthet og fattigdom Essay. Hva er det som gjør det radikale kristne fattigdomsidealet så skimrende? Er ikke det å gjøre fattigdom til et ideal en form for livsfornektende koketteri?
Ekfrase Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi en forfatter til å skrive en tekst inspirert av et verk fra museets samling.
Ungdomshelten sett fra over skulderen Essay. Hva er det med Charles Bukowski som får så mange unge menn til å innbilde oss at vi kan og skal bli forfattere etter å ha lest ham?
Til aksjonærene: Inflasjon i avsnitt Negatio Holding. En spalte om kulturell, økonomisk og åndelig kapital.
Finnes det et litterært språk? Metakritikk. Selv om det virker umulig å lage en universell formell for skjønnlitteraturens egenart, betyr ikke det at den ikke finnes – og er verdt å forsvare.
Å (ikke) finne seg selv gjennom språket Mari Nilsen skildrer underkastelsen som overlevelsesstrategi i sin poetiske og underholdende debutbok.
Etter den søte kløe Hedda Robertsens første novellesamling er leken og bejaende, men kvalitetsmessig ujevn.
Værensfilosofens nøling foran jukeboxen I to skandinaviske oversettelser fra 2023 får Peter Handke den eldre overtaket.
Ekfrase av Agnar Lirhus Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi en forfatter til å skrive en tekst inspirert av et verk fra museets samling.
Game over Entusiastiske essays. Endelig har det kommet en moderne spilleroman som innfrir! Gabrielle Zevins roman I morgen og i morgen og i morgen (2022) leverer, enten man er en lidenskapelig gamer, eller aldri har vært i nærheten av dataspill.
Alvorets komiske fundament Intervju. Farfaren til årets kritiker var en prest som sørget for at folk nesten lo seg i hjel. Selv mener hun at humor og lek er grunnleggende for kunstens og kritikkens frihet.
Life is large, large! Essay. Rosemary Tonks skrev fra innsiden av Swinging Londons bohemkretser, før hun brant sine egne bøker og forsvant.
Svar skyldig Isakstuen tar spørsmålet «hvor er Albert Åbergs mamma?» på alvor, med et ironiserende glimt i øyet. Resultatet er en filleristende tematisering av fravær, både av mor og av tilstrekkelige svar.
Flyveblader til sjelen Essay. Om Ernst Ernsts oversettelse av Gustav Haarnacks Livet på landet (2005).
Ikke solen, men en brann Andromeda dreier seg, kunne man si, om forbudt nostalgi. Selv hevder den at all nostalgi er blitt forbudt.
En varig ladning Med sine smakfullt svermeriske dikt overbeviser Erlend Skjetne som en jorda og inspirert poet.
Ganglag til besvær Den nye gjendiktningen av Emily Dickinson er utvilsomt imponerende, men er den god?
Poetens alvor og humor Anna With skiller seg ut fra flertallet av våre lyrikkdebutanter, og viser seg som en leken og kompetent poet i sin debutsamling.
Poeten som svamp i verden Intervju. Fra debuten Æ æ å i 2012 til fjorårets Til mote, har Morten Langeland stadig evnet å fornye seg, alltid med dype trekk fra tidsåndens pipe. I slutten av januar pratet vi i fire timer om å finne poesiens drivstoff, potensialet i trivielle ting og hvorfor man ikke kan unngå å forholde seg til mote.
Det blå kjøkken Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi en forfatter til å skrive en tekst inspirert av et verk fra museets samling.
Skriv deg fri! Skisse til en poetisk atferdsterapi Entusiastiske essays. Hva betyr det egentlig å «gå dit det brenner»? Forfatter Kenneth Moe deler sin metode for å stå i motstanden og dyrke fram fruktbare ideer i skrive- og livskunsten.
Lysets og mørkets dikt Dikt. Nyskrevet poesi fra ni skandinaviske poeter, med utgangspunkt i en statsleders tweet.
Den unge NPCens lidelser Olav Fangels oppfinnsomme og vinglete debutroman om selvbildet til generasjonen som vokser opp på internett, holdes oppe av et empatisk, humoristisk og overskuddspreget språk.
Elegi over økonomien Det går en tydelig rød tråd gjennom Martin Svedmans to diktsamlinger så langt, men Finans er mer forglemmelig enn debuten.
Mitt briljante livsvitne Beatrice Salvioni skriver om forelskelsen mellom to jenter i sin velkomponerte debutroman. Men hva kan forlagets markedsføring avsløre om hvordan fortellinger om ukonvensjonell kjærlighet leses?
