Blabla - Forsiden

Kritikken og kjærligheten

Metakritikk: I Kjetil Røeds kritikk av kritikken er vi ikke langt unna parterapiens intimiserende språkbruk. Det er ikke å anbefale, skriver Frode Helmich Pedersen.

Stikkprøver fra nyere science fiction

Essay: Rolf Enger har lest tre nyutgitte science fiction-romaner. Hvilke impulser og idéer rører seg i sjangeren i nyere tid? Og hvordan står de seg satt opp mot en klassiker?

Velsigne ambivalensens poetikk

Entusiastiske essays: «Å lese desse dikta er som å gå berrføtt på eit badegolv. Det er med det same godt, varmt. Men også hardt», skriv Ida Hove Solberg om Warsan Shires Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet.

«Papir og penn, det er alt forfatteren trenger»

Vi ba fem forfattere beskrive sine skriverom. Som svar fikk via alt fra kritikk-kritikk til beskrivelse av jenteromshorror.

Hverdagssci-fi

Poetikk: «Jeg prøver å spå mulige framtidige sosiale scenario der ny teknologi har endret hvordan vi samhandler», skriver Victoria Durnak.

Flaksende vinger, due i peisen

Essay: I skildringen av det franske huset tydeliggjør Proust, Flaubert og Balzac forbindelsen mellom følelser og arkitektur – en infrastruktur for erindring, drømmer, kjedsomhet og konsum.

Cars longa, vita brevis

Essay. Hopp inn og bli med på en litterær roadtrip gjennom truende rom, minner og vestlandsmytologi.

Lenge leve katedralene!

Tor Eystein Øverås forteller sympatisk, men ikke dypt nok om Gyldendals Fakler og Lanterner.

Glassholes, versjon 2.0

I en nylig oversatt tegneserie brukes et mysterium for å skildre teknologiselskapenes absurde og altomfattende makt.

Man fikk ikke engang dø i fred

Biletrik historisk roman om ein uskuldig hengt mann viser den valdelege britiske rettsstaten i praksis.

Kan språket rive av sjelens ruglete skorpe?

Thomas Stene-Johansen går heldigvis klar av klisjeen om at gutta bare må «snakke mer om følelser» i en ny diktsamling om vennskap og sorg.

Brennmerker og minner

Mazdak Shafieians Skinnende døde er en sanselig og gripende roman om krigserfaringer, som aldri blir spekulativ.

«Faen meg freidig»

Erlend O. Nødtvedt og Eirik S. Røkkum diskuterer narrative frirom, litterært tjuveri og «buksvogerteorien». Stemninga er god, helt til Erlend avslører elefanten i rommet, og Eirik må forsvare sin stråmann om norsk samtidspoesi.

Fuck the word

Poetikk, takk: «Jeg jobber med tekst for å skape en form for kontroll og dissonant harmoni, og gjennom dette en ny form for åpenhet og frihet», skriver Bård Torgersen.

En meteor på vei mot jorden

Julia Wiedlocha var lei av at bøkene hun ville lese aldri dukket opp i det norske bokmarkedet. For ikke å være en som bare syter, startet hun et forlag.

Fra center til periferi

Økokritikk: I sin siste tekst som fast økokritiker i BLA gransker Karl Emil Rosenbæk Europas energihistorie i lys (eller mørke) av strømkrisen og krigen på kontinentet.

Forundringsstolen

Entusiastisk essay: Arild Vange skriver om yndlingssetninger, litteratur som liv, og fordelen av å ha et språk i hvert bein.

Den gode, dårlige stemningen

Maria Lokna analyserer den franske mottagelsen av forfatteren Michel Houellebecq – og hvorfor hun setter pris på kritikernes krangling.

Et elastisk rom

Om skriving, fortvilelse og håp i Virginia Woolfs litterære dagbøker.

Kan vi forestille oss en bedre verden?

Når Yoko Onos Grapefrukt utgis på norsk i 2022, må vi spørre oss hva vi skal med denne boken i dag.

