Essay

Ingenting flyter fritt

Day Zero er utsatt til neste år, men dagen Cape Town går tom for vann vil ubønnhørlig komme hvis ikke folk bruker mindre vann og man får på plass alternative vannressurser.

Maria Dorothea Schrattenholz Maria Dorothea Schrattenholz Maria Dorothea Schrattenholz Tekst og foto

Publisert lørdag 23. juni 2018

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter kr 59,- per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
kr. 349,- for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

Skriftsamfunnets redning

Det gamle kognitive apparatet er bedre enn KI ut ifra vår tids eneste egentlige kvalitetsmål: BNP-vekst. Hele folket til bokhylla!

Den eneste grunnen til å selvpublisere

Dyrenes karneval tar for seg av bokmediets muligheter.

Drikk opp og bli forelsket

«Kan hende klarer du å gjenopplive forelskelsen til din partner også», skriver Eirik Riis Mossefinn i sin anbefaling av Joseph Bédiers «Tristan og Isolde».

Integrering i kapitalismens ikke-fellesskap

Hyper er en håpefull roman fordi den viser at fellesskapet er mulig, også om man er fanget i hyperkapitalismens ensomhet.

Marokko vs. Senegal: En direktesendt såpeopera

Finalen i Afrikamesterskapet i fotball var et tragikomisk stykke magisk realisme hvor virkeligheten viste seg som dramaturgiens yppersteprest.

Hvem er vi i språket?

Tørkesommer er en varm og nær roman om å lengte etter et språk for å forstå seg selv.

Samtidsromanen er sannsynlig, men ikke viktig

Hvilken virkelighet fremstiller norske romaner når de kun styres av sannsynlighet?

Hvordan vinne lesere, tjene penger og beholde selvrespekten

Hvor går grensen mellom å henge med i tida og å selge sjela si? BLA har spurt en teolog og en heks.

Svenske tilstander i forlags-Norge?

Hybridforlaget Calidris tar opp mot 100 000 kroner betalt av forfatterne sine, og hevder motivasjonen for dette er å slippe til nye stemmer i offentligheten. Flere Calidris-forfattere BLA har vært i kontakt er imidlertid misfornøyde med forlaget sitt.

Om å være på forsvarsmesse med en spion

På Milipol i Paris avsløres den moderne krigføringens blodtørstighet som søt.

Den som roper høgast

BLAs danmarkskorrespondent rapporterar om balansegangen mellom kultur og kapital på bransjemessa Bogforum.

Kan litteraturkritikere skrive filmkritikk?

Diskusjonen om Joachim Triers Affeksjonsverdi forteller noe om forskjellen på filmkritikk og litteraturkritikk. Men hva?

Ingen bør peake på ungdomsskolen

Mari Andreassens gir et nydelig portrett av ungdomsnostalgi, men vag karakterbygging og gjentatte metarefleksjoner gjør det vanskelig å forstå hvorfor.

Funksjonsvarierte Rapunsel vil ha sex

Pukkelrygg er en vaniljeseksualitetens ikonoklast.

Slekter følger slekters gang

Folkehavet drukner intimiteten i debuten til Sveit's nye stjerneforfatter

Tverrbygdedyret

Therese Tungen spinner en ambisiøs vev av mystikk, krim og sorgarbeid i sin første roman, men veven kunne gjerne vært tettere.

Myte og mysterium

Når Johann Grip smelter Orfeus og Evrydike sammen i Orfeudike, oppstår et språk som gløder og en fortelling som glipper.

Nyheter og litteratur, hand i hand?

Nyhetene kan være påtrengende i overskriftenes tid, men det er også lenge siden det har vært så viktig å holde seg oppdatert. Hvordan påvirker nyheter litteraturen, og hvordan påvirker litteraturen journalistikken? BLA har spurt noen av landets forfattere og journalister

Tendenser i postvirkeligheteslitteraturens tid

Orakelet Terese Eliasen svarer på dine spørsmål om hvor litteraturen er på vei.

Verden lever ennå

Det kjentes tidløst: Privilegerte europeere som bruker ferien i en vakker by med rester fra kolonitiden over det hele mens de drikker øl og sprit og snakker om kunst.

Hvit løgn januar

Det viste seg også at Gyldendal måtte ha kake fordi de hadde «hvit løgn januar».

Hyperpoetikk

Skjermavhengigheten gjør kjendiser og amerikanske trender til en stadig større del av virkeligheten vår. Det bør også påtales i poesien, mener Anna Kleiva.

Ein særleg københavnsk performativitet

Skriver unge dansker romaner for performativitetens skyld?

De motvillig enkeltpersonsforetagendes opprør

Hvem skal ta kulturarbeiderne seriøst om ikke dem selv?

Et ordentlig djevelportrett

"Man skulle tro man befant seg i dagens USA", skriver Eirik S. Røkkum om M. Århundrets sønn.

Ikke bare en udrepelig vits

Infinite Jest har fått meg til å ta en alvorlig titt på mitt eget liv, iblant på ubehagelige måter.

Les de nordiske vinnerne

Eirin Andresen Betten finner både gull og gråstein blant vinnerne av Nordisk råds litteraturpris

Perler på billigsalg

Eilif Guldvog Hartvedt anbefaler gravrøveri

Råstoff hele veien opp: den nye kampen om verdensrommet

Er forsøket på å utvinne mineraler fra verdensrommet jordens redning eller undergang?

Midt i smørøyet

I Norge har vi fortsatt kritikere med fast ansettelse. Deltar de der det brenner, eller har de grodd fast bak skrivebordene sine?

Fra bomber til burritos

Øyvind Bergs nye diktbok tar det tunge med det lette i en veldig merkelig, veldig riktig kombinasjon.

Når mor vil være far

Opphenget i kjønnsnormer gjør romanen litt ensporet.

Postmoderne pastisj

Det er noe passé over Shadow Ticket som gjør det vanskelig å tenke at den tilbyr noe mer enn en inngang til resten av Thomas Pynchons labyrintiske forfatterskap.

Nadine Gordimer er episk kjedelig

Å lese Burger's Daughter grenser mot ren lidelse, med det er kanskje verdt det.

Romanapokalypsen!

Norske litterater sørger over den store romanens død. Men hva skal vi egentlig med storverk i 2026?

Det er vel ikke urimelig å si at en begynnelse er en slutt

Ola Skar var månedens poet i desember. Han skrev diktet "Transfigurasjon" i spalten Eitt nytt dikt.

I Ate Fiction

«I Ate Fiction» er milleniumsgenerasjonens selvportrett: et flerstemt essay om slutten på historiens slutt, litteraturens muligheter, fascismen og flammene som nærmer seg skrivebordet.