Intervju

Har modernismen et kvinneproblem?

Fortsatt kan det synes som formidlinga av modernismen er dominert av menn. Vi har tatt kontakt med professorene Anne Birgitte Rønning og Tone Selboe for å nøste i den tydelig kjønnede modernismen.

Kan du navngi din kvinnelige modernist?

Bilder: Wikimedia Commons.

Ulla Svalheim Redaktør

Publisert digitalt torsdag 23. juni 2022

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter 39 kr per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
199 kr for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

tone selboe realisme modernisme litteraturvitenskap kjønn intervju feminisme anne birgitte rønning roman

En ny litteratur for 2020-tallet?

Metakritikk. Litteraturen kan ikke være relevant for samtidens lesere når det ikke finnes tegn til at yngre forfattere vil sprenge feltet og lage en helt ny type litteratur.

Lær oss å telle våre dager

Med stødig og jordnær poesi viser en overleges diktdebut verdien av erfaring, orden og leikenhet.

Når det er for seint å snu

Med Palliasjon skriver debutant Kjersti Bergersen seg inn som en verdig representant i norsk novelletradisjon.

Gunnhild Øyehaugs siste essaysamling gjennomsyres av en smertefull erkjennelse av tilværelsens meningsløse tragikk, men viser hvordan vi med litterære redskaper kan forvandle vårt fengsel til en strålende himmel.

En sønn uten en far

Steinar Opstads siste diktsamling skildrer et far-sønn-forhold med et gammeltestamentlig alvor, hvor både sorgen og muligheten som følger etter farens død utforskes med usedvanlig stilistisk sikkerhet og ro.

Afgrunden på Majorstuen

Entusiastiske essays. «Ved at bruge historien, skriver Erpenbeck om det menneskelige, om erkendelse og om forsvinding», skriver Trine Ottosen.

Conrads gjenferd

Essay. Tidsåndens tåke ligger tett over Themsen og kolonialismens stråmenn. En personlig hilsen fra forfatteren av Lumholtz’ gjenferd får Eirik S. Røkkum til å se nærmere på koblingen mellom Joseph Conrad og T.S. Eliot.

Georges Perec – den lekne kollektivterapeutiske skriftens verdi

Essay. Hvordan kan litteraturen bearbeide traumer og skape tilhørighet? I en intertekstuell og personlig lesning av Georges Perec utforsker Miriam Stendal Boulos den unike sammenkoblingen av det eksperimentelle og det eksistensielle i hans forfatterskap og litterære arv.

Høyrer vatn, men ser det ikkje

Essay. Grensa mellom Russland og Finland er eit prisme for å tenke kring språk og ruinar, det menneskelege og det ikkje-menneskelege.

Historien på vrangen: intervju med David Diop

«Jeg oppfatter all historieskriving som en form for fiksjon», sier forfatter og litteraturforsker David Diop.

Menneskers/leseres forskjellighet

Poetikk. Anne Oterholm vil skrive romaner som er nødt til å bli lest forskjellig.

Hvordan sprenge et cruiseskip – et seilas i to deler. Andre del

Essay. «Et cruiseskip overtaler deg ikke med argumenter», skriver BLAs essayaktivist, «det overtaler deg med croissanter. Og oatmeal cookies».

Tanke og form

Intervju. «Tanken på at det finnes noe annet som eksisterer parallelt med oss, men som vi ikke erkjenner, er utrolig interessant», sier Karl Ove Knausgård. Men han vil ikke prøve å skrive frem skogens bevissthet.

Ode til en engelsk urne

Dikt av Cecilie Løveid

Forundringens forfatter

Med en genuin nysgjerrighet og fascinasjon for dyr forsøker Tove Nilsen å nærme seg en forståelse av menneskets komplekse forhold til sine artsfrender på jorda.

Avmaktens ekstase

Essay. Under overskriften «Det radikale håpet» utgir H//O//F og Møllebyen litteraturfestival et titalls bøker fra Skandinavia og resten av verden. Hva kan samlesningen av disse bøkene fortelle oss om vår politiske samtid?