Befriende lek i fortellingens grenseland

Kim Hiorthøy transporterer oss mesterlig fra grunnleggende tanker om fortellingens vesen til spørsmål om hva som skjer om vi ikke plukker opp sjokoladen vi mister på gulvet.

Alenesørger

Kvinne savnet er en kjærlighetsroman fra bygda som snakker til vår underliggende, mørke fascinasjon for katastrofer.

Sonetter for vår tid

Terrance Hayes’ musikalske og opprørske sonetter påkaller kompleksiteten i USAs rasistiske fortid og nåtid. Men noe av flertydigheten går tapt i gjendiktingen.

Lite trøbbel i lille Norge

Når Houellebecq ankommer Norge i Per Schreiners nyeste utgivelse, blir det en harmløs og forglemmelig visitt.

Men størst blant dem er vennskapet

Betingelsene for vennskap er i endring. BLA ser på vennskapets kulturhistorie fra Cicero til Sex and the City for å finne ut hvordan.

Du var meg kjærest av alle!

«Forfattere som står hverandre nær kan øve stor innflytelse på hverandre, men det er lagt fra alltid at dette oppleves som givende», skriver Frode Helmich Pedersen.

Om vennskap, dessverre ikke i lys av Walter Benjamin

Hva har eposet om Gilgamesh og moderne MMA-kampsport til felles? Forhenværende lektor Meyer er på saken.

En 8-felts motorvei i hjernen

«Jeg kunne sagt at jeg er som en billedhugger – jeg slår av bit for bit til en form sakte kommer til syne. Men jeg føler meg mer som en mager hund som finner nedfallen frukt mellom trærne», skriver Kjersti Halvorsen.

Friendship never ends

Pål Norheim og Arve Kleiva var venner i virkeligheten – og i litteraturen.

Jenter i nattkjoler

Fleur Jaeggy og Virginia Woolf skriver jenteromshorror. Fiksjonen deres kretser om kompliserte venninneforhold og uvirksomhet – og gir et bilde av kostskolelivet som fanger og frastøter.

Fornuft og forbilder

I sommer har jeg tvunget meg gjennom det som må være tidenes dårligste Austen-adapsjon. Men slik er det kanskje å elske.

BLAs nye redaktører!

«Vi trenger hele tiden påfyll av skriveføre og smarte skribenttalenter i den litterære offentligheten. Oppgaven vår er å finne dem og hente dem inn, før mellomlederstillingen og boliglånet tar dem», sier de påtroppende BLA-redaktørene.

I den høye riddersalen

Roskva Koritzinsky lar myten om gralsridderne spenne en bue av sorg og mening over ensomme menneskeliv.

Farget slim, grå hverdag

I alle farger er en roman som stiller spørsmål ved hvordan vi kan beholde fargene i hverdagen når omgivelsenes konturer blir velkjente.

Tjoret til detaljene

Erlend Skjetnes Alt som skranglar snur opp ned på den poetiske formelen. Her lengtes det ikke etter frihet eller skjønnhet, men normalitet.

Framtida i vår munn

Eira Søyseths debutsamling skildrer en stemme som vil være i nået, men som farges og flekkes av fortida.

Artige ord på bygdefest

Bjørn Vatnes nye roman er fylt opp til randen – og renner over.

Har modernismen et kvinneproblem?

Fortsatt kan det synes som formidlinga av modernismen er dominert av menn. Vi har tatt kontakt med professorene Anne Birgitte Rønning og Tone Selboe for å nøste i den tydelig kjønnede modernismen.

Er tiden moden for en modernistisk revival?

Modernismens læresetninger fikk mange konsekvenser både for hvordan litteratur ble skrevet, og for hvordan den ble lest og studert. Men hvordan ser det ut i dag?

Dublin, Hadeland, Andeby, Joyce

På Hadeland sitter Leif Høghaug og oversetter James Joyces Finnegans Wake til et lekent kaos av norsk språk. Vi snakker om landskap, latter, drømmer og tullefinsk i et forsøk på å sirkle inn hva han faktisk driver med.

