Løs kanon Debatt. Det fremstår som et åpent spørsmål hva Klassekampens kanon-jury mener med «sterk virkningshistorie», skriver Mazdak Shafeiean.
Fra de skitneste sportshallene i Paris til tennisens katedral Entusiastiske essays. Mens fribryting iscenesetter skjebnen som regissert, viser tennis appellen i tilfeldighetens skjønnhet.
Ære blant tryneprylere Essay. Er boksing en barbarisk sport? Joyce Carol Oates kompliserer spørsmålet og retter speilet tilbake mot oss, sivilisasjonen.
Barbent på linoleum Essay. Hvorfor har ballerinaen blitt kilde til så makabre fantasier? Annie-B Parson, Marguerite Duras, Alfred Döblin og Frank Wedekind skriver om dans og koreografi, med vidt ulike uttrykk.
Rapport fra den litterære speilsalen Reiseessay. Med They Live-solbrillene på dro BLAs omreisende journalist på litteraturfestival for å se om det finnes noe bak de teatralske maskene.
Stammerop Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi en forfatter til å skrive en tekst inspirert av et verkt fra museets samling.
Ansiktet i glasskulen Mona Høvring fornyer sin særegne stemme i Himlene glitrer. Aller best er samlingen når den makter å skrive frem nye måter å forene det mytiske og det humanistiske på.
Verden, ifølge George Saunders George Saunders returnerer til novellesjangeren etter ti år, med en rikholdig, variert og mer eksplisitt politisk samling enn tidligere.
Tankens levemåte Stian Grøgaards posthume Romantiske essays er ren kjærlighet til den estetiske tenkningen.
Kritikerens mange ansikter Intervju. I sin nye bok slår Eirik Vassenden et slag for maskespillets og smaksdommens betydning for den offentlige samtalen.
Den endeløse fortellingen om Zidane Essay. Den sjokkerende karriereavslutningen til et hyllet fotballikon blir et bilde på rasismens uløselighet i Claudia Rankines Citizen.
Checkout 19 – om kunstig og naturlig intelligens Essay. Forfatteren er på ingen måte død, og det biografiske er like viktig nå som det noensinne har vært.
– Plutselig er apokalypse-visjonene her Reportasje. Mennesker som vil være roboter, tenkende maskiner og grønt tekno-tyranni. Science fiction i norsk samtidslitteratur blomstrer, og den røper en pessimistisk holdning til verden, mener forfattere og forskere.
– Jeg har ødelagt forfatterskapet mitt Intervju. Thure Erik Lunds nyeste roman Vertebrae kalles science fiction av kritikere. Selv vil forfatteren fjerne stempelet fra boka.
Kosmisk ensomhet, kunstig liv Bokessay. Sexdukken Dolly trer inn som ekteskapets tredje part i Rachel Ingalls’ «In the Act». I No Love Lost: The Selected Novellas of Rachel Ingalls (2023) skriver hun om monstre, mennesker og maskiner.
Minnetydning Vigdis Hjorth fortsetter å utforske hukommelsens betydning i årets roman. Prosaen er som forventet vellykket, men Hjorth burde ha beveget seg lenger ut i det essayistiske i denne psykoanalytiske utforskningen.
En stjerne i natten Gjennom en satanisk kavalkade på vers og prosa skriver Asta Olivia Nordenhof et usedvanlig sterkt manifest for kjærlighetens revolusjonære kraft.
Å glemme sin sønn Med varme og dybde skildrer Martin Ernstsen alderdom, Alzheimers og det komplekse forholdet mellom far og sønn.
Rastløs runking Taper er en energisk og eksplisitt debutroman, som lider under sin egen køddete tone.
Psykedelisk bevissthet Essay. Poenget med lesing er ikke lesing i seg selv, men hvordan dannelse kan være et våpen i kampen om en annen verden.
Ekfrase: Kjersti Bronken Senderud I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi en forfatter til å skrive en tekst inspirert av et verk fra museets samling.
