Essay

Når abstraksjonen dreper

Albert Camus' "Pesten" er fortellingen om en konkret epidemi som rammer en konkret by, men historien er like mye en påminnelse om at livet og døden bor vegg i vegg i oss alle, skriver Kaja Schjerven Mollerin.

Albert Camus utgav romanen "Pesten" i 1947. Heller enn smittetematikken, som åpenbart er aktuell om dagen, skriver Kaja Schjerven Mollerin om våre felles livsvilkår, vår felles utsatthet: «Er vi egentlig noen gang i samme båt?»

Kaja Schjerven Mollerin Kaja Schjerven Mollerin

Publisert fredag 22. mai 2020

Digitalt abonnement: 1 kr for en måned.
Deretter kr 59,- per måned.

KJØP

Fysisk og digitalt abonnement:
kr. 349,- for tre måneder

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

korona kaja schjerven mollerin frankrike essay epidemi albert camus roman pandemi pesten

Nyhetsbrev 11.05.2026

Litterært vs. erotisk, den nye bokvinken, hestefantasier, kiosken er død, leve kiosken!

Generasjonsromanen som virkelighetsskaper

Realistiske romaner om den nære fortiden befinner seg et sted mellom historieskrivingen og den rene fantasien. Men hva slags Norge er det unge romanforfattere fantaserer om?

Poetenes døde selskap

Judas vitner om en svikt på de svenske kultursidene.

Den anarkistiske biografien

«Ingen ville skrive hans biografi, den ville ligne for mye på en røverroman», sa en venn som kjente Buenaventura Durruti, som stod på barrikadene, kastet bomber, ble utvist av åtte land og dømt til døden tre ganger.

Har Knausgård liv på samvittigheten?

Hvor oppfunnet er egentlig Morgenstjerne-serien?

– Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan være skeptisk til mer bøker til folket

Aftenpostens nye bokprofil vil ikke bli «sånn kul se-opp-til-influenser-type», men vise at Aftenpostens litteraturstoff «bygger på veldig mye kul kompetanse.»

Nyhetsbrev 04.05.26

Krig som content, funksjonelle analfabeter, lesekrisen løst(?), skriveløft, innviklet kjærlighet og ... Goethe

Nyhetsbrev 27.4.2026

Det norske måteholdet, feltrapport fra slottet, litteratur-Norges evne til å feire og protestere, de oversette oversetterne ++

En lasarons kjærlighetssorg

Et seksuelt og poetisk fyllaspetakkel står mellom leseren og hovedpersonens knuste hjerte.

Se for deg en katedral av tåke

Uvirkelighetslitteraturen mangler respekt for virkelighetens begrensinger, og nettopp derfor trenger vi den.

Det finnes ingen plussmennesker og minusmennesker

– Det er ikke nok å si at dette er i strid med Frps menneskesyn dersom man samtidig nekter å undersøke om det finnes en sammenheng mellom dette utsagnet og partiets egen historie, skriver forfatter Sumaya Jirde Ali.

Et skriveløft er like viktig som et leseløft

I disse dager erstattes skriving av KI. Hva blir igjen av tenkingen?

Full fart inn i fantastiske forestillinger

Hver måned svarer orakelet Terese Eliasen på dine spørsmål om hvor litteraturen er på vei. Send ditt spørsmål til bla@solumbokvennen.no

Når historikere leser litteratur

Historikeren Torgeir E. Sæveraas mener at store deler av norsk litteratur etter andre verdenskrig må betraktes som samfunnsundergravende virksomhet. Nå har han selv bidratt til kategorien.

We're gonna need a bigger splash!

Du var medvirkende spiller opp forventningene, men innfrir ikke.

Gode og dårlige egg

Om Emerald Fennell og Anne Carsons fortolkninger av Emily Brontës Wuthering Heights.

Sannhetens nålestikk

Narkoatlas løser ikke din livsangst, men skildrer elementene du snor deg unna.

Senkapitalismens spøkelse

Derfor sier jeg heretter kun «den seneste kapitalismen».

Release the files

«Nå kan salongsesongen bare starte!»

En egenkrydret pinne for den nordiske anoreksien

En bok er ikke nytenkende bare fordi et typisk heterosexistisk, objektiverende, seksualisert blikk overføres på en karakterskisse av en transmann i stedet for en kvinne.

Ja visst gjør det vondt

Jeg hjelper deg ikke er voldelig, vanskelig og vekslende lesning. Vil jeg anbefale den?

Å leve med spøkelser

Om kjærlighet, morskap og slaveriets etterskjelv i Toni Morrisons Beloved.

Kva gjorde vi med integriteten?

Når er det eigentleg verd å følgje lesetrendar?

Skriftsamfunnets redning

Det gamle kognitive apparatet er bedre enn KI ut ifra vår tids eneste egentlige kvalitetsmål: BNP-vekst. Hele folket til bokhylla!

Den eneste grunnen til å selvpublisere

Dyrenes karneval tar for seg av bokmediets muligheter.

Drikk opp og bli forelsket

«Kan hende klarer du å gjenopplive forelskelsen til din partner også», skriver Eirik Riis Mossefinn i sin anbefaling av Joseph Bédiers «Tristan og Isolde».

Integrering i kapitalismens ikke-fellesskap

Hyper er en håpefull roman fordi den viser at fellesskapet er mulig, også om man er fanget i hyperkapitalismens ensomhet.

Marokko vs. Senegal: En direktesendt såpeopera

Finalen i Afrikamesterskapet i fotball var et tragikomisk stykke magisk realisme hvor virkeligheten viste seg som dramaturgiens yppersteprest.

Hvem er vi i språket?

Tørkesommer er en varm og nær roman om å lengte etter et språk for å forstå seg selv.

Samtidsromanen er sannsynlig, men ikke viktig

Hvilken virkelighet fremstiller norske romaner når de kun styres av sannsynlighet?

Hvordan vinne lesere, tjene penger og beholde selvrespekten

Hvor går grensen mellom å henge med i tida og å selge sjela si? BLA har spurt en teolog og en heks.

Svenske tilstander i forlags-Norge?

Hybridforlaget Calidris tar opp mot 100 000 kroner betalt av forfatterne sine, og hevder motivasjonen for dette er å slippe til nye stemmer i offentligheten. Flere Calidris-forfattere BLA har vært i kontakt er imidlertid misfornøyde med forlaget sitt.