Intervju

Den andre jobben til Sondre Midthun

Bare de færreste kan leve av å være forfatter. Så hva gjør de da, de som skriver?

Publisert digitalt

La oss starte med en liten CV. Hvilke jobber har du hatt frem til nå i livet?

Størsteparten av yrkeslivet har jeg vært journalist. Min første sak var i lokalavisen hjemme, hvor jeg skrev en reportasje fra konfirmantleir i Sverige med meg selv i hovedrollen. Før jeg senere meldte overgang til den andre lokalavisen på stedet, ble det skrevet mange saker av denne typen, artikler som jeg håper aldri blir gjennomgått med presseetisk blikk. I etterkant av det har jeg jobbet i Dagbladet og Klassekampen, blant annet. Jeg har også jobbet i sportsforretning, som prosessoperatør på kunstgjødselfabrikk, og hatt et vikariat i Gyldendals norskredaksjon.

Og fra CV til jobbintervju – har du vært på mange i løpet av ditt snart 32 år lange liv?

Nei, faktisk ikke. Jeg har kun vært på noen få, når jeg tenker meg om.

Hva pleier du å svare når den som intervjuer deg spør om dine dårlige sider?

Alt handler om å, på en så ydmyk måte som mulig, få frem at jeg er så arbeidssom og pliktoppfyllende at det kan komme til å sette de andre ansatte i et dårlig lys.

Jeg har skjønt at du er ganske tilfreds med jobben du har ved siden av skrivingen. Kan du fortelle litt om hvordan du fikk jobben og hva den går ut på?

Jeg er veldig takknemlig for jobben jeg har, ja. Det var litt tilfeldig at jeg fikk den. Jeg studerte litteraturvitenskap på Blindern og skulle bli far. Jeg innså at budsjettet, allerede svært finjustert, kom til å knekke fullstendig sammen under vekten av min datter. Samtidig jobbet jeg med min andre bok, og trengte en «skrivevennlig» jobb. Jeg snublet tilfeldigvis over en annonse om at Olav Thon Eiendom søkte etter resepsjonist til et kontorbygg, og tok sjansen på det. Deretter ble jeg kalt inn på intervju. Jobben går i stor grad ut på å være tilstede, rett og slett, litt som en bomvakt. Jeg har mer eller mindre ansvaret for bygget jeg jobber i. Jeg har blant annet visninger for nye leietakere og en slags kontroll over den daglige driften. Det er over 80 kontorer her, veldig mange leietakere. Selv om ting tidvis hoper seg opp, er den store fordelen at jeg styrer dagene selv. Alt som skjer, er for så vidt befriende oppbrudd fra det monotone ved å skrive.

www.utdanning.no står det følgende om hvilke personlige egenskaper en resepsjonist bør ha: «Resepsjonisten er serviceinnstilt, utadvendt og liker å ha med mennesker å gjøre. Du bør også være tilpasningsdyktig og kunne arbeide effektivt og systematisk. Gode språkkunnskaper er en fordel». Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen?

Delvis. Jeg tror jeg besitter 40-50 prosent av disse egenskapene.

Hvor store deler av den nyeste boken din skrev du forresten mens du egentlig var på jobb?

Ganske mye. Bortsett fra noen skriveopphold i Lofoten og hjemme i Meløy, og enkelte sene kvelder og tidlige morgener i leiligheten, ble alt skrevet mens jeg var på jobb.

Og det er du ikke redd for å si i et intervju?

Jo. Jeg er jo egentlig det.

Kulturrådet tildelte deg nylig et arbeidsstipend på to år. Betyr det at det blir litt mindre jobbing fremover? Kommer hverdagen din til å se annerledes ut de to årene?

Det blir mindre jobbing, ja. For å imøtekomme kravene fra Kulturrådet, må jeg gå fra 80 prosent til 50 prosent stilling. Så hverdagen blir annerledes, i form av at det blir mer skriving hjemme eller andre steder.

Blir det bedre litteratur av mindre jobbing, tror du?

Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det er viktig at folk som skriver også har (eller har hatt) «vanlige» yrker, og at en ikke utelukkende befinner seg i forfatterboblen. Når det er sagt, å skrive er selvfølgelig også arbeid. I perioder er det tøft, så å ha en annen krevende jobb ved siden av er ingen suksessoppskrift, det heller.

Hva skriver du på nå, forresten? Eller mener du, som for eksempel Jon Fosse og en rekke andre forfattere, at det er ødeleggende å snakke om en bok før den er ferdig?

Jeg kjenner nok på det samme som Jon Fosse her, ja. Men det ærlige svaret er at jeg skriver på flere forskjellige ting, og at jeg ikke helt har fått gitt full gass på ett prosjekt foreløpig.

Hvis en fremmed person spør om hva du jobber med, sier du da at du er forfatter?

Nei, jeg retter meg opp i ryggen og sier at jeg er resepsjonist. Men at jeg også skriver bøker.

Hva tenker du må være drømmejobben ved siden av å skrive?

Det er et vanskelig spørsmål, synes jeg. Men ideelt sett er det en jobb som ikke er så altfor tappende, verken fysisk eller kreativt. Når skrivingen skal begynne må det være litt bensin igjen i tanken.

Hvis du i morgen fikk vite at du kan leve av bokinntektene dine, slutter du da i jobben du har nå?

Nei.

Ikke engang om du selger en million bøker?

Jeg tror faktisk ikke det, nei.

Powered by Labrador CMS