Tind i evig solskin Entusiastiske essays. Universet er stort, observerer forfattaren Erlend Skjetne. Vi toler meir astronomisk poesi.
Til aksjonærene Negation Holding. Prosaistene har lest Duras og Bernhard, og Duras-disiplenes kronglete småstamming og Bernhard-disiplinenes stammende småkrongling, har blitt den nye normalprosaen: Caffè Latte!, skriver Jonas Hansen Meyer
Teknologiske forestillinger Intervju. Litteraturens forhold til godene og farene ved omveltende teknologier, er ikke noe nytt. Det er til og med eldre enn vi kanskje skulle tro.
Rød fløyel Essay. Kan vi tenke på divaen – med sin lengsel etter lettelse og hang til å skape blikkfang – som et prisme for å forstå kulturen vi lever i, eller i det minste deler av den?
Drit, drit på veggen der Bokessay. Ian Penmans Fassbinder: Thousands of Mirrors er tidvis en First Price-versjon av Walter Benjamins Passasjeverket
Å skrive i tid og rytme Entusiastisk essay. Blir det litterær magi av å stå opp på samme tidspunkt hver natt i en måned for å skrive?
Med poesien som ledestjerne Intervju. I over førti år har Cecilie Løveid vært blant Norges mest mangslungne dramatikere. Nå har hun dykket ned i historien om poeten Sylvia Plath.
Det ulitterære teateret Metakritikk. Hvis teateret igjen skal få en sentral rolle i kulturen, må det ta den litterære arven på alvor – og ikke falle hen til fiffige påfunn, show og etteraping av underholdningsindustriens virkemidler.
Rike og kunstnarlege rom Respons. Det vi lagar er teater – på teateret sine premissar, skriv DNS' teatersjef Solrun Toft Iversen.
Teaterets krise Respons. Hvis norsk teater skal komme seg ut av uføret, må første skritt bestå i å innse at noe er galt
Teateret som selvstendig kunstform Respons. Scenekunsten er ikke litteraturens underordnede, men dens likestilte søster.
Å svelge villig vekk Essay. Kunsten er konkret, og det er derfor vi må inn i den med kroppen, skriver Jon Refsdal Moe.
Mellom struktur og kaos Aktueltintervju. Det Norske Teatret har starta ein innsamlingsaksjon for å betra økonomien. Teatersjef Erik Ulfsby meiner kulturlivet må styrkast, men har håp for framtida til scenekunsten.
Hockey, kristendom og døden Kritikk. Hans Christian Grønn har skrevet en klassisk oppvekstskildring fra Lindeberg, ispedd den ikke fullt så klassiske kombinasjonen av hockey, fengselsfugler og kristendom. Vi slipper likevel ikke helt inn i kontrastenes konsekvenser.
Å pynte på virkeligheten Kritikk. Med Festen for Marias smerter tar Lindberg oss med på en eksistensiell oppdagelsesreise
Sannhet og metode Kritikk. Pedro Carmona-Alvarez’ lyriske roman Chiquitita er en vellykket utforskning av hvordan traumer påvirker hukommelse og språk.
Øvelser i å tenke med ømhet Kritikk. Kari Løvaas skriver tankevekkende, empatisk og frustrerende om skaperverkets utstøtte.
Griser, olje og utilstrekkelighet Kritikk. Soga om oss og andre skodespel vitner om et dramatisk forfatterskap i modning.
Kunsten å puste livsgleden inn i språket Forfattersamtale. De siste førti årene har Øyvind Berg skrevet frem et rikt og mangslungent forfatterskap. For poeten, romanforfatteren og gjendikteren selv handler det om å forene østlig og vestlig kanon.
Durabelig, durabelig beibi Essay. I vår kroppsfikserte og sexfikserte drittkultur, hvorfor har vi ingen Rabelais som kan få oss til å le av de drittsekkene vi er?