Romanen som bekjennelse Romanen er ikke en gitt form, men en litterær sjanger som stadig er i bevegelse. Med dette utgangspunktet skriver Glenn Bech om selvmord og oppløsning.
I øyeblikkets fødsel Essay. Hatet mot hjemlandet førte D.H. Lawrence ut i eksil. De stadige hamskiftene han gikk gjennom på sine reiser, er fortsatt forførende og fortørnende.
Mitt entusiastiske essay må handle om fyllepennar Entusiastisk essay. «Eg blei ramma av ein slags perfekt storm av oppdagartrong, samlemani og varefetisjering» skriv Martin Ingebrigtsen om sitt forhald til fyllepennar. Kva har dei å si for poesien?
– Vi tar gjerne for gitt at loven er skriftlig Intervju. Magnus Lagabøtes landslov stilles nå ut på Nasjonalbiblioteket i en storslagen jubileumsmarkering. Som et juridisk og språklig dokument markerer den et historisk vendepunkt.
Den store norske forfatterkrangelen Metakritikk. Er det gitt at de beste forfatterne også er best skikket til å bedømme litterær kvalitet hos andre? Og hva er egentlig en forfatter?
Kartets lengsel Essay. «Det er noko naivt ved atlaset», skriv Ingvill Kjærstein. «Det bryter ned stadene vi menneska bur til det fundamentale». Men kva er eigentleg dét?
Ville dyrs visdom Essay. Blant kattens fremste egenskaper er hvor lite imponert den er. Egenrådig, men også hengiven.
Dyrene, moderniteten og norsk massevold Essay. Vår tids mekaniske massedrap av dyr i havet og på land ligner scener fra middelalderske forestillinger av helvete. Den eneste grunnen til at det er å holde ut, er at vi gjemmer volden bort. Men noen bøker vil det annerledes.
Kapitalens optikk Entusiastiske essays. Matias Faldbakkens romaner er usedvanlig fleksible idéarenaer for granskning av kapitalens spetakkel.
Dyretid i samtidslitteraturen Reportasje. Tankene til en hund, en sjøku-protagonist og brølende elefanter i en essaysamling. Hvordan og hvorfor skrive (som) et dyr? – Vi trenger å tøye empatimuskelen vår og leve oss inn i andres erfaringer, mener forfatter.
Løveidsk om dikterdronningen Sylvia Plath Jeg er SYLv er et energirikt møte mellom Sylvia Plath og dramatiker Cecilie Løveid, og et svært lesverdig skuespill i bokform.
På poesiens og kjærlighetens topp Lidelse blir lidenskapelig hos sentrallyrikkens overkvinne i ny, norsk språkdrakt.
Under selve huden Som en matrjoska er Anne-Maren Hammerbecks debut en opphavshistorie som åpner seg innover til tomrom og gjentakelse.
Mørkets og morgengryets muse Entusiastiske essays. Sofia Coppola er jenterommets regissør. Med Priscilla har hun skapt et nedtonet portrett av Elvis og Priscilla Presleys liv i Memphis.
Skriverselvet – et introspektivt eksperiment Essay. I en tid da pronomener blir problematisert i offentligheten av den ene eller den andre siden av kulturkampen, har vi fortsatt for vane å si «jeg» som om det var en selvfølge.
Erindringens klangfarge Essay. Om det ulikt like i Bruno Schulz' Kanelbutikkane (1933) og Walter Benjamins Barndom i Berlin (1933–1938).
Litteratur og propaganda i forargelsens tid Metakritikk. Vi har havnet i en ganske ekstrem form for ideologisk konformisme, som blir håndhevet ikke primært av politikere, men av norske kommentatorer og intellektuelle.
Blodhesten Essay. Hva hendte egentlig mellom Gerd og guden Frøy? Tusen år etter Skirnesmål forsøker Gerður Kristnýs langdikt å besvare etterlatte spørsmål fra Den eldre Edda.
Med lyset som ledetråd Essay. Ved å løfte de hverdagslige menneskene og livene frem i lyset, maler Cora Sandel og Harriet Backer frem en stadig gjenkjennelig fortid.
Sentrum i en sirkumpolar verden Intervju. Ordkalotten ble nylig avholdt i Tromsø, og hovedforfatterne på festivalprogrammet var Herbjørg Wassmo og Sissel Solbjørg Bjugn. Vi tok en prat med Morten Wintervold om den mindre kjente av de to, som han omtaler som en portåpner for en ny nordnorsk kanon.
