Entusiastiske essays

Melankoliens mester

Et ektepar som har glemt at de har et barn. Et barn som leter etter sine forsvunnede foreldre. En kvinne som mister sin elskede, bit for bit. Kazuo Ishiguro låner både fra fantasy, sci-fi og detektivsjangeren, fra myter og sagn, uten at han noensinne slipper taket i den eksistensielle melankolien.

«Selv om Kazuo Ishiguro kan virke som en veldig postmoderne forfatter, er han til syvende og sist som en barokk kunstner, som maler stilleben etter stilleben med hodeskaller og døende blomster, timeglass og en lutt som ligger lett henslengt», skriver Hilde Østby. Illustrasjonen viser et stilleben med vanitas-motiv.
Publisert digitalt

For å lese denne artikkelen må du ha abonnement på BLA.

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter 39 kr per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
199 kr for tre måneder

KJØP

Powered by Labrador CMS