Essay

Fire appelsiner og verdien av ruiner

Jean Rhys' romanpersoner er tilsynelatende passive. Men hvordan skille opposisjon fra underkastelse når de viser seg utad med identiske uttrykk?

Det er minst tre måter man kan se Jean Rhys som klassiker på, skriver Grethe Fatima Syéd. Bildet viser Rhys i 1968. Foto: NTB/Topfoto.

Grethe Fatima Syéd Grethe Fatima Syéd

Publisert onsdag 23. februar 2022

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter kr 59,- per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
kr. 349,- for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

Nyheter og litteratur, hand i hand?

Nyhetene kan være påtrengende i overskriftenes tid, men det er også lenge siden det har vært så viktig å holde seg oppdatert. Hvordan påvirker nyheter litteraturen, og hvordan påvirker litteraturen journalistikken? BLA har spurt noen av landets forfattere og journalister

Tendenser i postvirkeligheteslitteraturens tid

Orakelet Terese Eliasen svarer på dine spørsmål om hvor litteraturen er på vei.

Verden lever ennå

Det kjentes tidløst: Privilegerte europeere som bruker ferien i en vakker by med rester fra kolonitiden over det hele mens de drikker øl og sprit og snakker om kunst.

Hvit løgn januar

Det viste seg også at Gyldendal måtte ha kake fordi de hadde «hvit løgn januar».

Hyperpoetikk

Skjermavhengigheten gjør kjendiser og amerikanske trender til en stadig større del av virkeligheten vår. Det bør også påtales i poesien, mener Anna Kleiva.

Ein særleg københavnsk performativitet

Skriver unge dansker romaner for performativitetens skyld?

De motvillig enkeltpersonsforetagendes opprør

Hvem skal ta kulturarbeiderne seriøst om ikke dem selv?

Et ordentlig djevelportrett

"Man skulle tro man befant seg i dagens USA", skriver Eirik S. Røkkum om M. Århundrets sønn.

Ikke bare en udrepelig vits

Infinite Jest har fått meg til å ta en alvorlig titt på mitt eget liv, iblant på ubehagelige måter.

Les de nordiske vinnerne

Eirin Andresen Betten finner både gull og gråstein blant vinnerne av Nordisk råds litteraturpris

Perler på billigsalg

Eilif Guldvog Hartvedt anbefaler gravrøveri

Råstoff hele veien opp: den nye kampen om verdensrommet

Er forsøket på å utvinne mineraler fra verdensrommet jordens redning eller undergang?

Midt i smørøyet

I Norge har vi fortsatt kritikere med fast ansettelse. Deltar de der det brenner, eller har de grodd fast bak skrivebordene sine?

Fra bomber til burritos

Øyvind Bergs nye diktbok tar det tunge med det lette i en veldig merkelig, veldig riktig kombinasjon.

Når mor vil være far

Opphenget i kjønnsnormer gjør romanen litt ensporet.

Postmoderne pastisj

Det er noe passé over Shadow Ticket som gjør det vanskelig å tenke at den tilbyr noe mer enn en inngang til resten av Thomas Pynchons labyrintiske forfatterskap.

Nadine Gordimer er episk kjedelig

Å lese Burger's Daughter grenser mot ren lidelse, med det er kanskje verdt det.

Romanapokalypsen!

Norske litterater sørger over den store romanens død. Men hva skal vi egentlig med storverk i 2026?

Det er vel ikke urimelig å si at en begynnelse er en slutt

Ola Skar var månedens poet i desember. Han skrev diktet "Transfigurasjon" i spalten Eitt nytt dikt.

I Ate Fiction

«I Ate Fiction» er milleniumsgenerasjonens selvportrett: et flerstemt essay om slutten på historiens slutt, litteraturens muligheter, fascismen og flammene som nærmer seg skrivebordet.