BLA oppsummerer litteraturåret 2023 Enquete. BLA er ingenting uten våre skribenter, litteratur eller tiden som går. Derfor ba vi en bidragsyter fra hver av årets ti aviser besvare tre spørsmål om bokåret: Hva var årets leseopplevelse? Hvilken litterær begivenhet fra 2023 er den mest minneverdige? Ikke lov å nevne Jon Fosse! Og: Hva er din mest vågale spådom for litteraturåret 2024?
se for deg Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi en forfatter til å skrive en tekst inspirert av et verk fra museets samling.
Med kjærlig hilsen Ærlighet varer lengst, og ærligst av dem alle er Virginie Despentes. Energien og innlevelsen i hennes nyoversatte roman åpner for å spørre om ikke hun er bedre enn sin franske kollega Houellebecq.
Det nakne (super)egoet Med psykoanalytisk punchline-slapstick-humor lærer Ulf Karl Olov Nilsson oss å mistro språket og identiteten vi bygger det på.
Av verden Gjennom å utforske det organiske finner Silje Linge Haaland slektskap og trøst i verdens ødeleggelse og gjenskapelse.
Gjennom tennene I si første utgiving på norsk teiknar Viola Di Grado eit sanseleg portrett av sorg, sjølvhat og Shanghai.
For mye ved på bålet Eirik Røkkums Grisens år er en burlesk og høyst sprikende samtidskarikatur av det velstandsdyrkende Vesten.
Løs kanon Debatt. Det fremstår som et åpent spørsmål hva Klassekampens kanon-jury mener med «sterk virkningshistorie», skriver Mazdak Shafeiean.
Fra de skitneste sportshallene i Paris til tennisens katedral Entusiastiske essays. Mens fribryting iscenesetter skjebnen som regissert, viser tennis appellen i tilfeldighetens skjønnhet.
Ære blant tryneprylere Essay. Er boksing en barbarisk sport? Joyce Carol Oates kompliserer spørsmålet og retter speilet tilbake mot oss, sivilisasjonen.
Barbent på linoleum Essay. Hvorfor har ballerinaen blitt kilde til så makabre fantasier? Annie-B Parson, Marguerite Duras, Alfred Döblin og Frank Wedekind skriver om dans og koreografi, med vidt ulike uttrykk.
Rapport fra den litterære speilsalen Reiseessay. Med They Live-solbrillene på dro BLAs omreisende journalist på litteraturfestival for å se om det finnes noe bak de teatralske maskene.
Stammerop Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi en forfatter til å skrive en tekst inspirert av et verkt fra museets samling.
Ansiktet i glasskulen Mona Høvring fornyer sin særegne stemme i Himlene glitrer. Aller best er samlingen når den makter å skrive frem nye måter å forene det mytiske og det humanistiske på.
Verden, ifølge George Saunders George Saunders returnerer til novellesjangeren etter ti år, med en rikholdig, variert og mer eksplisitt politisk samling enn tidligere.
Tankens levemåte Stian Grøgaards posthume Romantiske essays er ren kjærlighet til den estetiske tenkningen.
Kritikerens mange ansikter Intervju. I sin nye bok slår Eirik Vassenden et slag for maskespillets og smaksdommens betydning for den offentlige samtalen.
Den endeløse fortellingen om Zidane Essay. Den sjokkerende karriereavslutningen til et hyllet fotballikon blir et bilde på rasismens uløselighet i Claudia Rankines Citizen.
Checkout 19 – om kunstig og naturlig intelligens Essay. Forfatteren er på ingen måte død, og det biografiske er like viktig nå som det noensinne har vært.
– Plutselig er apokalypse-visjonene her Reportasje. Mennesker som vil være roboter, tenkende maskiner og grønt tekno-tyranni. Science fiction i norsk samtidslitteratur blomstrer, og den røper en pessimistisk holdning til verden, mener forfattere og forskere.
– Jeg har ødelagt forfatterskapet mitt Intervju. Thure Erik Lunds nyeste roman Vertebrae kalles science fiction av kritikere. Selv vil forfatteren fjerne stempelet fra boka.
Kosmisk ensomhet, kunstig liv Bokessay. Sexdukken Dolly trer inn som ekteskapets tredje part i Rachel Ingalls’ «In the Act». I No Love Lost: The Selected Novellas of Rachel Ingalls (2023) skriver hun om monstre, mennesker og maskiner.
Minnetydning Vigdis Hjorth fortsetter å utforske hukommelsens betydning i årets roman. Prosaen er som forventet vellykket, men Hjorth burde ha beveget seg lenger ut i det essayistiske i denne psykoanalytiske utforskningen.
