Essay

Kraften fra fortiden

Pier Paolo Pasolinis filmproduksjon er ujevn. Når han fremdeles, hundre år etter sin fødsel, dyrkes som en av de store auteurene, skyldes det poeten Pasolini.

«Det er Pasolinis poesi og livsnerve som gjør ham udødelig», skriver Astrid Nordang. Bildet viser Pasolini, til høyre, i et rolig øyeblikk.

Bilde: Wikimedia Commons.

Astrid Nordang Forfatter og oversetter

Publisert digitalt torsdag 23. juni 2022

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter 39 kr per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
199 kr for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

film pier paolo pasolini modernisme medea lyrikk italia poesi essay dikt astrid nordang

En slovakisk vår

Essay. Om språklige opprør og litterære fellesskap i nyere slovakisk litteratur.

Magisk måne 1967 / Forberedelser til oppskytningen av Apollo 11

Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling.

Maskinen fra Slovakia

Intervju. Zuzanah Husárová har skapt en digital prisbelønt poet. Hun er mer bekymret for tech-selskapenes kunstig intelligens-våpenkappløp enn litteraturens stilling i den digitale tidsalderen.

Hvorfor leser ikke de unge bøker?

Metakritikk. Det er dystre tider for litteraturen. Leselysten blant de unge er i tilbakegang. Søkertallene til lærerutdanningene er historisk lav. Barn og unge bruker det meste av tiden sin på skjerm, men ikke for å lese e-bøker eller aviser. Hva kan gjøres? Trenger vi å bekymre oss? Kan vi ikke bare feire den nye multimediale virkeligheten etter devisen «If you can’t beat them, join them»?

Menneskenes bok

Leslie Kaplans tredje bok på norsk er skrevet i et knapt og særegent språk, men er ikke like umiddelbart tilgjengelig som forgjengerne.

Langdistanseforfatterens ensomhet

Med et svartsyn forstoppet av mildhet myste den yngre Houellebecq gjennom tidas røykslør, og foregrep både seg selv og den virkeligheten vi lever i – eller kanskje han heller har bevist sin hånd i det hele?

Som et speil der vi ser oss selv

Med Porn: An Oral History (2023) inviterer Polly Barton til samtaler om nytelse, makt og avmakt.

Rekviem til en fabrikkert drøm

Entusiastiske essays. Slovakia? Endelig et påskudd til å skrive om Songs for Drella, Lou Reed og John Cales mesterlige konseptalbum om Andy Warhol, mannen som brakte dem sammen igjen.

Livet overskrider virkeligheten

Essay. Pavel Vilikovskýs særegne monologiske roman utforsker hvordan sannhet, seksualitet og nasjonal identitet er ustabile størrelser.

Lese filmen, se teksten

Spørsmålet om mediets grenser og karakteristikker blir akutte når Duras’ filmmanus til Hiroshima Mon Amour nå utgis på norsk for første gang.

«Det er helt likegyldig hvordan man er, så lenge man ikke kan være som man vil.»

Sofie Ramm kaster silkehanskene i Arild Vanges siste roman av viltvoksende kvinnestemmer.

Fare til fjells

Hovedkarakterene i Ole-Petter Arnebergs Hyttebok og Guri Sørumgård Botheims Høgfjellsmeldinga er begge villige til å gå langt i kampen for naturen, men romanene serverer to ganske ulike syn på hvorvidt norsk hytte- og friluftsliv er iboende naturbevisst.

Når fantasien tar overhånd

Ødegaards modige debut avslører sjalusiens stygge ansikt, men blir for avslappa i formen.

Myttji lys og myttji varme

Essay. Med sol og flamme som bærende motiver diskuterer to nylig utgitte bøker klima, økonomi og vold.

Litteraturens nei, Kapitalens ja.

Kjære Grytnes, Helmich Pedersen og Teistung, er det nå vi tar oss sjøl på fersk gjerning? Er det nå vi med egne øyne har sett oss sjøl idet vi mister oss sjøl? spør Jonas Hansen Meyer

Om tomme menn og hvitkalkede gravstener

Respons. Store deler av Conrads forfatterskap befatter seg med hvordan et menneskes idealer og moralforestillinger brister når det står alene og stilles overfor verdens knugende likegyldighet, skriver Ottar Gadeholt.

Minnets venteværelse

Essay. I Tom McCarthys roman Satin Island blir håpløst hverdagslige fenomener som bufring og buksepress til tidsåndens myter og metaforer.

Kapitalismen som estetisk objekt, eller: om det sublime

Essay. At kritikken innhentes og gjøres til et redskap for å bevare status quo, må kanskje kunne sies å være det eldste trikset i makthavernes bok.

Naturen svarer

Intervju. Synnøve Persen har håp for den nye generasjonen av samiske og kvenske forfattere, men mener at den norske offentligheten fortsatt har en jobb å gjøre, både i møte med naturødeleggelser og kunstnerisk mangfold.

Til Jean-Pierre Léauds bilde

Entusiastiske essays. Skuespilleren Jean-Pierre Léaud, skriver Benjamin Yazdan, er en brobygger mellom Truffaut og Godard, som til sammen dannet den franske nybølgens politiske og estetiske janusansikt.

De jævla russerne

Innfall. Tykke russiske bind har fått stå og briske seg breirygget i hyllene, og gjerne blokkert sikten til andre lands bøker. Men deres tid er forbi, for en stund.

Fra innpakningspapir til utstilling

63 illustrerte forsider av BLA blir til en utstilling! BLA-redaktørene har tatt en prat med designer Martin Asbjørnsen om arbeidsprosessen, avispapirets flyktighet og vilkårene for å drive med illustrasjon og formgiving i kultursektoren.

Hull og kopier

Essay. Om tredimensjonalitet, tilfeldigheter og tidlig konseptualisering av tekst.

Hånden som bestemmer resultatet

Reportasje. Fra kvinnekropp til elefanter i rommet – fire av BLAs forsideillustratører lager svært forskjellige tegninger. Men alle slår et slag for enkelhet og lek.

Tabloid energi

Årets litteraturkritiker er optimist på kritikkens vegne, så lenge anmelderne klarer å huske på hvem de skriver for.

RED HIGHLIGHTS

Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi forfattere til å skrive en skjønnlitterær tekst inspirert av et verk fra museets samling. Månedens forfatter er Morten Langeland.

Tegning, form og farge

Marte Huke skriver flott om sted, skapelse og sinn, men det kunne gjerne stormet litt mer.

Why I Write

Hvis en lesende en lørdag

Det er lørdag, og du er tung i hodet. Men du har vært heldig,

Ordløs korrespondanse

Essay. Med et eksperimentelt samspill av det verbale og det visuelle, belyser Chantal Akerman kompliserte morsbånd, taushetsbelagte temaer og ubevisste steder.

Uønsket litteratur?

Kan vi kvitte oss med ideologisk forargerlig litteratur ved hjelp av strategiske revisjoner? Bør vi bruke tid på litteratur som inneholder «grums»? Er det fremdeles mulig å la seg oppildne av den antikapitalistiske energien i Dag Solstads 1970-tallsromaner?