Forundringsstolen Entusiastisk essay: Arild Vange skriver om yndlingssetninger, litteratur som liv, og fordelen av å ha et språk i hvert bein. Tegning: Franz Kafka, via Wikimedia Commons Arild Vange Forfatter og oversetter/gjendikter. Publisert digitalt fredag 30. september 2022 Del på FacebookDel på Twitter For å lese denne artikkelen må du ha abonnement på BLA. Allerede abonnent? Logg inn her Digitalt abonnement: 1 kr for en måned. Deretter 39 kr per måned. KJØP Fysisk og digitalt abonnement: 199 kr for tre måneder KJØP Allerede abonnent? Logg inn her Min side spalter
Den tradisjonsbevisste raddisen «Dylan nekter å fire på retten til å gå sine egne veier, både musisk og sanglyrisk», sier Gisle Selnes, en av to redaktører bak antologien Den radikale Bob Dylan.
«Spiller det noen rolle hva vi kaller dem vi elsker?» Lene Berg utforsker sin kompliserte farsarv med en fryktløs stødighet.
Livet lever ikke Den amerikanske sosiologen Dylan Riley skriver frem inntrengende øyeblikksbilder fra en forvirret samtid.
Både vinter og vår? Skal det gå? Årstidene i japansk haiku er en lærerik og utfordrende antologi som gjerne kunne vært skrudd til et lite ekstra knepp.
Om undergangen Essay. Tore Renberg har lest intervjuet vårt om litteraturens slutt, og svarer med et forsvar for lidelse, krise og litteraturens fortsettelse.
Jeg har et bilde av Maria Callas på netthinnen Essay. John Cage, Anne Carson og Susan Sontag skriver alle om lyd, stillhet og stemmedrama som noe vekselvis innbydende, forlokkende og grusomt.
Lidenskapens musikk Essay. Tolstojs Kreutzersonaten er en brennende advarsel mot usedelighet i liv og kunst.
Sløyfer av lys og lyd Essay. Hvordan skriver man om musikk uten å gjøre den mindre? Skriveøvelser og erfaringer fra en mislykket musiker, muligens musikkjournalist.
Hinsides ordene Entusiastiske essays. To bøker fra to forskjellige århundrer sender karakterene sine ut på konsert og inn i en endeløs nostalgi.
Farens ramme – cornice del padre Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling.
En ny litteratur for 2020-tallet? Metakritikk. Litteraturen kan ikke være relevant for samtidens lesere når det ikke finnes tegn til at yngre forfattere vil sprenge feltet og lage en helt ny type litteratur.
Lær oss å telle våre dager Med stødig og jordnær poesi viser en overleges diktdebut verdien av erfaring, orden og leikenhet.
Når det er for seint å snu Med Palliasjon skriver debutant Kjersti Bergersen seg inn som en verdig representant i norsk novelletradisjon.
Kunsten å eksplodere Gunnhild Øyehaugs siste essaysamling gjennomsyres av en smertefull erkjennelse av tilværelsens meningsløse tragikk, men viser hvordan vi med litterære redskaper kan forvandle vårt fengsel til en strålende himmel.
En sønn uten en far Steinar Opstads siste diktsamling skildrer et far-sønn-forhold med et gammeltestamentlig alvor, hvor både sorgen og muligheten som følger etter farens død utforskes med usedvanlig stilistisk sikkerhet og ro.
Afgrunden på Majorstuen Entusiastiske essays. «Ved at bruge historien, skriver Erpenbeck om det menneskelige, om erkendelse og om forsvinding», skriver Trine Ottosen.
Conrads gjenferd Essay. Tidsåndens tåke ligger tett over Themsen og kolonialismens stråmenn. En personlig hilsen fra forfatteren av Lumholtz’ gjenferd får Eirik S. Røkkum til å se nærmere på koblingen mellom Joseph Conrad og T.S. Eliot.
Georges Perec – den lekne kollektivterapeutiske skriftens verdi Essay. Hvordan kan litteraturen bearbeide traumer og skape tilhørighet? I en intertekstuell og personlig lesning av Georges Perec utforsker Miriam Stendal Boulos den unike sammenkoblingen av det eksperimentelle og det eksistensielle i hans forfatterskap og litterære arv.
Høyrer vatn, men ser det ikkje Essay. Grensa mellom Russland og Finland er eit prisme for å tenke kring språk og ruinar, det menneskelege og det ikkje-menneskelege.
Historien på vrangen: intervju med David Diop «Jeg oppfatter all historieskriving som en form for fiksjon», sier forfatter og litteraturforsker David Diop.
Menneskers/leseres forskjellighet Poetikk. Anne Oterholm vil skrive romaner som er nødt til å bli lest forskjellig.
Hvordan sprenge et cruiseskip – et seilas i to deler. Andre del Essay. «Et cruiseskip overtaler deg ikke med argumenter», skriver BLAs essayaktivist, «det overtaler deg med croissanter. Og oatmeal cookies».
Tanke og form Intervju. «Tanken på at det finnes noe annet som eksisterer parallelt med oss, men som vi ikke erkjenner, er utrolig interessant», sier Karl Ove Knausgård. Men han vil ikke prøve å skrive frem skogens bevissthet.
Forundringens forfatter Med en genuin nysgjerrighet og fascinasjon for dyr forsøker Tove Nilsen å nærme seg en forståelse av menneskets komplekse forhold til sine artsfrender på jorda.
Avmaktens ekstase Essay. Under overskriften «Det radikale håpet» utgir H//O//F og Møllebyen litteraturfestival et titalls bøker fra Skandinavia og resten av verden. Hva kan samlesningen av disse bøkene fortelle oss om vår politiske samtid?
Saltstøtten lever Carl Henrik Berges debutroman er oppfinnsom og betydningsfull, til tross for enkelte ruglete partier.
Eg skriv fordi Norge er verdast minst rasistiske land Poetikk: «Kvar dag tenker eg over at eg ser annleis ut. Kvar einaste dag i over 40 år har eg tenkt at eg ikkje ser norsk ut», skriv Brynjulf Jung Tjønn
En søvnig tankestrøm om Jamaica Kincaids Lucy (1990) Entusiastiske essays. «Lucy gir et godt bilde på hvordan fortidens røtter og fastgrodde strukturer fortsetter å virke inn på oss», skriver Jenny Stensland.
Metakritisk kritikk Respons. Kjetil Røed svarer på Frode Helmich Pedersens innvendinger mot Fra punktum til kolon i forrige nummer av BLA.
Rapporter fra sykelighetens interregnum Essay. Hva er rota til problemene vi står overfor, og hvordan kommer vi oss videre? To sentrale tenkere innenfor den kritiske teorien – Nancy Fraser og Vivek Chibber – forsøker å gi oss svaret. Hint: Det har noe med kapitalismen å gjøre.
Fordi jeg ikke håper Essay. Hinsides håp og fortvilelse fant T.S. Eliot den vedvarende viljen til å gjenoppstå fra tilværelsens ihjelgnagde beinrester.
– Autonomibegrepet er ikke lenger like relevant Litteraturprofessor Sven Anders Johansson mener vi behøver nye verktøy for å forstå vår tids kulturuttrykk.
Væren til døden Kjartan Hatløys nye diktsamling demonstrerer filosofiens befinnethet i det lyriske rommet.
«Det var mer som å bokse enn å lese» Espedal ligner stadig på seg selv i dette belysende dobbeltverket om et spirende og modent forfatterskap.