«Dette er kjærlighet» Essay. En tekanne fra Boozt.com har blitt svaret mitt på hvordan leve, hvordan nyte, hvordan sveve.
Millioner til utlån Reportasje. Er bibliotekene uendelige overflødighetshorn, eller en demokratisk minimumsinnsats?
Det jublende spennet Entusiastiske essays. Entusiasme er grunnstammen i all god litteratur, selv den som syter og sutrer, hevder Audun Magnus Moss.
En verden av mer omtalt hverdag Med sprett og entusiasme tar Ragnhild Brochmann på seg rollen som turguide i våre nære omgivelser, og viser hvordan spørsmål om stygt og pent handler om mer enn smak.
Forutsigbare overskridelser Tidsriktig og pirrende tematikk til tross, denne debutromanen mangler en del i gjennomføringen.
Lite nytt under solen Sarah Selmers siste diktsamling vekker grunnleggende spørsmål om gjenbruk og originalitet.
Blod, Bach og blomster László Krasznahorkai virvler sammen gamle interesser i ny drakt, mer tilgjengelig enn noen gang, men uten å miste seg selv og egen kompromissløshet.
Tjenerinnens beretning Ren er en tragedie og et intenst drama som viser fram avgrunnen mellom herskap og tjener i vår tids Chile.
«Ingen kjærlighet er original» Tone Selboe skriver med stor innlevelse om noen av våre største forfatteres tanker om kjærligheten.
Om det mislykkede Elin Tinholts historisk-biografiske roman tegner opp et levende bilde av malerinnen Asta Nørregaard og hennes manglende annerkjennelse. Men romanen burde trengt lenger inn i de store spørsmålene den tegner opp.
Stjerneskuddets dystre bane V.S. Tideman har skrevet et historisk portrett i en spennende personlig form. Men det feiler i å engasjere.
Et dypdykk i indignasjonens oppvaskvann Forfattersamtale. I hver utgave av BLA gjennom to år kunne leserne møte en rabulerende og matglad oppvaskhjelp. Vi tok en prat om dekadanse, luksus og frihet med mannen som har skjult seg bak pseudonymet «Molte Pluck».
Åpent tak Intervju. Martin M. Sørhaug i House of Foundation tror ikke de kommer til å selge noe særlig mindre av boka til Lirhus, sjøl om forfatteren nå boikotter bokhandelkjedene. Vi tok en prat om forlags- og kulturhusets fundament av frihet, fornøyelse og litt forsakelse.
SYNGENDE KOLBE, ELSKENDE PAR Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling. Månedens forfatter er Erling Kittelsen
Til aksjonærene Negatio Holding. Kapital investert i smerte i kjødet, vokser proporsjonalt i «ånden», skriver Jonas Hansen Meyer.
Hvorfor leser ikke de unge bøker? Metakritikk. Det er dystre tider for litteraturen. Leselysten blant de unge er i tilbakegang. Søkertallene til lærerutdanningene er historisk lav. Barn og unge bruker det meste av tiden sin på skjerm, men ikke for å lese e-bøker eller aviser. Hva kan gjøres? Trenger vi å bekymre oss? Kan vi ikke bare feire den nye multimediale virkeligheten etter devisen «If you can’t beat them, join them»?
Rekviem til en fabrikkert drøm Entusiastiske essays. Slovakia? Endelig et påskudd til å skrive om Songs for Drella, Lou Reed og John Cales mesterlige konseptalbum om Andy Warhol, mannen som brakte dem sammen igjen.
På vei mot sentrum Reiseessay. Hva er slovakisk litteratur? Femti prosent av BLA-redaksjonen dro til Bratislava for å komme nærmere et svar på et umulig spørsmål.
Livet overskrider virkeligheten Essay. Pavel Vilikovskýs særegne monologiske roman utforsker hvordan sannhet, seksualitet og nasjonal identitet er ustabile størrelser.
