Skriveskolenes logiske dilemma Thure Erik Lund kom ikke inn på skriveskole, men er en av norsk samtids største forfattere. Burde flere forfatterspirer søke seg mer mot livets skole? BLA relanserer den store skriveskoledebatten.
Kritikken og pengene Hva står på spill når Dagbladet lar bokstoffet være sponset av ARK? «Et anmelderkorps kan ikke leve med mistanken om at deres litteraturkritiske dommer er lagt ut for salg», skriver Frode Helmich Pedersen.
Det finnes ikke noe nøytralt menneske i verden «Det var å bli lest som fikk meg til å forstå sammenhengene mellom verkets virkning og tilblivelse», skriver Sandra Lillebø.
Lyden av en såkalt mening Lauren Oyler og Patricia Lockwood forsøker å hente ut innhold og mening fra internettkulturen.
Stemmen fra Ingenmannsland Det er forskjell på å være i krig – og at huset ditt tilfeldigvis ligger akkurat der artillerikanonene skyter over hodet ditt fra både den ene og den andre siden. Bare spør den ukrainske birøkteren Sergej Sergejevitj fra romanen Grå bier. Eller forfatteren hans, Andrej Kurkov.
Gjennom kunnskap til skjønnhet Å lese Nils Christian Moe-Repstad er intellektuell lek, men også en øvelse i ydmykhet overfor diktenes kunnskapsvidd.
Reaksjon i poetisk form «Diktsamlingen er én av mange teknologier som poesi kan framtre i. Noen ganger virker det som om vi i Norge glemmer dette» sier Bendik Vada. Sammen med Priya Bains har han tatt initiativ til Rødhvitaksjonen, ei nettside hvor skandinaviske poeter skriver dikt i solidaritet med belarusiske forfattere og andre utsatte skribenter.
Dødelige hierarkier Romandebutant Megha Majumdar aktiviserer leserens sanseapparat i et nådeløst oppgjør med korrupte makteliter.
En eventyrlig jordbruksprotest Med monstertrær og anti-drift forvalter ei jærsk odelsjente jorda si. Men er det bærekraftig?
Spisekunstneren I Karen Blixens «Babettes gjestebud» får asketiske nordlendinger uforvarende briljere i møte med mat og alkohol.
Visnende frø og hard furu En Yngling prøver seg på å dra den sårbare, kåte og lengtende kroppen inn i sentrallyrikken – og inn i egne mytologier.
Underbevisst ubehjelpelighet Med blikk fra psykologien skildrer Kjersti Halvorsen et indre som tyter ut av den polerte overflaten. Det er effektivt, men tidvis overtydelig.
Metaforens vei «Når Carson skriver om Gud, er det utprega trassig, men like fullt fullt av undring», skriver Ulla Svalheim.
Dette må da være en fransk fortellerposisjon, må det ikke? «Det er frekt, fransk, og det brenner fint», skriver Jonas Hansen Meyer.
Forskjellige lyder fra en skadet sjel Jeg-et til Charli XCX i «Track 10» er et slags gjørmete, utflytende, istykkerslått selv, skriver Benjamin Yazdan.
Er Gud tilbake? Kanskje har klimaet for å undersøke trosspørsmål i det supersekulære Skandinavia endret seg. BLA snakker med Tom Egil Hverven, Kari Løvaas og Susanne Wigorts Yngvesson.
Poeten er ingen kriger Kanskje er krig den grensen hvor poeten blir overflødig, spør den belarusiske poeten Kryscina Banduryna, i en samtale om diktatur, krig og litteratur.
Hvor skal min hjelp komme fra? Marilynne Robinsons Gilead-kvartett utforsker troens mest grunnleggende spørsmål gjennom følsomme portretter med bibelsk gjenklang.
Vannet holder byen holder moren holder barnet Johanne Fronth-Nygren debuterer med en løfterik diktsamling om språk, morskap og omsorg. Den holder høyest nivå når den er minst pedagogisk.
Ritualer for en ny virkelighet Nye teknologier og endringer i den politiske subjektiviteten vil nødvendigvis også endre litteraturen. Men hvordan vil fremtidens poesi se ut? Kanskje danskene har svaret.
Varierende gjennom tyngdekraften Gravitasjonsloven er kanskje absolutt, men det samme kan ikke sies om kvaliteten i "En strek gjennom tyngdekraften". Tekstene som utgjør science fiction-antologien varierer fra umåtelig uinteressante til svært tankevekkende.
Tro for de troløse, renselse for de rastløse Er det noe med ikke-stedene – hos Amy Hempel, hos Tracey Emin, hos J. G. Ballard – som gir plass til det opphøyde?
Slik bærer vi byens forbindelser i hjertet Tor Eystein Øverås vandrer og samtaler med gjenreiste byer i et essay som peker ut hva som gjør steder både levelige og levende.
Tid for langsomhet Kari Løvaas tenker høyt, bredt og tidvis litt sprikende om menneskets verdighet. Det er i tenkningen om de aller tyngste temaene at disse essayene står sterkest på egne bein.
De åpne dørers poetikk - eller regler og negativitet «Presensformen i jeg-drakt skisserer språkets bedrøvelige begrensninger i tid, sted og rom, det flateste av det flate. Det er dette som gjør det så umulig å skrive, men det er også dette som gjør det verdt det», skriver Victoria Kielland.
Stråmannsdebatter Jeg kan gjerne figurere som stråmann i Bains’ kritikk av kritikere, men da vil jeg gjerne vite om det, skriver Johannes Grytnes.
Går straumen? Ruslands ubegribelige – og utilgivelige – invasion af Ukraine har tydeliggjort det energiproblem som klimaforskere og -aktivister har råbt op om i årtier.
Burde Karl Ove Knausgård, dersom han fikk muligheten, reise tilbake i tid og drepe baby Jon Fosse for å øke sine egne sjanser for en gang i fremtiden å kunne vinne Nobelprisen i litteratur? Ville du ha vært villig til å drepe en baby-konkurrent eller baby-kollega for å vinne innflytelse og fordeler, spør lektor Meyer.
Førti års munter irritasjon Årets litteraturkritiker Bjørn Ivar Fyksen er en irritabel, men generøs og munter type. Som kritiker er han ute etter gleden i litteraturen.
En surrealistisk eldrebølge med guddommelig kraft Gamle damer, guddommer og andre rebeller tar kampen mot autoriteter og redder kloden i Leonora Carringtons grenseløse roman.
Å romme det ordløse "Det som går tapt" er øyeåpnende essay om relasjonene mellom mennesker, språk og en natur i total omkalfatring. Kan innsiktene Bernhard Ellefsen tilbyr, bli til kollektiv erkjennelse så raskt som krisetilstanden krever?