Sakprosa

Den stille flukten

En innsiktsfull og nyttig bok som viser oss historien bak de tomme plassene i klasserommet.

Publisert digitalt

Trude Havik
Skolefravær: Å forstå og håndtere skolefravær
og skolevegring.

Sakprosa
Gyldendal Akademisk, 2018
198 sider

Hvordan hjelpe noen som ikke er der? Gjennomsnittlig én elev per klasse lider av skolevegring. Men hvorfor uteblir de og hvordan kan man hjelpe dem? Vi vet at de som ikke møter på skolen, står i fare for å miste sitt sosiale nettverk og ikke fullføre skolegangen, noe som kan ha store konsekvenser for resten av livet til vedkommende. En rykende fersk bok av Trude Havik prøver å gi oss både mentale og konkrete verktøy for å takle denne utfordringen. På baksiden står det at boken henvender seg hovedsakelig til studenter, forskere, PP-rådgivere og lærere, samt andre som jobber med barn og unge.

Skolevegring eller skulk?

Polen, 2011: Jeg sitter på en forelesning om skolepsykologi. Vi gjennomgår alle de store utfordringene: mobbing, uro, ADHD, lærevansker, misbruk hjemme, før professoren plutselig stopper opp midt i setningen og ser mot oss. Så kommer det: «De stille elevene. De fraværende elevene. De blir alltid glemt. Husk på dem når dere skal ut i verden.»

Jeg minnes ordene flere år senere, da jeg selv jobber som psykolog på en skole. Vi snakker om elever som kommer med trusler og elever som ikke klarer å sitte stille. Det som er mest iøynefallende tas ofte først. Å hindre frafall er likevel et overordnet mål, men om de som uteblir ikke blir glemt, så er de ofte fortsatt et mysterium. Hvorfor kommer de ikke, til tross for bønner og advarsler? Så blir fraværsgrensen innført og fokuset på fravær øker. Likevel kan mange fagpersoner føle på maktesløshet ovenfor elevene som verken møter til skoletimer eller samtaler. 

Derfor er det gjenkjennelig når Trude Havik skriver i forordet til Skolefravær: Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring at det er «behov for en norsk forskningsbasert og praktisk-metodisk håndbok» om denne tematikken. Gledelig nok er det akkurat dette Havik klarer å levere. Hun belyser de ulike årsakene til skulk og skolevegring med forskning og forståelse og hun gir mange gode forslag til hvordan man skal forebygge og lage tiltak mot fravær. Havik siterer blant annet en akademisk artikkel hun selv har skrevet, der hun kom fram til at foreldre synes skole og støtteapparat mangler kunnskap om skolevegring. Denne boken er et skritt i riktig retning for mer av den nødvendige kunnskapen.

Forfatteren deler opp skolefravær i flere underkategorier, blant annet elevmotivert- og foreldremotivert fravær. Et eksempel på foreldremotivert fravær er at foreldre holder barn hjemme for å få hjelp til omsorgsoppgaver med yngre søsken, eller at foreldre har dårlige holdninger til arbeid og utdannelse som smitter over på barna. Et annet skille er mellom skolevegring og skulk. Kategoriseringen er opplysende: Elever som skulker er preget av lav faglig motivasjon, men klarer å møte på skolen, mens elever med skolevegring kan ha høy faglig motivasjon, men store vansker med å møte på skolen, noe som ofte kan være forårsaket av angst. Forfatteren beskriver også hvordan ensomhet og manglende tilhørighet er en av de viktigste årsakene til at elever ikke dukker opp.

Gode relasjoner som angstmedisin

Et tiltak som hjelper med å forebygge problemet er et godt system for å registrere fravær, parallelt med kontinuerlig foreldresamarbeid. Men et systemisk arbeid for et godt skolemiljø og gode lærer-elev-relasjoner er også viktig. Siste tiders forskning har i større og større grad belyst hvor viktig slike relasjoner er, og på norsk har det kommet flere bøker om emnet, blant annet Se eleven innenfra: Relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet av Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad (Gyldendal, 2016). Havik bruker god tid på å beskrive hvorfor det er viktig at læreren skaper en trygg og støttende stemning i klasserommet og opptrer som en rollemodell for elevene. Dette oppleves som kurant, da det i tidligere tiår (og særlig rett etter andre verdenskrig) fantes en tendens til å legge skylden for problemer på individuelle faktorer eller mangler i oppdragelsen. Ikke alt er foreldrenes feil, og skolen som institusjon har også forbedringspotensial når det gjelder arbeid med læringsmiljø.

