Det er vel ikke urimelig å si at en begynnelse er en slutt

Gratulerer med månedens dikt! Hvordan oppstod diktet?

Takk! For å være helt ærlig, så drømte jeg det. Diktet er en bearbeidet utgave av noen notater jeg skrev etter en drøm jeg hadde nylig.

Diktet begynner med en slutt og slutter med en begynnelse, som gjør at diktet nesten går i ring. Man kan komme til å tenke på det sykliske, eventuelt Nietzsches evige gjenkomst. Er dette konsepter du baler med? 

Jeg tror helt klart du er inne på noe når du snakker om det sykliske. Nå har jeg ikke lest så mye Nietzsche, men jeg er ganske interessert i hermeneutikk som fortolkningsmodell. Den lille jenta sier at ting gjentar seg, men på en litt annen måte hver gang. Jeg tenker at vi har noen oppførselsmønstre som vi gjerne føyer oss etter, men at vi tar med oss erfaringer som fargelegger måten vi forstår disse mønstrene på. Og så farger denne forståelsen oppførselen vår igjen. Sånn sett er det vel ikke urimelig å si at en begynnelse er en slutt, og at en slutt er en begynnelse.

Juryen trekker fram potensiell inspirasjon fra science fiction og fantasy-litteratur, myter, eventyr og verdens hellige skrifter. Hvordan forholder du deg til disse sjangrene?

Jeg er ganske interessert i religiøs litteratur, ja. Jeg er spesielt glad i Johannes' åpenbaring, og i Voluspå. I det siste har jeg også lest mye i den egyptiske dødeboken, og den tibetanske dødeboken. Jeg synes de hellige skriftene ofte inneholder interessante og fruktbare bilder. Ofte på grensen til det surrealistiske. De presenteres ofte med en overbevisning som gjør at du er nødt til å ta dem på alvor. Jeg må innrømme at jeg ikke har et velutviklet forhold til fantasy eller science fiction, foruten en Tolkien-forelskelse i min ungdom. Jeg er dog ganske glad i filmregissøren Andrej Tarkovskij, som vel må kunne regnes som en sci-fi regissør, til dels. Han hadde jo også et kristen-ortodoks tilsnitt, så det kan hende det ligger noe der.

Hvem eller hva er du inspirert av?

Det er litt vanskelig å sette fingeren på hva jeg inspireres av, for det handler jo om å formidle erfaringer. Og da blir vel det litt flåsete svaret at jeg inspireres av alt jeg erfarer. Jeg synes selve skrivearbeidet er en av de sterkeste motivatorene. Altså bearbeidingen av disse erfaringene. Og da kommer gjerne inspirasjonen etter at skrivearbeidet langt på vei er gjennomført. Jeg må jobbe for inspirasjonen.

Transfigurasjon

Til slutt kom vi til en landsby med en stor mølle.
Tannhjulet fanget vannet, men anretningen var så slitt
at hjulet dreide huset, og ikke omvendt.
Hærskarer kom og gikk,
etterlot forråd, kjøttbiter, stål, og noe som lignet instrumenter.
Noen blåste i en tuba,
og på dette signalet strømmet en av avdelingene inn døren.
En liten jente kom bort og sa "Dette har skjedd før, men ikke på samme måten."
Til slutt kom en mann ut av tummelen og konstaterte at
"Nå har sol blitt måne, og korn blod."
Skrikene til døende menn fylte kveldingen
mens hjulets klokkevisere spilte livene deres til ende.
En armé nyfødte krabbet ut igjen.