Minnested Lilian Munk Rösing viser hvordan steder, minner og tenkning er uløselig knytt sammen. Fredrik Hagen Publisert torsdag 25. april 2024 Del på Facebook Del på Twitter For å lese denne artikkelen må du ha abonnement på BLA. Allerede abonnent? Logg inn her Digitalt abonnement: 1 kr for en måned. Deretter 39 kr per måned. KJØP Fysisk og digitalt abonnement: 199 kr for tre måneder KJØP Allerede abonnent? Logg inn her Min side ✕ kritikk
Vi er jotner nå Andreas Vermehren Holm stryker over gamle boksider for å skrive frem nye dikt, men blir det litteratur av slikt?
Cora Sandel som katalysator Den franske forfatteren Didier Blonde setter fiksjon og virkelighet i spill med byen Oslo og nordisk kunst som hovedingredienser.
Menneskets beste venn En velskrevet debutbok, hvor beskrivelsene av en barndom som samtidig er både normal og unormal, skinner spesielt sterkt.
Å tenke med seg selv Denne boka gir få forklaringer på hvorfor Peter Wessel Zapffe er blant Norgeshistoriens mest kjente filosofer. Noen systemkritiske ansatser er likevel velkomne.
Båter og mannfolk Entusiastiske essays. «Historiene som har stått på repeat i bakgrunnen, historier jeg raskt ble nummen for, historien jeg ville vekk fra, treffer annerledes fra disse boksidene», skriver Kristina R. Johnsen, om en ukjent bok av en ukjent mann.
Ondskapens fascinasjonskraft Metakritikk. Debatten om Nicolai Frobenius’ seneste roman er typisk for vår tid, der alle parter aksepterer moralens overherredømme også over litteraturen.
– Har du blitt gul på fingrene ennå? Intervju. I dagens bokmarked er små aktører helt grunnleggende for at den norske kultur- og litteraturpolitikken skal bli oppfylt, hevder Erlend Wichne, som sammen med en tettknyttet gjeng har oppretta Lo forlag.
I skyggen av smerten Essay. Hvordan blir et kunstnerskap til? For den meksikanske kunstneren Frida Kahlo skulle en fatal ulykke prege kunstnerksapet, men også hele livet hennes.
Kunsten å sjå på stein Essay. Om korleis ei gamal asiatisk kunstform problematiserer motsetnaden mellom kunsten og naturen, og har gjort joggeturane mine meir givande.
Self Portrait in a Fake Fur, 2016 Essay. Å se en film, høre en LP eller lese en bok som den første er en stor opplevelse. Raskt å måtte bestemme seg, uten å kunne lene seg til andres meninger, uten støtte i kritikk, sekundærlitteratur eller resepsjonshistorien: Er dette godt eller dårlig? Slik møtte jeg den britiske kunstneren Chantal Joffe. Ingen anelse om hun var bra, virkelig bra eller fullkomment uinteressant. Ingen forhistorie. Et bilde blant tusen andre i billedstrømmen.
Haarnack og de Forfattersamtale. «Selv tror jeg forfatteren er det minst viktige i en bok. Hans og hennes bidrag er beskjedent, nærmest forsvinnende.» Benjamin Yazdan diskuterer fragmenter, pseudonymer og metafysikk med Arve Kleiva.
Den «gale» hertuginnens flammende verden Essay. Med en krone på hodet på tittelbladet til debutboken sin kronet Margaret Cavendish seg selv til en gudelignende klassiker. Virginia Woolf kalte henne «fjollete», men hvem var hun egentlig?
Ekfrase av Tor Rivlin Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi en forfatter til å skrive en tekst inspirert av et verk fra museets samling.
Historisk skilpadde med nye bein Intervju. Camilla Colletts tidsskrift ble liggende på skrivebordet. Nå gjenoppstår det som et frirom for lek, alternative stemmer og vennskap.
Søppeltømming Munir Hachemis debutroman er et sjuskete skuldertrekk av en bok – og en formmessig diagnose av sjeldent format.
Ikke et land for gamle menn Geir Angell Øygarden har skrevet en kvalitetsmessig ujevn og noe fargeløs roman, som likevel kan glimte til med kraftfulle hendelser og levende personskildringer.
Norsk Lysingsblad Entusiastiske essays. Kan det være sant at offentligheten har en over hundre år gammel skammekrok hvor ikke kongefamilie og kjendiser, men helt vanlige folk får privatlivet utstilt til alminnelig beskuelse i detalj?
«Enhver burde skrive sine foreldres historie» Even Teistungs debutroman er en nysgerrig og længselsfuld undersøgelse af en families tyske ophav.
Fienden har flyttet inn Essay. Hvor ble det av den gode fienden i skjønnlitteraturen? Har den forsvunnet, eller har den simpelthen endret form?
– Jeg kunne ha konkurrert på nivå med Märtha Louise På sida. BLAs vannpistolintervju med ekstralitterære spørsmål stilt til litteraturfolk. Månedens intervjuobjekt er forfatter Hilde Susan Jægtnes.
Skandalens og forsoningens brukthandler Essay. En forgangen naivitet eller en forsettlig bråkebøtte? Den eklektiske poesien til Guillaume Apollinaire forundrer fortsatt med sin grove og vennlige friskhet.
Poesi som liturgisk dødsmesse Essay. For å forstå sammenhengen mellom Anne Sextons diktning og selvmord, måtte jeg behandle skrivingen hennes som en form for religiøs praksis.
Kva vi bør snakke om når vi snakkar om empati Essay. «Empatiomgrepet», skriv litteraturlærarutdannaren Per Esben Svelstad, «slik det blir nytta på uforpliktande og upresise måtar i litteraturvitskap og -didaktikk, dekkjer ikkje den danninga som ligg i litterær lesing.»
Springora-revolusjonen – om skam, overgrep og litteraturens makt Essay. Når en roman skildrer hovedpersonens bearbeiding av overgrep, er det ikke selvterapeutisk litteratur, men et felles erkjennelsesrom som kan føre til samfunnsmessige endringer.
Drømmen om det tredje riket Essay. Fantasier om nazister og det tredje riket er tilbakevendende fenomen i samtidslitteraturen. Hva forteller denne fascinasjonen om oss selv? Og når går skrivingen om krigen over i det skandaløse?
Klagesang fra tomhetens rike Hanne Kolstøs debutroman er en eksistensiell spikersuppe som koker over.
– Jeg lengter etter flere mennesker som snakker sant Intervju. Det handler om å forsøke å berøre i en verden der det er et privilegium å kunne snu seg vekk, sier forfatterne bak ei ny bok om sine erfaringer i Palestina og de greske flyktningleirene.
Trett av å leve, redd for å dø Entusiastiske essays. Da Tolstoj sluttførte Anna Karenina, ble han rammet av en dyp eksistensiell krise. Er selv ønsket om å skape stor kunst i siste instans jag etter vind?