Det jublende spennet

Entusiastiske essays. Entusiasme er grunnstammen i all god litteratur, selv den som syter og sutrer, hevder Audun Magnus Moss.

Stilleben med epler og primulaer, ca. 1890, av Paul Cézanne.

Wikimedia

Audun Moss debuterte i 2020 med romanen Mellomrom. Hans siste utgivelse er diktsamlinga Rom, utgitt i fjor på Flamme forlag.

Publisert digitalt torsdag 22. juni 2023

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter 39 kr per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
199 kr for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

essay

Minnetydning

Vigdis Hjorth fortsetter å utforske hukommelsens betydning i årets roman. Prosaen er som forventet vellykket, men Hjorth burde ha beveget seg lenger ut i det essayistiske i denne psykoanalytiske utforskningen.

Rastløs runking

Taper er en energisk og eksplisitt debutroman, som lider under sin egen køddete tone.

Å glemme sin sønn

Med varme og dybde skildrer Martin Ernstsen alderdom, Alzheimers og det komplekse forholdet mellom far og sønn.

En stjerne i natten

Gjennom en satanisk kavalkade på vers og prosa skriver Asta Olivia Nordenhof et usedvanlig sterkt manifest for kjærlighetens revolusjonære kraft.

Teknologiske forestillinger

Intervju. Litteraturens forhold til godene og farene ved omveltende teknologier, er ikke noe nytt. Det er til og med eldre enn vi kanskje skulle tro.

– Jeg har ødelagt forfatterskapet mitt

Intervju. Thure Erik Lunds nyeste roman Vertebrae kalles science fiction av kritikere. Selv vil forfatteren fjerne stempelet fra boka.

Til aksjonærene

Prosaistene har lest Duras og Bernhard, og Duras-disiplenes kronglete småstamming og Bernhard-disiplinenes stammende småkrongling, har blitt den nye normalprosaen: Caffè Latte!

Tind i evig solskin

Entusiastiske essays. Universet er stort, observerer forfattaren Erlend Skjetne. Vi toler meir astronomisk poesi.

Ekfrase: Kjersti Bronken Senderud

Ekfrase. I samarbeid med Nasjonalmuseet inviterer vi en forfatter til å skrive en tekst inspirert av et verk fra museets samling.

Psykedelisk bevissthet

Essay. Poenget med lesing er ikke lesing i seg selv, men hvordan dannelse kan være et våpen i kampen om en annen verden.

Kosmisk ensomhet, kunstig liv

Bokessay. Sexdukken Dolly trer inn som ekteskapets tredje part i Rachel Ingalls’ «In the Act». I No Love Lost: The Selected Novellas of Rachel Ingalls (2023) skriver hun om monstre, mennesker og maskiner.

Checkout 19 – om kunstig og naturlig intelligens

Essay. Forfatteren er på ingen måte død, og det biografiske er like viktig nå som det noensinne har vært.

Teateret som selvstendig kunstform

Scenekunsten er ikke litteraturens underordnede, men dens likestilte søster.

Teaterets krise

Respons. Hvis norsk teater skal komme seg ut av uføret, må første skritt bestå i å innse at noe er galt

Griser, olje og utilstrekkelighet

Kritikk. Soga om oss og andre skodespel vitner om et dramatisk forfatterskap i modning.

Øvelser i å tenke med ømhet

Kritikk. Kari Løvaas skriver tankevekkende, empatisk og frustrerende om skaperverkets utstøtte.

Tull og gull

Kritikk. I Gunnar Wærness’ kaotiske kosmos vinner leken over kontrollen.

Rike og kunstnarlege rom

Respons. Det vi lagar er teater – på teateret sine premissar, skriv DNS' teatersjef Solrun Toft Iversen.

Mellom struktur og kaos

Aktueltintervju. Det Norske Teatret har starta ein innsamlingsaksjon for å betra økonomien. Teatersjef Erik Ulfsby meiner kulturlivet må styrkast, men har håp for framtida til scenekunsten.

Hockey, kristendom og døden

Hans Christian Grønn har skrevet en klassisk oppvekstskildring fra Lindeberg, ispedd den ikke fullt så klassiske kombinasjonen av hockey, fengselsfugler og kristendom. Vi slipper likevel ikke helt inn i kontrastenes konsekvenser.

Å pynte på virkeligheten

Kritikk. Med Festen for Marias smerter tar Lindberg oss med på en eksistensiell oppdagelsesreise

Sannhet og metode

Kritikk. Pedro Carmona-Alvarez’ lyriske roman Chiquitita er en vellykket utforskning av hvordan traumer påvirker hukommelse og språk.

Å svelge villig vekk

Essay. Kunsten er konkret, og det er derfor vi må inn i den med kroppen, skriver Jon Refsdal Moe.

Med poesien som ledestjerne

Intervju. I over førti år har Cecilie Løveid vært blant Norges mest mangslungne dramatikere. Nå har hun dykket ned i historien om poeten Sylvia Plath.

Det ulitterære teateret

Metakritikk. Hvis teateret igjen skal få en sentral rolle i kulturen, må det ta den litterære arven på alvor – og ikke falle hen til fiffige påfunn, show og etteraping av underholdningsindustriens virkemidler.

Å skrive i tid og rytme

Entusiastisk essay. Blir det litterær magi av å stå opp på samme tidspunkt hver natt i en måned for å skrive?

Drit, drit på veggen der

Bokessay. Ian Penmans Fassbinder: Thousands of Mirrors er tidvis en First Price-versjon av Walter Benjamins Passasjeverket

Rød fløyel

Essay. Kan vi tenke på divaen – med sin lengsel etter lettelse og hang til å skape blikkfang – som et prisme for å forstå kulturen vi lever i, eller i det minste deler av den?

Norges Statsbananas

Det eneste som ikke er ute av kontroll i Thomas Lundbos siste roman er språket.

Kunsten å puste livsgleden inn i språket

Forfattersamtale. De siste førti årene har Øyvind Berg skrevet frem et rikt og mangslungent forfatterskap. For poeten, romanforfatteren og gjendikteren selv handler det om å forene østlig og vestlig kanon.

Forutsigbare overskridelser

Tidsriktig og pirrende tematikk til tross, denne debutromanen mangler en del i gjennomføringen.

Lite nytt under solen

Sarah Selmers siste diktsamling vekker grunnleggende spørsmål om gjenbruk og originalitet.

En verden av mer omtalt hverdag

Med sprett og entusiasme tar Ragnhild Brochmann på seg rollen som turguide i våre nære omgivelser, og viser hvordan spørsmål om stygt og pent handler om mer enn smak.

Tjenerinnens beretning

Ren er en tragedie og et intenst drama som viser fram avgrunnen mellom herskap og tjener i vår tids Chile.

«Ingen kjærlighet er original»

Tone Selboe skriver med stor innlevelse om noen av våre største forfatteres tanker om kjærligheten.

Stjerneskuddets dystre bane

V.S. Tideman har skrevet et historisk portrett i en spennende personlig form. Men det feiler i å engasjere.

Om det mislykkede

Elin Tinholts historisk-biografiske roman tegner opp et levende bilde av malerinnen Asta Nørregaard og hennes manglende annerkjennelse. Men romanen burde trengt lenger inn i de store spørsmålene den tegner opp.