Saltstøtten lever

Carl Henrik Berges debutroman er oppfinnsom og betydningsfull, til tross for enkelte ruglete partier.

Eg skriv fordi Norge er verdast minst rasistiske land

Poetikk: «Kvar dag tenker eg over at eg ser annleis ut. Kvar einaste dag i over 40 år har eg tenkt at eg ikkje ser norsk ut», skriv Brynjulf Jung Tjønn

En søvnig tankestrøm om Jamaica Kincaids Lucy (1990)

Entusiastiske essays. «Lucy gir et godt bilde på hvordan fortidens røtter og fastgrodde strukturer fortsetter å virke inn på oss», skriver Jenny Stensland.

Metakritisk kritikk

Respons. Kjetil Røed svarer på Frode Helmich Pedersens innvendinger mot Fra punktum til kolon i forrige nummer av BLA.

Rapporter fra sykelighetens interregnum

Essay. Hva er rota til problemene vi står overfor, og hvordan kommer vi oss videre? To sentrale tenkere innenfor den kritiske teorien – Nancy Fraser og Vivek Chibber – forsøker å gi oss svaret. Hint: Det har noe med kapitalismen å gjøre.

VI KOM FOR Å OVERFØRE SKIMRINGEN; NAVNGI DEN

Fordi jeg ikke håper

Essay. Hinsides håp og fortvilelse fant T.S. Eliot den vedvarende viljen til å gjenoppstå fra tilværelsens ihjelgnagde beinrester.

– Autonomibegrepet er ikke lenger like relevant

Litteraturprofessor Sven Anders Johansson mener vi behøver nye verktøy for å forstå vår tids kulturuttrykk.

Væren til døden

Kjartan Hatløys nye diktsamling demonstrerer filosofiens befinnethet i det lyriske rommet.

«Det var mer som å bokse enn å lese»

Espedal ligner stadig på seg selv i dette belysende dobbeltverket om et spirende og modent forfatterskap.

Arkiv over hverdagene

Georges Perec skaper omsorg for de utrangerte minnene i tospråklig, kollektiv erindringsbok.

På fremmed grunn

Robin Van de Walle har lite nytt å si om kjærlighetssorg i debutromanen Han, solo, men finner en fruktbar åre i sin egen rotløshet.

Jeg ser og du ser

Marie Aubert viser hvor sårt det er at vi alltid vil ha forestillinger om våre nærmeste som ikke går overens med deres selvforståelse.

Oppgjørets time

Glenn Bechs Jeg anerkender ikke længere jeres autoritet er et uforskjønnet, uforsonlig og uredd personlig og politisk vitnesbyrd.

Dylan ser seg tilbake

Äntligen! Med sin umiskjennelige prosa byr Bob Dylan på en omfangsrik spilleliste fra den moderne sanghistorien.

Hvordan sprenge et cruiseskip? En seilas i to deler

Essay. Å kunne se Greta Thunberg i øynene uten å føle skam.

Cars longa, vita brevis

Essay. Hopp inn og bli med på en litterær roadtrip gjennom truende rom, minner og vestlandsmytologi.

Hverdagssci-fi

Poetikk: «Jeg prøver å spå mulige framtidige sosiale scenario der ny teknologi har endret hvordan vi samhandler», skriver Victoria Durnak.

Velsigne ambivalensens poetikk

Entusiastiske essays: «Å lese desse dikta er som å gå berrføtt på eit badegolv. Det er med det same godt, varmt. Men også hardt», skriv Ida Hove Solberg om Warsan Shires Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet.

Flaksende vinger, due i peisen

Essay: I skildringen av det franske huset tydeliggjør Proust, Flaubert og Balzac forbindelsen mellom følelser og arkitektur – en infrastruktur for erindring, drømmer, kjedsomhet og konsum.

Stikkprøver fra nyere science fiction

Essay: Rolf Enger har lest tre nyutgitte science fiction-romaner. Hvilke impulser og idéer rører seg i sjangeren i nyere tid? Og hvordan står de seg satt opp mot en klassiker?