Magisk måne 1967 / Forberedelser til oppskytningen av Apollo 11 Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling. Denne månedens poet er Tone Hødnebø.
Maskinen fra Slovakia Intervju. Zuzanah Husárová har skapt en digital prisbelønt poet. Hun er mer bekymret for tech-selskapenes kunstig intelligens-våpenkappløp enn litteraturens stilling i den digitale tidsalderen.
Langdistanseforfatterens ensomhet Kritikk. Med et svartsyn forstoppet av mildhet myste den yngre Houellebecq gjennom tidas røykslør, og foregrep både seg selv og den virkeligheten vi lever i – eller kanskje han heller har bevist sin hånd i det hele?
Som et speil der vi ser oss selv Kritikk. Med Porn: An Oral History (2023) inviterer Polly Barton til samtaler om nytelse, makt og avmakt.
Menneskenes bok Kritikk. Leslie Kaplans tredje bok på norsk er skrevet i et knapt og særegent språk, men er ikke like umiddelbart tilgjengelig som forgjengerne.
Trass, fantasi og politikk – mot en ny litteratur? Reportasje. Finnes det en poetikk i denne salen? Tre yngre forfattere snakker om hvorfor og hvordan skrive på 2020-tallet.
Minnets venteværelse Essay. I Tom McCarthys roman Satin Island blir håpløst hverdagslige fenomener som bufring og buksepress til tidsåndens myter og metaforer.
Kapitalismen som estetisk objekt, eller: om det sublime Essay. At kritikken innhentes og gjøres til et redskap for å bevare status quo, må kanskje kunne sies å være det eldste trikset i makthavernes bok.
Til Jean-Pierre Léauds bilde Entusiastiske essays. Skuespilleren Jean-Pierre Léaud, skriver Benjamin Yazdan, er en brobygger mellom Truffaut og Godard, som til sammen dannet den franske nybølgens politiske og estetiske janusansikt.
Naturen svarer Intervju. Synnøve Persen har håp for den nye generasjonen av samiske og kvenske forfattere, men mener at den norske offentligheten fortsatt har en jobb å gjøre, både i møte med naturødeleggelser og kunstnerisk mangfold.
Om tomme menn og hvitkalkede gravstener Respons. Store deler av Conrads forfatterskap befatter seg med hvordan et menneskes idealer og moralforestillinger brister når det står alene og stilles overfor verdens knugende likegyldighet, skriver Ottar Gadeholt.
Lese filmen, se teksten Kritikk. Spørsmålet om mediets grenser og karakteristikker blir akutte når Duras’ filmmanus til Hiroshima Mon Amour nå utgis på norsk for første gang.
«Det er helt likegyldig hvordan man er, så lenge man ikke kan være som man vil.» Kritikk. Sofie Ramm kaster silkehanskene i Arild Vanges siste roman av viltvoksende kvinnestemmer.
Fare til fjells Kritikk. Hovedkarakterene i Ole-Petter Arnebergs Hyttebok og Guri Sørumgård Botheims Høgfjellsmeldinga er begge villige til å gå langt i kampen for naturen, men romanene serverer to ganske ulike syn på hvorvidt norsk hytte- og friluftsliv er iboende naturbevisst.
Når fantasien tar overhånd Kritikk. Ødegaards modige debut avslører sjalusiens stygge ansikt, men blir for avslappa i formen.
Myttji lys og myttji varme Essay. Med sol og flamme som bærende motiver diskuterer to nylig utgitte bøker klima, økonomi og vold.
Litteraturens nei, Kapitalens ja Debatt. Kjære Grytnes, Helmich Pedersen og Teistung, er det nå vi tar oss sjøl på fersk gjerning? Er det nå vi med egne øyne har sett oss sjøl idet vi mister oss sjøl? spør Jonas Hansen Meyer
Uønsket litteratur? Metakritikk. Kan vi kvitte oss med ideologisk forargerlig litteratur ved hjelp av strategiske revisjoner? Bør vi bruke tid på litteratur som inneholder «grums»? Er det fremdeles mulig å la seg oppildne av den antikapitalistiske energien i Dag Solstads 1970-tallsromaner?
