Essay The lover is the loser Anne Carsons «Eros the bittersweet» viser at erotikk mest av alt er en selvoppløsende praksis - også når man sveiper på happn. Hedda Robertsen Publisert digitalt tirsdag 19. januar 2021 For å lese denne artikkelen må du ha abonnement på BLA. Allerede abonnent? Logg inn her Digitalt abonnement: 1 kr for en måned. Deretter 39 kr per måned. KJØP Fysisk og digitalt abonnement: 99 kr for tre måneder. Deretter 199 kr for tre måneder. KJØP Allerede abonnent? Logg inn her anaïs nin hedda robertsen happn essay erotikk begjær anne carson seksualitet marilyn monroe
Dublin, Hadeland, Andeby, Joyce På Hadeland sitter Leif Høghaug og oversetter James Joyces Finnegans Wake til et lekent kaos av norsk språk. Vi snakker om landskap, latter, drømmer og tullefinsk i et forsøk på å sirkle inn hva han faktisk driver med.
Hvorfor er jeg så fortvilet? Jonas svarer på ofte stilte spørsmål. Dette er siste tekst i denne spalten, som herved avsluttes. Send spørsmålene du ikke fikk stilt, lykkeønskninger, trusler og takksigelser til hansenmeyer@hotmail.com.
Har modernismen et kvinneproblem? Fortsatt kan det synes som formidlinga av modernismen er dominert av menn. Vi har tatt kontakt med professorene Anne Birgitte Rønning og Tone Selboe for å nøste i den tydelig kjønnede modernismen.
Ensom jentes fenomenologi Jenny Hval tar intim-filosofien til scenen og skaper en sanselig, stimulerende eksistensialisme for 2022. Classic Objects er hennes mest organiske album hittil.
Et oljesmurt alfabet? Oljefondet er verdens største enkeltstående aksjefond. Gjør det at norske statsborgere er innsmurt i et særegent språk for fortid, framtid og velstand?
I anledning glemselen av Dag Solstad Ved Dag Solstads 80-årsjubileum sa ingen noe substansielt om forfatterskapet. Men hva er det som gjør Solstad så god?
Kraften fra fortiden Pier Paolo Pasolinis filmproduksjon er ujevn. Når han fremdeles, hundre år etter sin fødsel, dyrkes som en av de store auteurene, skyldes det poeten Pasolini.
Jakten på «Det Egentlige» Det som av mange fremheves som Clarice Lispectors hovedverk, fremstår aller mest som en retningsløs vals i modernismens mest fruktesløse blindgater.
Er tiden moden for en modernistisk revival? Modernismens læresetninger fikk mange konsekvenser både for hvordan litteratur ble skrevet, og for hvordan den ble lest og studert. Men hvordan ser det ut i dag?
Performativ frihet En kvinnes frigjøring kan leses som et kampskrift like deler over litteraturen som over en mors liv.
Alt flyter Et ungt blikk ser til antikkens filosofi i en lyrisk avhandling om snøskred, hvor sannhet er ustabilt i en evig, foranderlig verden.
Dette å røre slik ved kvarandre Jon Fosses gjendiktning hegner på forbilledlig vis om de kosmiske sprangene i Rilkes Duino-elegiar.
På kino med Borges Den unge Jorge Luis Borges var mye på kino. I filmverdenen fant han grep som kom til å utvide litteraturen.
Om det skapte, det tapte og farmors øyreflippar «Eg kjem frå eit hav av forteljingar, av iscenesetjingar, av sjølvframstilling og myteskaping», skriv Eli Fossdal Vaage.
Hva vet anmelderne? De stiller seg til doms over andre skrivende, men på hvilket grunnlag? Synet på hva slags kompetanse kritikerne trenger er i endring.
Always On Den økokritiske sommerlekture består af tre tekster og en tv-serie, der problematiserer tech-industriens fantasi om metaverset.
Calibans hevn Et mobbeoffer radbrekker Shakespeares Stormen for å gestalte en tyranns hevnfantasier – og en teaterstudent som strever med å finne sin form.
Til en fiktiv nonne, fra et konstruert jeg Våren 2022 er ikke slik jeg forestilte meg. Jeg så for meg å være alene, ventende, og har jeg ikke alltid følt det trygt å ligge slik og vente? Isteden forelsket jeg meg.
