Essay

Jordange frå ei bokside

Jorda er vårt opphav og vår endestasjon. Men korleis har molda prega skjønnlitteraturen? Og kva kan me gjera for å berge det livsviktige jordsmonnet når me nærmar oss slutten på ei tid som byrja med mekaniseringa av jordbruket? John Steinbeck har mogleg eit svar å gje.

Peter F. Strassegger

Publisert digitalt torsdag 23. september 2021

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter 39 kr per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
199 kr for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

Økokritikk økologi peter f. strassegger landbruk klima jord john steinbeck essay stein torleif bjella

De jævla russerne

Innfall. Tykke russiske bind har fått stå og briske seg breirygget i hyllene, og gjerne blokkert sikten til andre lands bøker. Men deres tid er forbi, for en stund.

Fra innpakningspapir til utstilling

63 illustrerte forsider av BLA blir til en utstilling! BLA-redaktørene har tatt en prat med designer Martin Asbjørnsen om arbeidsprosessen, avispapirets flyktighet og vilkårene for å drive med illustrasjon og formgiving i kultursektoren.

Hull og kopier

Essay. Om tredimensjonalitet, tilfeldigheter og tidlig konseptualisering av tekst.

Hånden som bestemmer resultatet

Reportasje. Fra kvinnekropp til elefanter i rommet – fire av BLAs forsideillustratører lager svært forskjellige tegninger. Men alle slår et slag for enkelhet og lek.

Tabloid energi

Årets litteraturkritiker er optimist på kritikkens vegne, så lenge anmelderne klarer å huske på hvem de skriver for.

RED HIGHLIGHTS

Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling. Månedens forfatter er Morten Langeland.

Tegning, form og farge

Marte Huke skriver flott om sted, skapelse og sinn, men det kunne gjerne stormet litt mer.

Why I Write

Hvis en lesende en lørdag

Det er lørdag, og du er tung i hodet. Men du har vært heldig,

Ordløs korrespondanse

Essay. Med et eksperimentelt samspill av det verbale og det visuelle, belyser Chantal Akerman kompliserte morsbånd, taushetsbelagte temaer og ubevisste steder.

Uønsket litteratur?

Kan vi kvitte oss med ideologisk forargerlig litteratur ved hjelp av strategiske revisjoner? Bør vi bruke tid på litteratur som inneholder «grums»? Er det fremdeles mulig å la seg oppildne av den antikapitalistiske energien i Dag Solstads 1970-tallsromaner?

En flanør krysser Majorstuakrysset

Personskildringene er bærebjelken i Lina Ashiem Briedabliks debutroman.

I kirsebærsørpa

Ein roman om ein ung sexarbeidar kunne lett ha blitt voyeuristisk. Men i Nattvesener teikner Leila Mottley opp eit empatisk og språkleg elegant portrett av ei utsett jente.

Stillhet, skjønnhet, sang

Kiøsterud engasjerer i forsøket på å skrive frem en forståelse av skjønnhet og historiefortelling som ikke har sentrum i mennesket selv.

Ulv, ulv

Den tradisjonsbevisste raddisen

«Dylan nekter å fire på retten til å gå sine egne veier, både musisk og sanglyrisk», sier Gisle Selnes, en av to redaktører bak antologien Den radikale Bob Dylan.

Vekta av vatn

Fossefallmesteren er ei åtvaring om ei framtid som er nærare enn vi kanskje trur.

«Spiller det noen rolle hva vi kaller dem vi elsker?»

Lene Berg utforsker sin kompliserte farsarv med en fryktløs stødighet.

Livet lever ikke

Den amerikanske sosiologen Dylan Riley skriver frem inntrengende øyeblikksbilder fra en forvirret samtid.

Både vinter og vår? Skal det gå?

Årstidene i japansk haiku er en lærerik og utfordrende antologi som gjerne kunne vært skrudd til et lite ekstra knepp.

Om undergangen

Essay. Tore Renberg har lest intervjuet vårt om litteraturens slutt, og svarer med et forsvar for lidelse, krise og litteraturens fortsettelse.

Jeg har et bilde av Maria Callas på netthinnen

Essay. John Cage, Anne Carson og Susan Sontag skriver alle om lyd, stillhet og stemmedrama som noe vekselvis innbydende, forlokkende og grusomt.

Lidenskapens musikk

Essay. Tolstojs Kreutzersonaten er en brennende advarsel mot usedelighet i liv og kunst.

Sløyfer av lys og lyd

Essay. Hvordan skriver man om musikk uten å gjøre den mindre? Skriveøvelser og erfaringer fra en mislykket musiker, muligens musikkjournalist.

Hinsides ordene

Entusiastiske essays. To bøker fra to forskjellige århundrer sender karakterene sine ut på konsert og inn i en endeløs nostalgi.

Det er du som skal lese

En poetisk poetikk fra Gaute Heivoll

5 minutter og 15 sekunder ren eufori

Bonusspor: Hva er det med «Age of Consent»? Ganske enkelt: alt

Farens ramme – cornice del padre

Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling.

En ny litteratur for 2020-tallet?

Metakritikk. Litteraturen kan ikke være relevant for samtidens lesere når det ikke finnes tegn til at yngre forfattere vil sprenge feltet og lage en helt ny type litteratur.

Lær oss å telle våre dager

Med stødig og jordnær poesi viser en overleges diktdebut verdien av erfaring, orden og leikenhet.

Når det er for seint å snu

Med Palliasjon skriver debutant Kjersti Bergersen seg inn som en verdig representant i norsk novelletradisjon.

Kunsten å eksplodere

Gunnhild Øyehaugs siste essaysamling gjennomsyres av en smertefull erkjennelse av tilværelsens meningsløse tragikk, men viser hvordan vi med litterære redskaper kan forvandle vårt fengsel til en strålende himmel.

En sønn uten en far

Steinar Opstads siste diktsamling skildrer et far-sønn-forhold med et gammeltestamentlig alvor, hvor både sorgen og muligheten som følger etter farens død utforskes med usedvanlig stilistisk sikkerhet og ro.

Afgrunden på Majorstuen

Entusiastiske essays. «Ved at bruge historien, skriver Erpenbeck om det menneskelige, om erkendelse og om forsvinding», skriver Trine Ottosen.

Conrads gjenferd

Essay. Tidsåndens tåke ligger tett over Themsen og kolonialismens stråmenn. En personlig hilsen fra forfatteren av Lumholtz’ gjenferd får Eirik S. Røkkum til å se nærmere på koblingen mellom Joseph Conrad og T.S. Eliot.

Georges Perec – den lekne kollektivterapeutiske skriftens verdi

Essay. Hvordan kan litteraturen bearbeide traumer og skape tilhørighet? I en intertekstuell og personlig lesning av Georges Perec utforsker Miriam Stendal Boulos den unike sammenkoblingen av det eksperimentelle og det eksistensielle i hans forfatterskap og litterære arv.