Hva vet anmelderne?

De stiller seg til doms over andre skrivende, men på hvilket grunnlag? Synet på hva slags kompetanse kritikerne trenger er i endring.

I anledning glemselen av Dag Solstad

Ved Dag Solstads 80-årsjubileum sa ingen noe substansielt om forfatterskapet. Men hva er det som gjør Solstad så god?

Hvorfor er jeg så fortvilet?

Jonas svarer på ofte stilte spørsmål. Dette er siste tekst i denne spalten, som herved avsluttes. Send spørsmålene du ikke fikk stilt, lykkeønskninger, trusler og takksigelser til hansenmeyer@hotmail.com.

Kraften fra fortiden

Pier Paolo Pasolinis filmproduksjon er ujevn. Når han fremdeles, hundre år etter sin fødsel, dyrkes som en av de store auteurene, skyldes det poeten Pasolini.

På kino med Borges

Den unge Jorge Luis Borges var mye på kino. I filmverdenen fant han grep som kom til å utvide litteraturen.

Dette å røre slik ved kvarandre

Jon Fosses gjendiktning hegner på forbilledlig vis om de kosmiske sprangene i Rilkes Duino-elegiar.

Et oljesmurt alfabet?

Oljefondet er verdens største enkeltstående aksjefond. Gjør det at norske statsborgere er innsmurt i et særegent språk for fortid, framtid og velstand?

Jakten på «Det Egentlige»

Det som av mange fremheves som Clarice Lispectors hovedverk, fremstår aller mest som en retningsløs vals i modernismens mest fruktesløse blindgater.

Ensom jentes fenomenologi

Jenny Hval tar intim-filosofien til scenen og skaper en sanselig, stimulerende eksistensialisme for 2022. Classic Objects er hennes mest organiske album hittil.

Om det skapte, det tapte og farmors øyreflippar

«Eg kjem frå eit hav av forteljingar, av iscenesetjingar, av sjølvframstilling og myteskaping», skriv Eli Fossdal Vaage.

Alt flyter

Et ungt blikk ser til antikkens filosofi i en lyrisk avhandling om snøskred, hvor sannhet er ustabilt i en evig, foranderlig verden.

Performativ frihet

En kvinnes frigjøring kan leses som et kampskrift like deler over litteraturen som over en mors liv.

Always On

Den økokritiske sommerlekture består af tre tekster og en tv-serie, der problematiserer tech-industriens fantasi om metaverset.

Lyden av en såkalt mening

Lauren Oyler og Patricia Lockwood forsøker å hente ut innhold og mening fra internettkulturen.

Stemmen fra Ingenmannsland

Det er forskjell på å være i krig – og at huset ditt tilfeldigvis ligger akkurat der artillerikanonene skyter over hodet ditt fra både den ene og den andre siden. Bare spør den ukrainske birøkteren Sergej Sergejevitj fra romanen Grå bier. Eller forfatteren hans, Andrej Kurkov.

Gjennom kunnskap til skjønnhet

Å lese Nils Christian Moe-Repstad er intellektuell lek, men også en øvelse i ydmykhet overfor diktenes kunnskapsvidd.

SISTE

Må en forfatter være hensynsløs?

«Ja, dessverre», mener Jonas Hansen Meyer.

Reaksjon i poetisk form

«Diktsamlingen er én av mange teknologier som poesi kan framtre i. Noen ganger virker det som om vi i Norge glemmer dette» sier Bendik Vada. Sammen med Priya Bains har han tatt initiativ til Rødhvitaksjonen, ei nettside hvor skandinaviske poeter skriver dikt i solidaritet med belarusiske forfattere og andre utsatte skribenter.

Dødelige hierarkier

Romandebutant Megha Majumdar aktiviserer leserens sanseapparat i et nådeløst oppgjør med korrupte makteliter.

En eventyrlig jordbruksprotest

Med monstertrær og anti-drift forvalter ei jærsk odelsjente jorda si. Men er det bærekraftig?

