Nyeste avis
Leder.
Denne utgaven skulle egentlig ha kommet i juli. Planen var å slippe vår store USA-utgave på selveste 250-årsdagen til den amerikanske uavhengighetserklæringen. Men ingenting går etter planen. BLA har hatt et røft halvår, hvor avgrunnen har stirret på oss, mens vi har nektet å stirre tilbake. Vi er her, vi lever, og vi har store planer for framtiden, slik vi alltid har hatt og alltid vil ha. Denne utgaven av avisa representerer både overlevelse og kontinuitet, men også et vannskille, for langtidslesere av BLA vil unektelig begynne å merke endringer framover, ja, kanskje allerede nå.
* * *
Til tross for at vi skilles av et helt hav, er det knapt et land i verden med større påvirkningskraft på oss nordboere enn Amerikas forente stater. Kall det trickle down diplomacy, kall det kulturimperalisme, kall det bilateralt økonomisk samarbeid, kall det NATO, kall det hva du vil. Ofte føler redaktørene seg mer amerikanske enn norske, leser mer amerikansk enn norsk, hører mer amerikansk enn norsk, ser mer amerikansk enn norsk og er nostalgiske for et USA de aldri har opplevd. Wir all living in Amerika, Amerika ist wunderbar, som de teatralske østtyskerne i Rammstein sang. Dermed føler vi oss nesten forpliktet til å vie en hel utgave av BLA til overrepublikken i anledning dennes 250-årsjubileum.
Jubileet markerer vi med intervjuer med flere amerikanske forfattere, deriblant den guatemalansk-polsk-egyptisk-syrisk-amerikanske Berlin-bosatte Eduardo Halfon, norsk-amerikanske Siri Hustvedt og LA-amerikanske Amina Cain. Dessuten har Sandra Eskeland skrevet et essay om den nevnte amerikanske nostalgien, om America’s Next Top Model, Jeffrey Epstein og opplevelsen av å befinne seg i et kulturelt og historisk mellomrom. Vi har spurt en håndfull norske forfattere hva den beste amerikanske boka noensinne er, i tillegg til at skribenter i BLA-sfæren har kommet med noen anbefalinger. Som seg hør og bør har vi en svær kritikkseksjon hvor vi har dekket de foreløpig viktigste amerikanske utgivelsene i 2026. Ben Lerner? Yesteryear? Lena Dunham? JA, OG VEL SÅ DET! Vi har selvfølgelig skrevet om en bøling norske bøker også: Var Pyton egentlig mer modent enn vi tar det for? Hvilke debutanter gjør mest for å fornye norsk språk? Og hvor hardt slår egentlig den svenske snakkisen Ultravåld? Poesidebatten om faste og frie former raser videre i Frode Helmich Pedersens metakritikkspalte, mens Kornelius Jelnes har skrevet om den fascistiske, så antifascistiske, så fascistiske igjen, så kommunistiske forfatteren Curzio Malaparte og den rosa villaen hans på Capri, og som alltid fortsetter den panskandinaviske antropien å utfolde seg i våre svenske-danske spalter.
O say does that star-spangled banner yet wave O’er the land of the free and the home of the brave?
Den som leser lenge nok får se!
Ida W. og William M.
Tekster fra utgaven publiseres på nett hver mandag.