Denne teksten er en anonym grav Det var bortkastet tid å skrive denne teksten. Ettersom teksten er anonym, får jeg ingen anerkjennelse av å skrive og publisere dette. Mitt forfatternavn vil ikke stråle ut mot deg, kjære leser, og teksten kan dermed ikke hjelpe meg oppover, til værs, i det litterære hierarkiet. Denne teksten gir meg ingen udødelighet.
Skriveskolenes logiske dilemma Thure Erik Lund kom ikke inn på skriveskole, men er en av norsk samtids største forfattere. Burde flere forfatterspirer søke seg mer mot livets skole? BLA relanserer den store skriveskoledebatten.
Lyden av en såkalt mening Lauren Oyler og Patricia Lockwood forsøker å hente ut innhold og mening fra internettkulturen.
Stemmen fra Ingenmannsland Det er forskjell på å være i krig – og at huset ditt tilfeldigvis ligger akkurat der artillerikanonene skyter over hodet ditt fra både den ene og den andre siden. Bare spør den ukrainske birøkteren Sergej Sergejevitj fra romanen Grå bier. Eller forfatteren hans, Andrej Kurkov.
Kritikken og pengene Hva står på spill når Dagbladet lar bokstoffet være sponset av ARK? «Et anmelderkorps kan ikke leve med mistanken om at deres litteraturkritiske dommer er lagt ut for salg», skriver Frode Helmich Pedersen.
Intet nytt fra Vestlandet Språklig måtehold gjør Rune Bergs debutroman til en tilgjengelig og ufarlig, men likevel forbløffende hederlig bygdeskildring.
Gjennom kunnskap til skjønnhet Å lese Nils Christian Moe-Repstad er intellektuell lek, men også en øvelse i ydmykhet overfor diktenes kunnskapsvidd.
Det finnes ikke noe nøytralt menneske i verden «Det var å bli lest som fikk meg til å forstå sammenhengene mellom verkets virkning og tilblivelse», skriver Sandra Lillebø.
Spisekunstneren I Karen Blixens «Babettes gjestebud» får asketiske nordlendinger uforvarende briljere i møte med mat og alkohol.
Dødelige hierarkier Romandebutant Megha Majumdar aktiviserer leserens sanseapparat i et nådeløst oppgjør med korrupte makteliter.
Reaksjon i poetisk form «Diktsamlingen er én av mange teknologier som poesi kan framtre i. Noen ganger virker det som om vi i Norge glemmer dette» sier Bendik Vada. Sammen med Priya Bains har han tatt initiativ til Rødhvitaksjonen, ei nettside hvor skandinaviske poeter skriver dikt i solidaritet med belarusiske forfattere og andre utsatte skribenter.
Visnende frø og hard furu En Yngling prøver seg på å dra den sårbare, kåte og lengtende kroppen inn i sentrallyrikken – og inn i egne mytologier.
En eventyrlig jordbruksprotest Med monstertrær og anti-drift forvalter ei jærsk odelsjente jorda si. Men er det bærekraftig?
Underbevisst ubehjelpelighet Med blikk fra psykologien skildrer Kjersti Halvorsen et indre som tyter ut av den polerte overflaten. Det er effektivt, men tidvis overtydelig.
Metaforens vei «Når Carson skriver om Gud, er det utprega trassig, men like fullt fullt av undring», skriver Ulla Svalheim.
Dette må da være en fransk fortellerposisjon, må det ikke? «Det er frekt, fransk, og det brenner fint», skriver Jonas Hansen Meyer.
Forskjellige lyder fra en skadet sjel Jeg-et til Charli XCX i «Track 10» er et slags gjørmete, utflytende, istykkerslått selv, skriver Benjamin Yazdan.
Er Gud tilbake? Kanskje har klimaet for å undersøke trosspørsmål i det supersekulære Skandinavia endret seg. BLA snakker med Tom Egil Hverven, Kari Løvaas og Susanne Wigorts Yngvesson.
Poeten er ingen kriger Kanskje er krig den grensen hvor poeten blir overflødig, spør den belarusiske poeten Kryscina Banduryna, i en samtale om diktatur, krig og litteratur.