Spisekunstneren

I Karen Blixens «Babettes gjestebud» får asketiske nordlendinger uforvarende briljere i møte med mat og alkohol.

Visnende frø og hard furu

En Yngling prøver seg på å dra den sårbare, kåte og lengtende kroppen inn i sentrallyrikken – og inn i egne mytologier.

Underbevisst ubehjelpelighet

Med blikk fra psykologien skildrer Kjersti Halvorsen et indre som tyter ut av den polerte overflaten. Det er effektivt, men tidvis overtydelig.

Metaforens vei

«Når Carson skriver om Gud, er det utprega trassig, men like fullt fullt av undring», skriver Ulla Svalheim.

Dette må da være en fransk fortellerposisjon, må det ikke?

«Det er frekt, fransk, og det brenner fint», skriver Jonas Hansen Meyer.

Forskjellige lyder fra en skadet sjel

Jeg-et til Charli XCX i «Track 10» er et slags gjørmete, utflytende, istykkerslått selv, skriver Benjamin Yazdan.

Er Gud tilbake?

Kanskje har klimaet for å undersøke trosspørsmål i det supersekulære Skandinavia endret seg. BLA snakker med Tom Egil Hverven, Kari Løvaas og Susanne Wigorts Yngvesson.

Poeten er ingen kriger

Kanskje er krig den grensen hvor poeten blir overflødig, spør den belarusiske poeten Kryscina Banduryna, i en samtale om diktatur, krig og litteratur.

Hvor skal min hjelp komme fra?

Marilynne Robinsons Gilead-kvartett utforsker troens mest grunnleggende spørsmål gjennom følsomme portretter med bibelsk gjenklang.

Vannet holder byen holder moren holder barnet

Johanne Fronth-Nygren debuterer med en løfterik diktsamling om språk, morskap og omsorg. Den holder høyest nivå når den er minst pedagogisk.

Ritualer for en ny virkelighet

Nye teknologier og endringer i den politiske subjektiviteten vil nødvendigvis også endre litteraturen. Men hvordan vil fremtidens poesi se ut? Kanskje danskene har svaret.

Varierende gjennom tyngdekraften

Gravitasjonsloven er kanskje absolutt, men det samme kan ikke sies om kvaliteten i "En strek gjennom tyngdekraften". Tekstene som utgjør science fiction-antologien varierer fra umåtelig uinteressante til svært tankevekkende.

Tro for de troløse, renselse for de rastløse

Er det noe med ikke-stedene – hos Amy Hempel, hos Tracey Emin, hos J. G. Ballard – som gir plass til det opphøyde?

Slik bærer vi byens forbindelser i hjertet

Tor Eystein Øverås vandrer og samtaler med gjenreiste byer i et essay som peker ut hva som gjør steder både levelige og levende.

Tid for langsomhet

Kari Løvaas tenker høyt, bredt og tidvis litt sprikende om menneskets verdighet. Det er i tenkningen om de aller tyngste temaene at disse essayene står sterkest på egne bein.

De åpne dørers poetikk - eller regler og negativitet

«Presensformen i jeg-drakt skisserer språkets bedrøvelige begrensninger i tid, sted og rom, det flateste av det flate. Det er dette som gjør det så umulig å skrive, men det er også dette som gjør det verdt det», skriver Victoria Kielland.

Stråmannsdebatter

Jeg kan gjerne figurere som stråmann i Bains’ kritikk av kritikere, men da vil jeg gjerne vite om det, skriver Johannes Grytnes.

Går straumen?

Ruslands ubegribelige – og utilgivelige – invasion af Ukraine har tydeliggjort det energiproblem som klimaforskere og -aktivister har råbt op om i årtier.

Burde Karl Ove Knausgård, dersom han fikk muligheten, reise tilbake i tid og drepe baby Jon Fosse for å øke sine egne sjanser for en gang i fremtiden å kunne vinne Nobelprisen i litteratur?

Ville du ha vært villig til å drepe en baby-konkurrent eller baby-kollega for å vinne innflytelse og fordeler, spør lektor Meyer.