Spalter

Burde Karl Ove Knausgård, dersom han fikk muligheten, reise tilbake i tid og drepe baby Jon Fosse for å øke sine egne sjanser for en gang i fremtiden å kunne vinne Nobelprisen i litteratur?

Ville du ha vært villig til å drepe en baby-konkurrent eller baby-kollega for å vinne innflytelse og fordeler, spør lektor Meyer.

Foto: Sølve Sundsbø / Forlaget Oktober.
Publisert digitalt

Spørsmålet gjelder ikke bare Knausgård og Fosse. Det gjelder oss alle. Bør Priya Bains drepe baby Eirik Røkkum for å øke sin egen sjanse for å vinne Tarjei Vesaas debutantpris 2021? Bør Røkkum drepe baby Bains? Ville du ha vært villig til å drepe en baby-konkurrent eller baby-kollega for å vinne innflytelse og fordeler?

Det rette svaret er selvfølgelig: «Nei! Det kunne jeg aldri gjort.» Men forsøk å kjenne etter. Hva er ditt mest spontane svar før selvbeherskelsen og besinnelsen setter inn? Husk at ingen skal få vite om det.

Klarer man i det hele tatt å ta spørsmålet på alvor, klarer man å leve seg inn i problemstillingen? Det er et spørsmål om empati.  

Ta for eksempel Kong Herodes slik han fremstilles i Matteusevangeliet. Han var konge i Judea. Herodes hadde ingen tidsmaskin, men han hadde snakket med vismenn som fortalte ham at en mektig konge var blitt født. Herodes fryktet for sin stilling og beordret drapet på alle førstefødte guttebarn i Israel.

Jeg kan kjenne igjen den desperasjonen, å miste styring over eget liv, kjenne at en uro kommer over deg, det er noe der ute som vokser, en uunngåelig skjebne på vei som truer med å styrte deg. Du skal bli tilintetgjort.

Det er når man står i fare for å forsvinne man kan gå til det skrittet å drepe.

Nå må det sies at Herodes nok aldri utførte et slikt massedrap. Fortellingen om Jesus i Matteusevangeliet er modellert etter fortellingen om Moses som overlevde et tilsvarende guttedrap. Det var en konge i Egypt som hadde en uro i seg, en uro som vokste og vokste, for han fryktet at israelsfolket skulle bli for mange og at de skulle gjøre opprør. Derfor beordret faraoen at alle guttebarn skulle drepes. Som sagt så gjort, guttebarn ble drept, men moren til Moses puttet Moses i en kurv av papyrusrør. Den tettet hun med bek og tjære. Hun la kurven i elven og Moses[1] unnslapp og ble israelsfolkets første frelser.

Herodes var riktignok en paranoid person mot slutten av livet. Dette kan man lese om i verkene til Josefus, den store jødiske historikeren. Herodes hadde ti koner og fikk sønner med hver enkelt av dem. Det var mange prinser som konkurrerte om makten. Sønnene forsøkte å drepe hverandre med gift og Herodes drepte tre av dem selv. I tillegg drepte han en av konene, flere av svigermødrene og mange av onklene. Dessuten planla han å drepe hundrevis av jødiske ledere, en plan som aldri ble noe av. Herodes drepte aldri disse fremmede guttebarna, men han var definitivt villig til å drepe for å fremme sin egen karriere.

Det interessante er at slike spedbarnsdrap basert på spådommer og forvarsler, aldri er vellykket i mytene. Ødipus-myten inneholder en tilsvarende fortelling. Hans foreldre får høre hvilken stor ulykke lille baby Ødipus vil påføre hele familien og de gir ordre om at den lille babyen må drepes. Men mannen som skulle utføre handlingen maktet ikke gjennomføre, og baby Ødipus overlevde.

Også Harry Potter overlevde.

Derfor er det sannsynlig at lille baby Jon Fosse ville ha overlevd. Kanskje ville moren til Jon Fosse ha reddet unna babyen, puttet han i en kurv av papyrus, tettet kurven med bek og tjære. Sendt kurven varsomt av gårde i Karmsundet før Karl Ove Knausgård, med frakk og hatt, den mørke skyggen, rekker å snike seg inn i værelset på sykehuset.

Et enda mer sannsynlig scenarium er dette:

Karl Ove Knausgård står på kvinneklinikken ved Haugesund sykehus i 1959 og røyker, han trekker tjæren rett inn i lungene, puster ut røyken i ansiktet på lille baby Jon Fosse som rykker til, lager en grimase og bryter ut i gråt. Knausgård ser tynget ut, blikket tomt ut i luften. Han suger på sigaretten, tar et dypt drag. I en brå bevegelse løfter Knausgård babyen opp med begge hender og betrakter det lille barnet. Knausgård nøler i et lite sekund før han fører babyen inn mot brystet og med sigaretten i munnviken trøster Knausgård lille baby Jon Fosse slik bare en forfatter kan trøste en liten baby-forfatter, slik bare én kandidat til nobelprisen i litteratur kan trøste en annen baby-kandidat til den samme nobelprisen.   

Har du spørsmål til lektor Meyer? Send spørsmålet ditt til hansenmeyer@hotmail.com.

 


[1] Det er verdt å nevne at Moses senere drepte mange guttebabyer. For eksempel etter slaget mot Midja. Moses ble opprørt da han fikk høre at krigerne hans hadde spart kvinnene og guttebarna. Han beordret umiddelbart drapet på alle guttebarna (samt alle kvinnene som hadde ligget med menn).  

Powered by Labrador CMS