- Jeg tror jeg kan være modig igjen

Gratulerer så mye med Kritikerprisen for Mørket kommer innenfra. Du har jo blitt nominert før, med Hundetanker som kom i 2012. Hvordan opplevde du å vinne denne gangen?

Det var en stor ære og en stor overraskelse.

Hvorfor var det en overraskelse?

Fordi jeg lenge tenkte at boka var et risikabelt prosjekt og at den kanskje ikke ville falle i god jord. Jeg var veldig usikker og følte at jeg tok en sjanse. Derfor ble jeg overrasket over mottakelsen, og også prisen.

Men Mørket kommer innenfra har tydeligvis truffet kritikerne. Blant annet fikk du terningkast seks i Dagbladet. Hvorfor tror du at denne ungdomsromanen har gjort et så sterkt inntrykk hos de profesjonelle leserne?

Det er veldig vanskelig å svare på det. Det var ei bok jeg forberedte meg på å få en del kjeft for, og jeg var engstelig for å gi den ut. Men noe av det kritikerne har skrevet og sagt, er at de leser boka som en fortelling som ikke skildrer krig i svarthvitt. At den går veldig tett på og at den ikke gir så enkle svar på hva det er å være et godt menneske når det er full krise. Akkurat de tingene var viktige for meg da jeg skrev, men jeg var jo ikke sikker på hvordan det ville forstås. De kunne også ha ment at jeg gikk for langt og var for nådeløs, noe jeg var forberedt på. Jeg var i hvert fall ikke forberedt på Kritikerprisen! 

Hva tror du Kritikerprisen vil bety for forfatterskapet ditt?

Jeg har fått et veldig fint kunstverk av Tom Stian Kosmo. Og en jury har sagt at de har sett det jeg har holdt på med i mange år, selv om jeg lenge følte at jeg jobbet litt alene. Det betyr jo noe å bli sett, at man ikke er usynlig med arbeidet sitt. Det er jo viktig for alle, enten man er glad i oppmerksomhet eller ikke.

Og hvordan tror du en slik pris vil påvirke skrivingen din?

Jeg ble veldig glad da jeg fikk vite at prisen gikk til meg, og så følte jeg meg litt mer modig. For boka jeg fikk prisen for, var et prosjekt jeg valgte å ta helt ut, selv om jeg var veldig engstelig for det. Jeg tror jeg lærte noe, selv om det høres ut som om jeg går på barneskolen når jeg sier det. Men jeg tror det betyr at jeg kan være modig igjen. Prisen har jeg jo fått, så den kan liksom ingen komme og hente ned fra veggen. Så jeg fikk en deilig og modig følelse av tut-og-kjør da jeg fikk den. Håper den varer.

Hvordan ble Mørket kommer innenfra til? Hvor kom ideen fra?

Når jeg skriver, er ideen ofte ganske konkret og enkel. Denne fortellingen startet med et enkelt, veldig håndgripelig bilde av ei ung jente som blir igjen i en bygård og ser at alle andre reiser. Jeg starter alltid enkelt. Og så forsøker jeg å forfølge bildet derfra. Jeg visste raskt at boka ville få to stemmer og at det var krig, men særlig mye mer visste jeg ikke. Det tok fire år å få den ferdig, og på de fire årene skrev jeg den på nytt mange ganger. 

Du debuterte med diktsamlingen Mandag morgen står de døde i kø i 2007. Etter det har det blitt fem barne- og ungdomsbøker. Hvorfor har forfatterskapet ditt tatt denne retningen?

Jeg har de siste årene hatt lyst til å jobbe med lengre fortellinger, og liker å ta bruk elementer fra sjangre jeg er glad i, og samtidig bryte med dem. Romanen gir så mange muligheter jeg får lyst til å utforske. Det har vært veldig fint for meg å skrive i barne- og ungdomsfeltet, samtidig som jeg har et crossoverideal. Jeg blir nedslått av at feltene er så atskilt og får lyst til å gjøre opprør mot akkurat det. Og føler at jeg også gjør det, på en måte. Men jeg savner poesien og forsøker å komme tilbake til diktene, men så breier fortellingene seg og dytter diktene til side. Det er en slags kamp som pågår, men poesien skal ha for å ha kommet først. 

Har du noen litterære forbilder? Hvem? Og hvorfor?

Tomas Tranströmer. Lisa Aisato. Wislawa Szymborska. Johan Harstad. Kjersti Bjørkmo. Jeg leser mye og forskjellig. Det er mye som kan gi noe eller bety noe. Jeg ønsker å være en åpen leser som vil være med på teksten. Idealet mitt er å lese bredt, la meg bli revet med av andres arbeid, finne ting som bryter ned ironien min og de andre formene for selvforsvar jeg er utstyrt med.

Hvorfor tror du at du ble forfatter?

Jeg har skrevet mye siden jeg lærte å skrive. Og jeg har alltid lest mye. Jeg tror jeg visste at jeg ville skrive, at det var en måte å prøve og forstå verden på. Men det er egentlig to forskjellige ting, det å skrive og det å være forfatter. Jeg skrev i mange år før jeg ga ut noe, og det ga på mange måter like mye mening. Da jeg ble forfatter etter hvert, var det fordi jeg tenkte at det kanskje kunne være noe for andre i dette, at det ikke bare var noe for meg. At det kunne bety noe. Men det er fortsatt viktig for meg å skrive for å forstå, ikke bare skrive for at det skal utgis et sted. Så for meg er skrivingen en måte å være på. Jeg har ofte lurt på om jeg skriver fordi jeg tenker så sakte, at jeg trenger å skrive for å forstå saker og ting. Men dette er jeg usikker på. 

Den usikkerheten tror jeg mange forfattere kjenner på. Uansett, takk for fine svar. Forresten, helt til slutt: Hvordan feiret du prisen?

Først var det fin lunsj med koselige folk fra forlaget og familien min. Så dro vi hjem og spiste veldig gode, hjemmelagde vårruller med peanøttsaus. Og jeg fikk et hav av blomster. Så sovnet jeg. 

Fakta:

Tyra Teodora Tronstad (f. 1972) har utgitt en diktsamling og en rekke bøker for barn og ungdom, blant annet Det blir pinlig uansett fra 2013, som hun skrev sammen med Bjørn Sortland. Hun ble nettopp tildelt Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, i konkurranse med Torun Lian og Øyvind Torseter (ill.) Alice svømmer ikke, Ruth Lillegraven og Mari Kanstad Johnsen (ill.) Eg er, eg er, eg er og Arne Svingens Revolvergutten 2.