Intervju

Den andre jobben til Victoria Kielland

Bare de færreste kan leve av å være forfatter. Så hva gjør de da, de som skriver?

Publisert digitalt

Hvilken jobb har du ved siden av skrivingen, Victoria Kielland?

Jeg jobber ved Nasjonalbiblioteket, på Solli plass. Her gjør jeg litt av alt og det har jeg snart gjort i fire år. Jeg er resepsjonist og researcher, det betyr at hverdagen min oftest består i å snakke med folk, ta telefoner, rydde stoler, lese biografier, granske håndskrevne brev, dykke ned i det digitaliserte avisarkivet, hente bøker i magasinene, gi folk et glass vann, håndtere printekriser og visumsøknader til Russland, sette på ventilasjon, strø trappa, plukke søppel, informere om pliktavleveringsloven og fortelle hvor Nasjonalbiblioteket befinner seg i bibliotekvesenets fuktige kretsløp, samt holde omvisninger for snart hundrevis av mennesker rundt på huset, så ja, rett og slett litt av alt.

Hvorfor akkurat denne jobben?

Nei, si det. Fiffig spørsmålsformulering egentlig, den antyder at man står fritt til å velge slike jobber. Og det gjør man jo ikke, i hvert fall ikke når det kommer til faste ansettelser i kulturbransjen. Jeg har vært veldig heldig. For jeg har en jobb jeg trives i og liker, jeg har trygge statlige rammer som gir meg god sikkerhet. Og ikke minst, jeg får pensjonspoeng, har fast arbeidstid og jeg mister ikke inntekt om jeg er syk en dag. Blant alle kulturarbeiderne jeg kjenner, er det ganske sjelden vare. 

Grunnen til at jeg har havna her, var at jeg begynte på bibliotekfag for noen år siden, og etter det har jeg fått jobbe i bibliotekvesenet. Og det er jeg ekstremt takknemlig for. Jeg jobber for noe som er helt gratis og et sted absolutt alle, uavhengig av språk eller nasjonalitet, kan få lov til å være. Det syns jeg er ganske så flott. Biblioteket er en helt egen sone, et sted man kan være uten å måtte kjøpe noe, og gratisprinsippet skal man ikke kødde med. Det er ganske viktig for meg.

 Hvor stor er stillingen din? 

100 prosent.

Skriver du på egne ting mens du er på jobb? 

Vel, av og til. Tror jeg vi kan si. Men er jeg i oppstarten av et prosjekt, kan jeg strengt tatt skrive hvorsomhelst, nårsomhelst. På mobilen, små post-it lapper, i margen på en avis, på hånda. Men i en redigeringsfase må jeg ha tid og ro til å konsentrere meg. Da går jeg gjerne på Universitetsbiblioteket. Jeg må virkelig understreke at jeg elsker Hum-Sam biblioteket, virkelig, helt fantastisk. Nå i desember, for eksempel, hadde de åpent på søndager og oppe til klokka 00.00 liksom, bare for å berolige studentene, dempe angsten litt og gi dem et sted å lese. Og det var fullt hus! At noen strekker seg så langt, og stiller med gratis kaffe til og med, ja, er ikke det rørende, så vet ikke jeg.

Er det lett å få fri fra jobben om du får et forfatteroppdrag?

Ja, det har alltid løst seg overraskende greit. Kanskje fordi det er beslektede verdener. Det er hvert fall romslighet og forståelse når oppdragene kommer og det er jeg veldig takknemlig for.  

Har du overskudd til å skrive når du kommer hjem etter en arbeidsdag?

Den første boka jeg skrev, skrev jeg ferdig som bibliotekstudent, mens jeg jobbet som timesansatt på sykehjem. Så da ble tiden strukturert på en ganske så annen måte, dagene var løsere og jeg kunne velge litt mer når jeg skulle jobbe og når jeg skulle skrive. Men med bok nummer to, Dammyr, var jeg i full jobb hele veien, så den skrev jeg etter endt arbeidsdag. Det var en to-års periode med 200 prosent jobb, i den forstand at jeg hadde min «vanlige pengejobb» fra 08.00-16.00 og så eget arbeid frem til klokken 22.00 på UB. Men den måten å jobbe på går ikke lenger, merker jeg. Jeg har vært ganske sliten etter denne unntakstilstanden med Dammyr. Og det er jo en del kompromisser man må gjøre, mange mennesker man ikke får sett, mange ting man må velge bort, en del klesvask som ikke ble tatt. Alt ble satt litt på vent de årene. Og jeg var nok ikke en veldig hyggelig person å være rundt. Det gikk ei kule varmt, kan man nesten si. Så det siste året har jeg hovedsakelig vært sammen med vennene mine og lest bøker i stedet for å skrive. Det har vært godt. Nå skal jeg ha litt permisjon fra mars av, så får vi se. Jeg både gruer og gleder meg.

Har arbeidsplassen din vært en inspirasjonskilde i noe du har skrevet?

Nei.

Hvis en fremmed person spør om hva du jobber med, sier du da at du er forfatter? 

Nei, jeg sier at jeg jobber på bibliotek. Og det gjør jeg jo. Men kanskje det er barnslig koketteri? Jeg vet ikke lenger? Jeg føler kanskje at det å si at jeg er forfatter…, det forplikter, og så langt tror jeg ikke at jeg har kommet i arbeidet med meg selv. Det krever sin kvinne å forvalte den muntlige fortellingen om seg selv. Så det er bare å jobbe på.

Hva tenker du må være drømmejobben ved siden av å skrive?

Jeg føler at jeg har drømmejobben egentlig. Men jeg kunne gjerne tenke meg å undervise på en av skriveskolene eller på folkehøgskolene med tekstlinje, på et tidspunkt. Det håper jeg virkelig at jeg får muligheten til en gang.

Hvis du i morgen fikk vite at du kan leve av bokinntektene dine, slutter du da i jobben du har nå?

Tja, kanskje jobba 50 prosent, tror jeg. Jeg er egentlig ganske avhengig av kollegaer og folk rundt meg. Det er godt og strukturerende for meg å jobbe med noe annet enn skriving. Men jeg må jo være ærlig, hvis jeg kunne fått fri når jeg følte for det, hadde jo det vært en helt usannsynlig lyxig deal. 

Powered by Labrador CMS