Tendenser i
postvirkeligheteslitteraturens tid

Kjære Terese Eliasen, du som er utenfor tiden, forlagene slipper i disse dagene vår-listene sine, men jeg synes likevel det er vanskelig å skulle forutse hvordan bok-året egentlig vil utspille seg. Kan du avsløre noen kommende tendenser?

Hilsen utålmodig bokvenn (26)

Kjære bokvenn, du har allerede fått en smakebit med debatten rundt Helene Uris nye bok I mitt lune hi, som viser at virkelighets litteraturens tid og dennes etiske lesemåte stadig er den dominerende ideologi. 

Selv i samtiden er det sikkert lett å se at Uri og forlaget gikk rett i bjørnefella da de valgte å referere til at reint juridisk er alt på det rene. De burde vel insistert på den fiktive dimensjonen fremfor alt, heller enn å trekke romanen så dypt inn i den snodige fraksjonen av norsk virkelig het som jussen representerer. Men vit det, kjære bokvenn, at dette er ikke siste gang juss blir brukt som erstatningsargument for dårlige bøker både forfatter og forlag vet ikke holder mål. 

Derimot markerer Uris fadese starten på slutten. En ny litteratur, og dermed også nye litteratursyn, vil snart sprenge seg vei som dynamitt i fjell. Vær optimistisk, bokvenn! Vi så de første tegnene på dette i fjor med bøkene til noen yngre forfattere. Men også, på sitt vis, gjennom Nobelprisen. 

Som oraklene i Delfi, bør jeg ikke være tydeligere enn som så. Les og tenk selv, gode bokvenn, vær ditt navn verdig!

Terese Eliasen