Hvis en lesende en lørdag Entusiastiske essays. Det er lørdag, og du er tung i hodet. Men du har vært heldig...
Ordløs korrespondanse Essay. Med et eksperimentelt samspill av det verbale og det visuelle, belyser Chantal Akerman kompliserte morsbånd, taushetsbelagte temaer og ubevisste steder.
Hull og kopier Essay. Aslak Gurholt skriver om tredimensjonalitet, tilfeldigheter og tidlig konseptualisering av tekst.
Hånden som bestemmer resultatet Reportasje. Fra kvinnekropp til elefanter i rommet – fire av BLAs forsideillustratører lager svært forskjellige tegninger. Men alle slår et slag for enkelhet og lek.
Fra innpakningspapir til utstilling Intervju. 63 illustrerte forsider av BLA blir til en utstilling! BLA-redaktørene har tatt en prat med designer Martin Asbjørnsen om arbeidsprosessen, avispapirets flyktighet og vilkårene for å drive med illustrasjon og formgiving i kultursektoren.
I kirsebærsørpa Kritikk. Ein roman om ein ung sexarbeidar kunne lett ha blitt voyeuristisk. Men i Nattvesener teikner Leila Mottley opp eit empatisk og språkleg elegant portrett av ei utsett jente.
Tegning, form og farge Kritikk. Marte Huke skriver flott om sted, skapelse og sinn, men det kunne gjerne stormet litt mer.
Stillhet, skjønnhet, sang Kritikk. Kiøsterud engasjerer i forsøket på å skrive frem en forståelse av skjønnhet og historiefortelling som ikke har sentrum i mennesket selv.
En flanør krysser Majorstuakrysset Kritikk. Personskildringene er bærebjelken i Lina Ashiem Briedabliks debutroman.
De jævla russerne Innfall. Tykke russiske bind har fått stå og briske seg breirygget i hyllene, og gjerne blokkert sikten til andre lands bøker. Men deres tid er forbi, for en stund, skriver Eirik S. Røkkum
Why I Write Poetikk. Du kan lage et bilde uten noe i, eller et stykke musikk som er stille, men det er ekstremt vanskelig å skrive en tekst uten tekst, skriver Kim Hiorthøy.
RED HIGHLIGHTS Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling. Månedens forfatter er Morten Langeland.
Tabloid energi Intervju. Årets litteraturkritiker er optimist på kritikkens vegne, så lenge anmelderne klarer å huske på hvem de skriver for.
Jeg har et bilde av Maria Callas på netthinnen Essay. John Cage, Anne Carson og Susan Sontag skriver alle om lyd, stillhet og stemmedrama som noe vekselvis innbydende, forlokkende og grusomt.
Hinsides ordene Entusiastiske essays. To bøker fra to forskjellige århundrer sender karakterene sine ut på konsert og inn i en endeløs nostalgi.
Lidenskapens musikk Essay. Tolstojs Kreutzersonaten er en brennende advarsel mot usedelighet i liv og kunst.
Farens ramme – cornice del padre Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling.
Dans til rytmikken Reportasje. Hva er egentlig rytme? Hvordan henger språkets musikalitet sammen med alle de andre rytmene vi omgås? Finnes det et sosialt og politisk element i et velkomponert vers? BLA har tatt en prat med to taktfulle menn for å komme nærmere et – eller flere – svar.
Den tradisjonsbevisste raddisen Intervju. «Dylan nekter å fire på retten til å gå sine egne veier, både musisk og sanglyrisk», sier Gisle Selnes, en av to redaktører bak antologien Den radikale Bob Dylan.