En stjerne i natten Gjennom en satanisk kavalkade på vers og prosa skriver Asta Olivia Nordenhof et usedvanlig sterkt manifest for kjærlighetens revolusjonære kraft.
Å glemme sin sønn Med varme og dybde skildrer Martin Ernstsen alderdom, Alzheimers og det komplekse forholdet mellom far og sønn.
Rastløs runking Taper er en energisk og eksplisitt debutroman, som lider under sin egen køddete tone.
Rød fløyel Essay. Kan vi tenke på divaen – med sin lengsel etter lettelse og hang til å skape blikkfang – som et prisme for å forstå kulturen vi lever i, eller i det minste deler av den?
Drit, drit på veggen der Bokessay. Ian Penmans Fassbinder: Thousands of Mirrors er tidvis en First Price-versjon av Walter Benjamins Passasjeverket
Å skrive i tid og rytme Entusiastisk essay. Blir det litterær magi av å stå opp på samme tidspunkt hver natt i en måned for å skrive?
Det ulitterære teateret Metakritikk. Hvis teateret igjen skal få en sentral rolle i kulturen, må det ta den litterære arven på alvor – og ikke falle hen til fiffige påfunn, show og etteraping av underholdningsindustriens virkemidler.
Rike og kunstnarlege rom Respons. Det vi lagar er teater – på teateret sine premissar, skriv DNS' teatersjef Solrun Toft Iversen.
Teaterets krise Respons. Hvis norsk teater skal komme seg ut av uføret, må første skritt bestå i å innse at noe er galt
Teateret som selvstendig kunstform Respons. Scenekunsten er ikke litteraturens underordnede, men dens likestilte søster.
Å svelge villig vekk Essay. Kunsten er konkret, og det er derfor vi må inn i den med kroppen, skriver Jon Refsdal Moe.
Mellom struktur og kaos Aktueltintervju. Det Norske Teatret har starta ein innsamlingsaksjon for å betra økonomien. Teatersjef Erik Ulfsby meiner kulturlivet må styrkast, men har håp for framtida til scenekunsten.
Visnende frø og hard furu En Yngling prøver seg på å dra den sårbare, kåte og lengtende kroppen inn i sentrallyrikken – og inn i egne mytologier.
Underbevisst ubehjelpelighet Med blikk fra psykologien skildrer Kjersti Halvorsen et indre som tyter ut av den polerte overflaten. Det er effektivt, men tidvis overtydelig.
Metaforens vei «Når Carson skriver om Gud, er det utprega trassig, men like fullt fullt av undring», skriver Ulla Svalheim.
Vannet holder byen holder moren holder barnet Johanne Fronth-Nygren debuterer med en løfterik diktsamling om språk, morskap og omsorg. Den holder høyest nivå når den er minst pedagogisk.
Ritualer for en ny virkelighet Nye teknologier og endringer i den politiske subjektiviteten vil nødvendigvis også endre litteraturen. Men hvordan vil fremtidens poesi se ut? Kanskje danskene har svaret.
Varierende gjennom tyngdekraften Gravitasjonsloven er kanskje absolutt, men det samme kan ikke sies om kvaliteten i "En strek gjennom tyngdekraften". Tekstene som utgjør science fiction-antologien varierer fra umåtelig uinteressante til svært tankevekkende.
Tro for de troløse, renselse for de rastløse Er det noe med ikke-stedene – hos Amy Hempel, hos Tracey Emin, hos J. G. Ballard – som gir plass til det opphøyde?
Slik bærer vi byens forbindelser i hjertet Tor Eystein Øverås vandrer og samtaler med gjenreiste byer i et essay som peker ut hva som gjør steder både levelige og levende.
Tid for langsomhet Kari Løvaas tenker høyt, bredt og tidvis litt sprikende om menneskets verdighet. Det er i tenkningen om de aller tyngste temaene at disse essayene står sterkest på egne bein.
De åpne dørers poetikk - eller regler og negativitet «Presensformen i jeg-drakt skisserer språkets bedrøvelige begrensninger i tid, sted og rom, det flateste av det flate. Det er dette som gjør det så umulig å skrive, men det er også dette som gjør det verdt det», skriver Victoria Kielland.
Stråmannsdebatter Jeg kan gjerne figurere som stråmann i Bains’ kritikk av kritikere, men da vil jeg gjerne vite om det, skriver Johannes Grytnes.
Går straumen? Ruslands ubegribelige – og utilgivelige – invasion af Ukraine har tydeliggjort det energiproblem som klimaforskere og -aktivister har råbt op om i årtier.
