Kritikk. Jeg vet ikke, jeg var ikke der av Andreas Øverland

Den brutale virkeligheten

Jeg vet ikke, jeg var ikke der er på mange måter en godkjent debut, men stoler i for stor grad på sin egen sterke historie.

Daniel W. Gunstveit Daniel W. Gunstveit Kritiker

Publisert mandag 29. september 2025

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter kr 59,- per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
kr. 349,- for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

kritikk

Publikum sitter tett i en sal mens to personer står på en scene foran røde gardiner.

Panelsamtalens iboende problem

Det finnes omtrent like mange måter å mislykkes for panelsamtalen, som det finnes panelsamtaler. Det er mange. Velkommen til ukas nyhetsbrev.

Science fiction eller fiksjon?

En feltrapport fra Litteraturfestivalen på Lillehammer.

Dikt for kapitalen!

Jeg hilser den alminnelige høyresidens poetiske bedrifter hjertelig velkommen.

Turist i livet

Banalitetens orgie er best der hvor språket ikke strekker til.

Hold innvollene inni og hold på maska

Bare hiphop (og Michael Strunge) kan redde oss fra tilståelsesestetikkens tyranni.

60 år senere har vi endelig fått en ny profil

Nå har endelig Litteratur-Norge fått sin første profil av betydning siden Solstad & co kuppet tidsskriftet med samme navn i 1966.

Forfatternes hiphopspilleliste

Vi har spurt 65 norske forfattere om deres favoritthiphoplåt og om å begrunne det.

Fantasy og fantasi

Hvorfor høres disse myke ordene ut som det er sagt noe forbudt?

Hvorfor skrive en roman, Theis?

Habitat er et intenst portrett av samtidsmenneskets utmattelse og avmaktsfølelse.

– Det er delulu å drømme om fast ansettelse

I disse lønnsforhandlingstider sitter litteraturkritikerne stille i båten og leser. BLA har undersøkt arbeidsvilkårene i en bransje hvor bare en håndfull er fast ansatt og ytterst få forhandler lønn.

Nyhetsbrev uke 21

Skjending av Bjørnson, høyresidens evne til å dikte og en O.G.

Nyhetsbrev 11.05.2026

Litterært vs. erotisk, den nye bokvinken, hestefantasier, kiosken er død, leve kiosken!

Generasjonsromanen som virkelighetsskaper

Realistiske romaner om den nære fortiden befinner seg et sted mellom historieskrivingen og den rene fantasien. Men hva slags Norge er det unge romanforfattere fantaserer om?

Poetenes døde selskap

Judas vitner om en svikt på de svenske kultursidene.

«Ingen ville skrive hans biografi, den ville ligne for mye på en røverroman», sa en venn som kjente Buenaventura Durruti, som stod på barrikadene, kastet bomber, ble utvist av åtte land og dømt til døden tre ganger.

Har Knausgård liv på samvittigheten?

Hvor oppfunnet er egentlig Morgenstjerne-serien?

– Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan være skeptisk til mer bøker til folket

Aftenpostens nye bokprofil vil ikke bli «sånn kul se-opp-til-influenser-type», men vise at Aftenpostens litteraturstoff «bygger på veldig mye kul kompetanse.»

Nyhetsbrev 04.05.26

Krig som content, funksjonelle analfabeter, lesekrisen løst(?), skriveløft, innviklet kjærlighet og ... Goethe

Nyhetsbrev 27.4.2026

Det norske måteholdet, feltrapport fra slottet, litteratur-Norges evne til å feire og protestere, de oversette oversetterne ++

En lasarons kjærlighetssorg

Et seksuelt og poetisk fyllaspetakkel står mellom leseren og hovedpersonens knuste hjerte.

Se for deg en katedral av tåke

Uvirkelighetslitteraturen mangler respekt for virkelighetens begrensinger, og nettopp derfor trenger vi den.

Det finnes ingen plussmennesker og minusmennesker

– Det er ikke nok å si at dette er i strid med Frps menneskesyn dersom man samtidig nekter å undersøke om det finnes en sammenheng mellom dette utsagnet og partiets egen historie, skriver forfatter Sumaya Jirde Ali.

Et skriveløft er like viktig som et leseløft

I disse dager erstattes skriving av KI. Hva blir igjen av tenkingen?

Full fart inn i fantastiske forestillinger

Hver måned svarer orakelet Terese Eliasen på dine spørsmål om hvor litteraturen er på vei. Send ditt spørsmål til bla@solumbokvennen.no

Når historikere leser litteratur

Historikeren Torgeir E. Sæveraas mener at store deler av norsk litteratur etter andre verdenskrig må betraktes som samfunnsundergravende virksomhet. Nå har han selv bidratt til kategorien.