Drikk opp og bli forelsket

Det er talende at den franske forfatteren og historikeren Joseph Bédiers Tristan og Isolde ble utgitt i 1900. For som en følge av underholdningsindustriens okkupasjon av erotikkens episke potensial – og modernitetens omorganisering av kjærlighetslivet – skiller den seriøse litteraturen og den store kjærlighetshistorien lag omtrent rundt denne tiden. Hvordan (jeg innbiller meg at) litterater og elskovssyke – men akk så desillusjonerte! – mer filistrøse par mottar den filmatiske vaniljeversjonen av Emily Brontës enestående Wuthering Heights (1847), er tegnet på dette. Litteratene forlater salen i harnisk over sviket mot originalen, parene over sviket den store kjærlighetsfortellingen som sådan har voldt våre erotiske liv: En slik intens kjærlighet vil vi aldri oppleve, og om vi skulle, ville den aldri vare.

For å sitere en japansk spritprodusent: Det ligger i sakens natur. All utopisk fremstilling må avslutte ved utopiens fødsel eller pre-mature død. Slik også med kjærlighetshistorien – paret enten får eller dør fra hverandre, end scene. Umulighetenes moral er likevel ikke den romantiske fortellingens hovedfunksjon: Det er heller møtet mellom de to elskende som gjør at vi vender oss mot litteraturen – for å forstå dette utrolige, demoniske opptrinnet som er den plutselige forelskelsen.

Dette er funksjonen til trylledrikken i Tristan og Isolde. Etter å ha hentet Isolde som kommende kone til sin oppdragsgiver og venn, Kong Marc, deler Tristan og den irske prinsessen uvitende en drikk som gjør at de umiddelbart, som man sier, faller for hverandre. Alle som har opplevd tiltrekningens interne logikk vet at dette er en uendelig sannere forklaring enn alskens kjærlighetsguruers og samlivsterapeuters snusfornuftigheter. Når Tristan og Isolde, fullstendig oppslukt av sin ulovlige kjærlighet, driver hverandre til galskap og død, kan man ikke annet enn å rope: fortsett! Stå løpet ut! Glem traumer og tilknytningsmønstre! Brenn lyset helt ned, fra alle tenkelige ender!

Mye mer kunne ha blitt sagt om Béders fantastiske romanversjon av denne middelalderromansen, men mer kan sies om kjærlighetens vesen ved å leve den gjennom de erotiske eventyrene til romanens to hovedpersoner. Kan hende klarer du å gjenopplive forelskelsen til din partner også, i det minste om du tømmer en vinflaske i samme slengen.