Ikke bare en udrepelig vits

Min utgave av Infinite Jest er 1079 sider om man tar med fotnotene (1). 

Skriftstørrelsen er liten (2). 

Boka krever mye tid (3). 

Selv én side kan ta lang tid å lese. 

Romanen rommer mye, og før man er gått ordentlig i gang med den og blitt kjent med den, kan den oppleves fryktinngytende. Men når man nærmer seg slutten, eller til og med er ferdig, framstår romanen plutselig liten. 

Dimensjonene er 195 x 131 x 50 mm.  Man holder den i hånda, og boka som først framstod tung og uhåndterlig virker lett. 

For det en har vært igjennom er intet mindre enn utrolig, at noe kan romme så mye liv på så liten flate, en hel liten verden som får plass på hylla og i sekken (4) (bare glem smarttelefoner et øyeblikk her). 

Det kjennes meningsløst å skulle forsøke å gjøre et omriss av noen hovedperson eller noen handling (5). 

Infinite Jest har mange personer, noen av dem tenderende mot hovedtypen av person, og nesten alle har sin egen handling, noen av dem (personene og handlingene) konvergererende på harde og myke måter, men dette handler om brikkenes gestalt, og jeg tror ethvert forsøk på kort å forklare hvordan romanen funker ville være avskrekkende (6).

Men hør her: Infinite Jest har fått meg til å ta en alvorlig titt på mitt eget liv, iblant på ubehagelige måter. Romaner klarer dette en gang i aldri, og det er heller ikke derfor jeg leser, men det er skremmende og spennende og fint når det skjer. 

Jeg har aldri lest noe så sterkt og mangesidig om avhengighet (7), om underholdning (8), om å være fanget (9) – alt dette kan selvsagt sies å henge sammen, og det gjør det også.

 Infinite Jest er grotesk (10), men også empatisk helt ned på hvordan David Foster Wallace har klart å konstruere en (for det meste) troverdig idiolekt (11) for så godt som alle personene i boka. 

Det tar kanskje 100 sider før man begynner å skjønne hva som foregår, men da har man jo nesten 1000 sider til å se fram til. Og selv om det tar 100 sider å skjønne hva som foregår, skal det ikke mange sidene til før man skjønner at man leser noe helt spesielt. 

Da jeg bare hadde lest 80 sider, bestilte jeg alle bøkene til David Foster Wallace (unntatt den om tennis). 

Ikke la bildet ditt av boka reduseres til memes om litbros, den fortjener mer. 

Inifinite Jest er verdt minst 50 romaner, så om du vanligvis leser én helt grei, kort roman i uka, kan du heller bruke året på denne. 

Da er plutselig de 1079 sidene ikke så mange.

1. Det er 96 sider med 388 fotnoter, noen så korte som et ord, andre går over mange sider, med alt fra hele romanscener som utspilles, til det farmasøytiske og/eller kommersielle navnet på et rusmiddel, men også henvisninger til senere (a) eller tidligere fotnoter.

(a) Fotnotene allerede et leserbrudd i romanens strukturelle kronologi, er fotnotenes referanser til andre fotnoter et ytterligere brudd i kronologien. Særlig fotnote 24 med en fullstendig katalog over en filmografi (se fotnote 5) blir henvist til ved mange anledninger.

2. Enda mindre i fotnotene. Og desto mindre i fotnotene til fotnotene.

3. Jeg brukte et halvt år. Det er nok lenger enn jeg egentlig trengte, men når man jobber med å lese og skrive, kan mastodontprosjekter ta tid.

4. Ja vel, så har boka, på grunn av dens ry og dimensjoner, gitt meg nevroser i henhold til offentlig lesing.

5. Men her er likevel noen av de bevegelige bestanddelene: En avrusningsklinikk; (vis-à-vis) et toppnivåtennisakademi for barn, sistnevnte opprettet av en uavhengig kunstfilmskaper, som lagde en så underholdende film at man ikke klarer å slutte å se på, før han tok sitt eget liv; franskkanadiske terrorister i rullestol; morsomme og triste AA/NA-møter (a); en Trump-lignende president (b) som har laget en enorm søppelplass i Nord-USA, for så å gi hele området til Canada som «samarbeid»; et post-lineært underholdningssystem som er en underlig blanding av VHS og internett; et potavhengig, deprimert og genialt barn; mer, mer, mer. Alt henger selvsagt sammen, på sett og vis.

(a) Alcoholics Anonymous og Narcotics Anonymous.

(b) Romanen er utgitt i 1996 og foregår hovedsakelig i ca. 2015. De nøyaktige årstallene  er litt vanskelige å angi, for i romanens univers er den amerikanske kalenderen gått        over til "subsidiert tid", det vil si at årstallene er byttet ut med et sponset produkt, eksempelvis året mesteparten av romanen utspiller seg i: Year of the Depend Adult Undergarment.

6. Men ikke la deg skremme.

7. Av alle slag: rusmidler, underholdning, trening, sex, vold, makt, etc.

8. Jeg synes plutselig dette ordet smaker ekstremt vondt i munnen, og jeg skulle ønske jeg hadde plass til å fortelle hvorfor, men det får bli en annen dag, et annet sted, en annen tekst.

9. I en tilstand, ikke som i å holdes et sted mot sin vilje (men det også).

10. Både i sin fysiske og strukturelle, monstrøse utforming, og dens mange personer, og i mange av scenene utføres groteske handlinger, etc. etc. etc. 11 Språkbruk spesifikk for et individ, i motsetning til dialekt og sosiolekt.