Spalter

Må en forfatter være hensynsløs?

«Ja, dessverre», mener Jonas Hansen Meyer.

Knausgårds øyne. Foto: Wikimedia.
Knausgårds øyne. Foto: Wikimedia.
Publisert digitalt

FAQ med lektor Meyer. Jonas svarer på ofte stilte spørsmål.

Har du spørsmål til lektor Meyer? Send spørsmålet ditt til hansenmeyer@hotmail.com. NB! Dette blir siste sjanse, denne spalten avsluttes sommeren 2022.  

Ja, dessverre.

Enkelte vil til og med hevde at en forfatter må være villig til å slå sine nærmeste slektninger i skallen med klubbe. Dette er naturligvis bare en metafor, men litteraturen er ikke uskyldig og forfatteren har blod på hendene.    

Et sted i Min kamp skriver Karl Ove Knausgård om hvordan han i et parti i romanen En tid for alt, litterært sett hadde steget høyere enn noen gang tidligere. Ingen kritiker hadde bemerket dette partiet, men jeg mener å vite hvilket utdrag han sikter til. Det er en høyst rystende scene i fortellingen om Noah i Det gamle testamentet, en scene som inneholder kimen til hele Min kamp-prosjektet, men som på sett vis også viser hvordan det kreative og det hensynsløse går hånd i hånd.

Da jeg nylig leste om Noah i sjette kapittel i Første Mosebok, ble jeg overrasket over hvor kort fortellingen faktisk var, kun fire kapitler, knapt nok et par sider. Knausgård derimot utvikler den samme historien over flere hundre sider. I mine tanker og i min fantasi er det Knausgårds versjon som har regjert. Kanskje også enkelte av de illustrerte barnebøkene der Noahs slektninger ler av ham når han bygger arken. Det gjør de ikke i originalversjonen. I En tid for alt får Knausgård blant annet frem hvordan Noah, eller Noak som Knausgård kaller ham, jobber og sliter med å bygge arken nøyaktig etter Guds instruksjoner. Slektningene forstår ikke hva han driver med.

Knausgårds versjon kan leses som en fortelling om en mann som følger kallet. Noak har ingen garantier for at prosjektet vil lykkes, han møter motstand fra omverdenen, men fortsetter arbeidet i overenstemmelse med sin samvittighet. Det eneste han har er troen.  

Omsider kommer flodbølgen og søsteren til Noak, Anna, drar med et større følge, inkludert mannen, den gravide datteren og svigersønnen for å komme om bord i arken. Når de blir nektet inngang forsøker de å tvinge seg inn, men på dekk, høyt der oppe står en av sønnene til Noak og knuser skallen til inntrengerne med en klubbe. Enhver som forsøker å komme seg ombord blir momentant drept. Søsteren til Noak, Anna, klarer å få Noak ut på dekk. Hun vil at han skal se og huske hva han har gjort mot dem.

Det er i denne scenen Knausgård stiger høyest litterært. Når Noak viser seg på dekk, er han kledd i hvitt, en skrekkinngytende skikkelse. En dommer og bøddel.

Noak i En tid for alt er et forvarsel om hovedpersonen i Min Kamp-serien. Noaks slag i hodet til broren er Knausgårds slag i hodet til Onkel Gunnar (den fordømrade onkel Gunnar), Knausgårds slag i hodet til bestemoren (drankeren med vodkaen på kjøkkenet), slaget i hodet til venneparet med en annen pedagogisk innfallsvinkel til barneoppdragelsen, slaget i hodet til Ole Robert Sunde, slaget i hodet til kona og ekskona. Guds dom over menneskeheten, ivaretatt av Noaks nådeløse strenghet i møte med søsteren, er som forfatterens hevn over menneskene som har forsmådd, krenket og såret ham. Alle hverdagens små og store frustrasjoner gir kraft til slaget med klubben.

Noaks hensynsløshet er guddommelig, slik også virkelighetsforfatterens hensynsløshet er «guddommelig» all den tid den er begrunnet i estetikken. Og som Knausgård selv bemerket i intervjuer i etterkant av Min Kamp-serien: Hadde han gått enda lenger i utleveringene, ville bøkene litterært sett blitt enda sterkere.

Men ikke bare virkelighetsforfatterne må være hensynsløse.. Å skrive fiksjon er å låne av andre menneskers lidelse, det er på ingen måte en uskyldig handling. Enhver forfatter vil på et eller annet nivå også være en bøddel. I den kreative handlingen river og bryter og sliter man i noe der ute i verden som tilhører andre mennesker. For å utjevne skylden bør derfor slaget med klubben treffe sitt viktigste mål: Forfatterens egen skalle.  

Jonas Hansen Meyer (f. 1982) er lektor, skribent og kritiker i NRK.

28.04.2022, BLA 4/22.

Powered by Labrador CMS