Springora-revolusjonen – om skam, overgrep og litteraturens makt

Essay. Når en roman skildrer hovedpersonens bearbeiding av overgrep, er det ikke selvterapeutisk litteratur, men et felles erkjennelsesrom som kan føre til samfunnsmessige endringer.

Sue Lyon i rollen som Lolita i Stanley Kubricks filmatisering (1962) av Nabokovs roman.

Wikimedia Commons

Miriam Stendal Boulos Miriam Stendal Boulos Miriam Stendal Boulos forfatter og dr.art. i fransk litteratur. Siste utgivelse er Silkehjelm (Vigmostad & Bjørke, 2020). Til høsten kommer Jeg kan ikke se mor noe sted (Tiden forlag).

Publisert torsdag 27. juni 2024

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter 39 kr per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
199 kr for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

essay

What's in a name?

En it-girl, et geni, en antihelt og kunsten å være kjendis.

Jøden uten ansikt

Marcel Proust var en av mange som engasjerte seg i Dreyfussaken.

Poetrockstar

I Sverige vil "alle" unge skrive dikt som Elis Monteverde Burrau.

Hvor langt unna et Andy Warhol-verk er egentlig Oskar Westerlin?

Oskar Westerlins ekstreme øvelser i provokativ offentlig narsissisme løfter ham fra bare å være influenser, til å bli vår tids fremste performancekunstner.

Svar til Røkkum: Hva vi snakker om når vi snakker om poesi.

Den fortellende, virkelighetsnære samtidspoesien er et symptom på en offentlighet som er i ferd med å vende poesien ryggen.

Glem Pablo Neruda. Rydd plass for Gabriela Mistral.

Det er på høy tid å få øynene opp for Chiles første nobelprisvinnende forfatter.

Slipp Ruby fri!

April Alexandersdottir skriver klokt og innsiktsfullt om å forholde seg til intimitet når man er affisert av pornoens illusjonskraft.

Den entydige ironien

Bendik Wold skriver drivende godt om Thomas Mann, men han kunne godt satt av enda mer plass til å drøfte ham som litterær håndverker.

Magisk teori og grenseløs empati

Susanne Christensens debutroman snor seg i hendene på meg. Når jeg tror jeg har grep om den, finner den nye veier.

Elsk meg i morgen

Elida Karos debut skriver seg inn i en tradisjon av bøker skrevet av relativt unge forfattere som både forherliger og grøsser over sin egen rusfylte ungdom.

Naturen tenkjer mykje på form

Intervju. Månedens poet er Bjarne Bjørnevik. Han har skrevet diktet "Om våren finn eg ei furukongle i det brune graset".

Lek og alvor i Wichneland

Wichnes kvartett er kanskje ingen kvartett. Men bøkene viser en poets modning, og at denne utviklingen speiler tidens gang.

Livet, referert

I Heidruns gate skriver Per Schreiner med bevisst knapphet, men romanen blir aldri mer enn en stiløvelse.

Sentimentalitetens gartner

Nina Bjordal forsøker å forankre et økofeministisk idémateriale i en roman om sorgarbeid, men ender med å drukne språket i svulstige, banale metaforer.

Det hellige og det banale

Når Ida Gilbert ønsker å utforske utfordringene i Den norske kirke blir det omtrent like kjedelig som kirken selv.

En tåke av ensomhet

Med Lenny har forfatter Helene V. Nortvedt gjort en god jobbe med å få frem følelsen av fremmedgjorthet hos et ungt menneske i dag.

Mamma til Michelle skapte KI

Vauhini Varas historie om internett kulminerer i et slags grotesk KI-stilleben over den kosmetiske operasjonens tidsalder.

Arbeidsnever på tastaturet

Legger akademia og kulturelle koder for store føringer for hvordan man tenker og snakker om litteratur i norske forfattermiljøer?

Rutinen

Om Animal Crossing, å game som en ikke gamer, og å oppdage at den framstillinga ikke stemmer.

En ikke-praktiserende gamers beretninger

Når forfatter og kunstner Victoria Durnak elsker å spille, hvorfor gjør hun det likevel ikke?

Stedet bortenfor

Kentucky Route Zero er et spill uten stedsans, med sans for stedets mysterium.

En simulasjon av eget kjærlighetsliv

For et år siden lot jeg mitt moralske kompass styre da jeg spilte The Witcher III. Nå spiller jeg heller som en amoralsk, kaldblodig morder.

Hvit sau, grå sau, svart

Gress bølger på en diskett fra barndommen, i Zelda-spillenes Hyrule, i Øyvind Rimbreids lyrikk. Er du heldig, gjemmer det seg noe forbløffende i det.

En avatars bekjennelser

En perfekt storm av velstand, globalisme og teknologisk optimisme manifesterte seg med World of Warcraft.

HARD DRIVE

The Sims tilbyder et sted at være gud, bøddel og elsker over for byernes simmere.

I lat lune, Morgenblad?

Eirik Vassenden peker misbilligende på tendenser i samtidspoesien, men blir selv tendensiøs i sin upresise sammensausing av begreper.

Grunnvannsbrønnen inspirasjonen næres ved

Månedens poet er Simen Kjærsdalen. Han har skrevet diktene "Tombeau" og "Assistentkirkegården - mars" i spalten Eitt nytt dikt.

Våre litterære strateger

Norsk litteratur fortrenges av utenlandske kioskveltere, befolkningen lokkes av lumske skjermer og bokbransjen roper varsku. Velkommen til ... 1960?

Den salige Knut Arild av Bømlo - en hagiografi

Amerikaneren som bare skrev om Kina

På 1930-tallet var Pearl Buck et stjerneskudd på litteraturhimmelen. I dag er hun nesten glemt, og det vil hun etter sigende forbli.

Donald Duck og Fetter Anton i en og samme kropp

To nye bøker forsøker på helt forskjellig vis å gi et bilde av Jonas Gahr Støre. Kun en av dem klarer å tegne et nytt riss av en av vårt tids viktigste menn.

Nordisk eksepsjonalisme

En ny utstilling på Nasjonalmuseet forteller hvordan verdens vakreste land produserer verdens beste mat.

Formueskatt og følerier

Bø! sliter med en for selviscenesatt kommunalpolitikk og manglende brodd

Det gryende ubehaget i det moderne sosialdemokratiet

Jonas Eikas noveller tegner et slående bilde av umuligheten av å leve fullverdige liv i vår samtid og de mulighetene som finnes i dens sprekker.

Et lysende livsspark fra svelget

Alt lever! Åpen o gjør at jeg gleder meg til neste morgen og neste bok fra Martinčičs livsbekreftende stemmebånd.

Mennesket: en voldshistorie

Erland Kiøsterud vil skrive en ny moral som bryter med vestens voldsutøvelse mot naturen, men analysen er altfor løsrevet fra praktiske spørsmål.

Æ e i A æ å

Arbeiderpartiet går til valg med slagordet «trygghet for fremtiden». Hvis det politiske målet bare er status quo – ikke lenger sosialismen – kan et slikt slagord gi mening. Man kan savne de brennende hjerter på Youngstorget.