Blabla - Nyeste utgave

LEDER.

Den 1. januar 2024 endret Pressens faglige utvalg paragraf én i Vær Varsom-plakaten. Pressen skulle ikke lenger bare være fri og uavhengig, den måtte også være sannhetssøkende for å være «blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn». Innlemmelsen av «sannhetssøkende» var et direkte svar til de florerende desinformasjonskampanjene det siste tiåret. Det er vanskelig å se for seg at noen medier noen gang vil bli felt av sine kolleger for å ikke søke sannheten – dette er jo en formålsparagraf, og som alle som har laget vedtekter til en organisasjon vet, er formålsparagrafer bare pynt og festtaler. Men det er jo noe interessant i denne samtidens insistering på begrepet sannhet. Når sannhet erklæres som et formål, er det ikke lenger som en størrelse i seg selv, men snarere som definert av sitt motstykke: falske nyheter, desinformasjon, propaganda, løgn. Denne lille glidningen i VVPs formål, forteller oss noe om vår tids manglende evne til å skille mellom virkelighet, fantasi, vrangforestillinger og reklame. Derfor vier BLA de neste fire numrene til ulike tolkninger og nyanser av «hypervirkelighet». Begrepet beskriver en tilstand hvor det er vanskelig å skille mellom fantasi og virkelighet, ettersom de medierte inntrykkene er så dominerende at det blir vanskelig å få øye på den «virkelige virkeligheten». I et essay om det nye romkappløpet, i avisen du holder i hånda, har filosof Hannah Winther et klassisk hypervirkelig eksempel: Da den første månelandingen i 1969 ble kringkastet til TV-seere over hele verden, var selve hendelsen på mange måter mer virkelig for TV-seerne enn for astronautene selv, ifølge filosofen Gunther Anders. Han argumenterer for at månelandingen var en av det forrige århundrets viktigste begivenheter, men endringen av nyhetsmediet var også selve forutsetningen for at begivenheten fant sted overhodet. Med andre ord: Nyhetsmediet skaper i seg selv nyheter. Hva verden egentlig er bakenfor disse fortellingene, er gjerne vanskelig å si noe om, noe poet Anna Kleiva tematiserer i sin ferske diktsamling Triks. Les Daniel Hesby Hansens intervju med henne om reklame, aktivisme, sosiale medier og redaktørstyrte medier i en urolig tid. Er litteratur like egnet til å finne sannhet som journalistikk? I en enquête svarer fire journalister og fire forfattere på forholdet mellom det litterære og journalistiske. I tillegg spør vi om landets fast ansatte kritikere, disse som sitter i sine nyhetsredaksjoner og forsøker å forvalte den norske litterære offentligheten på beste vis, egentlig gjør en særlig god jobb: Kunstkritiker Andreas Breivik syns de er flinke kritikere, men mener det er påfallende at ingen anstrenger seg for å se hva som beveger seg utenom den litterære mainstreamen. Du leste det i BLA først!

God lesing,

Eilif og William