Både vinter og vår? Skal det gå? Kritikk. Årstidene i japansk haiku er en lærerik og utfordrende antologi som gjerne kunne vært skrudd til et lite ekstra knepp.
Livet lever ikke Kritikk. Den amerikanske sosiologen Dylan Riley skriver frem inntrengende øyeblikksbilder fra en forvirret samtid.
Ulv, ulv Kritikk. Med glupsk appetitt tar Ida Gilbert for seg av norske stereotypier, men ulet bryter ikke lydmuren.
Vekta av vatn Kritikk. Fossefallmesteren er ei åtvaring om ei framtid som er nærare enn vi kanskje trur.
«Spiller det noen rolle hva vi kaller dem vi elsker?» Kritikk. Lene Berg utforsker sin kompliserte farsarv med en fryktløs stødighet.
Sløyfer av lys og lyd Kritikk. Hvordan skriver man om musikk uten å gjøre den mindre? Skriveøvelser og erfaringer fra en mislykket musiker, muligens musikkjournalist.
Om undergangen Essay. Tore Renberg har lest intervjuet vårt om litteraturens slutt, og svarer med et forsvar for lidelse, krise og litteraturens fortsettelse.
Conrads gjenferd Essay. Tidsåndens tåke ligger tett over Themsen og kolonialismens stråmenn. En personlig hilsen fra forfatteren av Lumholtz’ gjenferd får Eirik S. Røkkum til å se nærmere på koblingen mellom Joseph Conrad og T.S. Eliot.
Hits, kanon og rettferdighet for Fanny Price Hvor fleksibelt er klassiker-begrepet? BLA setter seg fore å pirke i forholdet mellom varighet, kvalitet og folkelighet.
Afgrunden på Majorstuen Entusiastiske essays. «Ved at bruge historien, skriver Erpenbeck om det menneskelige, om erkendelse og om forsvinding», skriver Trine Ottosen.
En ny litteratur for 2020-tallet? Metakritikk. Litteraturen kan ikke være relevant for samtidens lesere når det ikke finnes tegn til at yngre forfattere vil sprenge feltet og lage en helt ny type litteratur, skriver Frode Helmich Pedersen
Høyrer vatn, men ser det ikkje Essay. Grensa mellom Russland og Finland er eit prisme for å tenke kring språk og ruinar, det menneskelege og det ikkje-menneskelege.
Kunsten å eksplodere Kritikk. Gunnhild Øyehaugs siste essaysamling gjennomsyres av en smertefull erkjennelse av tilværelsens meningsløse tragikk, men viser hvordan vi med litterære redskaper kan forvandle vårt fengsel til en strålende himmel.
Hvordan sprenge et cruiseskip – et seilas i to deler. Andre del Essay. «Et cruiseskip overtaler deg ikke med argumenter», skriver BLAs essayaktivist, «det overtaler deg med croissanter. Og oatmeal cookies».
Lær oss å telle våre dager Kritikk. Med stødig og jordnær poesi viser en overleges diktdebut verdien av erfaring, orden og leikenhet.
Når det er for seint å snu Kritikk. Med Palliasjon skriver debutant Kjersti Bergersen seg inn som en verdig representant i norsk novelletradisjon.
En sønn uten en far Kritikk. Steinar Opstads siste diktsamling skildrer et far-sønn-forhold med et gammeltestamentlig alvor, hvor både sorgen og muligheten som følger etter farens død utforskes med usedvanlig stilistisk sikkerhet og ro.
Menneskers/leseres forskjellighet Poetikk. Anne Oterholm vil skrive romaner som er nødt til å bli lest forskjellig.
Historien på vrangen: intervju med David Diop Intervju. «Jeg oppfatter all historieskriving som en form for fiksjon», sier forfatter og litteraturforsker David Diop.
