Les de nordiske vinnerne

Jeg husker vagt å ha lest en plass at den britiske poeten Coleridge var den siste personen som visstnok skulle ha lest alt. Det er åpenbart en usannhet, og en umulighet, uansett hvor belest han var. 

Men det fascinerer meg uansett, fordi det utforsker hva det vil si å være belest, eller hva man burde ha lest? Hva vil det si å ikke ha litterære hull? 

For min egen del, til dels fordi jeg studerte engelsk, og har stort sett lest bøker i den angloamerikanske tradisjonen de siste tjue årene, har jeg innsett i ganske lang tid at mitt litterære «hull» i den nordiske tradisjonen er vidt som et krater. 

Så i fjor bestemte jeg meg for å lese alle vinnerne av Nordisk råds litteraturpris. Den første prisen ble utdelt i 1962 og gikk til Eyvind Johnson for Hans nådes tid. 

Jeg hadde selvfølgelig lest noen av vinnerne, som Halvbroren (2001), Solvei Balles fantastiske bøker Om ut ­regning av romfang (2022–) og Sara Stridsbergs Drømmefakultetet (2006). Jeg hadde også lest flere bøker av ulike forfattere, men ikke bøkene de hadde vunnet NRL for. 

Så jeg startet med å lese de norske og svenske vinnerne, og den første ble Fra Helvetet til Paradis. En bok om Dante og hans komedie (1964), av Olof Lagercrantz. En fantastisk tolkning av Dantes verk, som på 60-tallet helt sikkert ble lest bredt på grunn av prisen. 

Jeg oppdaget også Ivar Lo-Johansons memorarverk, Pubertet (1978), som han ble tildelt prisen for, og påfølgende Asfalt (1979) og Parnass (1982), som er noe av det beste jeg har lest på mange år. 

Jeg har også stusset over noen til delinger, som Dager i stillhetens historie (2011) av Merete Lindstrøm og Samuels bok (1981) av Sven Delblanc, begge ulidelig kjedelige bøker. Det samme kan sies om Fars rygg (2023) av Niels Fredrik Dahl, en historie skrevet med overdrevent mye melankoli, til tider på grensen til det parodiske. 

Men så dukker verk som Hendelser ved vann (1993) av Kerstin Ekman og Oceanen (2005) av Göran Sonnevi opp, og jeg blir lykkelig fordi det finnes slike verk på listen, verk med ambisjoner. 

Jeg er langt fra ferdig med leseprosjektet, dels fordi jeg måtte legge det til sides nå i høst da jeg skrev ferdig en bok, men har all ambisjon om å plukke det opp igjen snarest, og tror nok jeg vender meg mot de islandske vinnerne denne våren.