Havik understreker det viktige poenget at det ikke går an å «vente og se» om fraværsproblematikk går over av seg selv, for i praksis sitter man da bare og venter på at eleven blir verre. Fravær skaper mer fravær på samme måte som angst genererer angst. Dette betyr at jo mer du unngår det du er engstelig for, jo vanskeligere blir det å oppleve det. I tillegg kan angsten generalisere seg, som betyr at hvis en elev først bare fryktet gymtimene, kan denne angsten spre seg til alle timene den gjeldende dagen, deretter til andre dager og skolegangen generelt. Nettopp derfor må man inn tidlig slik at angsten til eleven ikke skal rekke å spre seg.

To redaksjonelle synder

Boken er forbilledlig i sin fremstilling av forskning og evidensbaserte metoder. Relevante spørreskjemaer beskrives og vurderes. Diagnoser som PTSD (posttraumatisk stresslidelse) og ulike typer angst fremstilles empatisk og belyses med studier. Mangler i metodikk eller normgrunnlag blir også beskrevet på en måte som vitner om kritisk tenkning. Derfor er det veldig overraskende når buzzbetegnelsen høysensitivitet plutselig dukker opp uten referanser og forklaring. Forfatteren omtaler også høysensitivitet som en diagnose, noe det ikke er. Å ikke henvise til forskning eller ha en refleksjon rundt bruken av denne betegnelsen, oppleves som en unnlatelsessynd som ellers, heldigvis, er utypisk for denne forfatteren.

Boken er dessverre også skjemmet av svært mange gjentagelser. Man trenger faktisk ikke å skrive tre ganger på tretten sider at skolene og psykologisk-pedagogisk tjeneste (PPT) rapporterer om økt antall elever med skolefravær. Vi fikk det med oss første gangen, og man undervurderer leseren hvis man tror noe annet. Et poeng som gjentas enda flere ganger, er at det er komplekse grunner til skolefravær. Gjentagelsene blir særlig påfallende siden det er en kort bok med lite skrift per side. Hvis dette er et forsøk på å være pedagogisk, lykkes det bare med å vekke motstand hos leseren. Det er en redaktørs oppgave å oppdage og rette på slike skjønnpletter.

Menneskevennlig filosofi 

Helhetsinntrykket ved endt lesning er likevel overveiende positivt. Den pedagogiske filosofien som gjennomsyrer boken er en aksept for at barn og ungdom er forskjellige og at dette er noe vi må forstå og ta hensyn til. Hensynet kan gjelde både evnerike barn som kjeder seg i timene eller barn med autismespekterforstyrrelse som trenger apper og timeplaner for å ha en forutsigbar hverdag. 

Havik er god på å ikke stigmatisere de fraværende elevene, hun skriver eksempelvis: «Skolevegring og skolefravær kan være en sunn reaksjon på et usunt eller utrygt læringsmiljø.» Et viktig poeng, da det er naturlig å beskytte seg selv hvis man opplever noe skadelig eller farlig på skolen, og fagpersoner må ta høyde for at det kan være dette skolefravær betyr.

Jeg har begynt å tenke at min professors frykt fra 2011 var ubegrunnet. Det har blitt mer fokus på de stille elevene, de syke elevene, «de frafalne». Og jo mer kunnskapen øker, jo større er sjansen for at man finner de målrettede tiltakene som funker. Da gjenstår det å prøve dem ut i praksis, brette opp ermene og stå løpet ut. Effekten kan la vente på seg, men man skal ikke gi opp. Boken til Havik gir uansett et par uvurderlige implementeringsverktøy som både lærere, PP-rådgivere, foreldre og annet fagpersonell kan ha med seg i verktøykassen. I tillegg er den skrevet på en tilgjengelig måte, så alle som er interesserte i tematikken, vil ha glede av den.

Powered by Labrador CMS