Georges Perec – den lekne kollektivterapeutiske skriftens verdi Essay. Hvordan kan litteraturen bearbeide traumer og skape tilhørighet? I en intertekstuell og personlig lesning av Georges Perec utforsker Miriam Stendal Boulos den unike sammenkoblingen av det eksperimentelle og det eksistensielle i hans forfatterskap og litterære arv.
– Autonomibegrepet er ikke lenger like relevant Intervju. Litteraturprofessor Sven Anders Johansson mener vi behøver nye verktøy for å forstå vår tids kulturuttrykk.
Eg skriv fordi Norge er verdast minst rasistiske land Poetikk. «Kvar dag tenker eg over at eg ser annleis ut. Kvar einaste dag i over 40 år har eg tenkt at eg ikkje ser norsk ut», skriv Brynjulf Jung Tjønn
Avmaktens ekstase Essay. Under overskriften «Det radikale håpet» utgir H//O//F og Møllebyen litteraturfestival et titalls bøker fra Skandinavia og resten av verden. Hva kan samlesningen av disse bøkene fortelle oss om vår politiske samtid?
Tanke og form Intervju. «Tanken på at det finnes noe annet som eksisterer parallelt med oss, men som vi ikke erkjenner, er utrolig interessant», sier Karl Ove Knausgård. Men han vil ikke prøve å skrive frem skogens bevissthet.
Fordi jeg ikke håper Essay. Hinsides håp og fortvilelse fant T.S. Eliot den vedvarende viljen til å gjenoppstå fra tilværelsens ihjelgnagde beinrester
Visnende frø og hard furu En Yngling prøver seg på å dra den sårbare, kåte og lengtende kroppen inn i sentrallyrikken – og inn i egne mytologier.
Underbevisst ubehjelpelighet Med blikk fra psykologien skildrer Kjersti Halvorsen et indre som tyter ut av den polerte overflaten. Det er effektivt, men tidvis overtydelig.
Metaforens vei «Når Carson skriver om Gud, er det utprega trassig, men like fullt fullt av undring», skriver Ulla Svalheim.
Vannet holder byen holder moren holder barnet Johanne Fronth-Nygren debuterer med en løfterik diktsamling om språk, morskap og omsorg. Den holder høyest nivå når den er minst pedagogisk.
Ritualer for en ny virkelighet Nye teknologier og endringer i den politiske subjektiviteten vil nødvendigvis også endre litteraturen. Men hvordan vil fremtidens poesi se ut? Kanskje danskene har svaret.
Varierende gjennom tyngdekraften Gravitasjonsloven er kanskje absolutt, men det samme kan ikke sies om kvaliteten i "En strek gjennom tyngdekraften". Tekstene som utgjør science fiction-antologien varierer fra umåtelig uinteressante til svært tankevekkende.
Tro for de troløse, renselse for de rastløse Er det noe med ikke-stedene – hos Amy Hempel, hos Tracey Emin, hos J. G. Ballard – som gir plass til det opphøyde?
Slik bærer vi byens forbindelser i hjertet Tor Eystein Øverås vandrer og samtaler med gjenreiste byer i et essay som peker ut hva som gjør steder både levelige og levende.
Tid for langsomhet Kari Løvaas tenker høyt, bredt og tidvis litt sprikende om menneskets verdighet. Det er i tenkningen om de aller tyngste temaene at disse essayene står sterkest på egne bein.
De åpne dørers poetikk - eller regler og negativitet «Presensformen i jeg-drakt skisserer språkets bedrøvelige begrensninger i tid, sted og rom, det flateste av det flate. Det er dette som gjør det så umulig å skrive, men det er også dette som gjør det verdt det», skriver Victoria Kielland.
Stråmannsdebatter Jeg kan gjerne figurere som stråmann i Bains’ kritikk av kritikere, men da vil jeg gjerne vite om det, skriver Johannes Grytnes.
Går straumen? Ruslands ubegribelige – og utilgivelige – invasion af Ukraine har tydeliggjort det energiproblem som klimaforskere og -aktivister har råbt op om i årtier.
