Tilbake til BLA

Som han ser oss. Om Dag Johan Haugeruds kunstnerskap.



Tekst av Anne Merethe K. Prinos

Hver eneste dag på jorden byr på en jevn strøm av misforståelser. Det klarer Dag Johan Haugerud å lage strålende litteratur av.

En romanforfatter kan gjøre så mye rart med deg. Hun kan fremkalle latter og gråt, refleksjon og tvil, glemsel og erindring, forståelse og empati, utålmodighet og irritasjon. Mulighetene er legio. Bare én har fått meg til å kjenne på en komplett absurd lengsel etter selv å være en romanperson, og det er Dag Johan Haugerud.

Hvorfor er ikke så lett å forklare, men om jeg for et øyeblikk forfølger den corny tanken om at jeg faktisk var en figur i en Haugerud-roman, forestiller jeg meg at jeg virkelig ville bli sett og forstått, både psykologisk og i en større samfunnsmessig sammenheng.

Kanskje kommer denne lengselen paradoksalt nok av at forfatterskapet med følsom tyngde minner om at vårt grunnleggende behov for å bli forstått fullt ut, aldri kan tilfredsstilles. Livet er, i tillegg til mye annet, fullt av krenkelser og misforståelser. Det vet Haugerud alt om, og det føles som en slags trøst. Uansett hva han gjør (mannen er som kjent også filmskaper), avslører han en innsikt i det menneskelige jeg ikke finner så mange andre steder. Få kan som han kombinere et empatisk, innlevende blikk med et analytisk og mer distansert, et blikk som favner om både det trivielle og strukturelle, det komiske og alvorlige.

Det er også tilfelle i romanen av året, Enkle atonale stykker for barn. Den handler om verdispørsmål, identitet og kjønn, kunst og kommersialisering, makt og avmakt – kort sagt om det strevsomme, men fine livet her på jorden. Alt dette er for så vidt kjent Haugerud-stoff, det radikalt nye er formen han prøver ut.

Men først et lite tilbakeblikk. Haugerud har tidligere utgitt tre romaner. Han debuterte i 1999 med Noe med natur (året før hadde han laget sin første kortfilm, «16 levende klisjeer»), i 2001 var han ute med Den som er veldig sterk, må også være veldig snill og i 2011 med Hva jeg betyr. Året etter kom langfilmdebuten som markerte hans gjennombrudd som filmskaper, «Som du ser meg». For den mottok han både Filmkritikerprisen og flere Amanda-priser.

Det er i Hva jeg betyr og «Som du ser meg» at Haugeruds sans for det pinlige og komiske og den egenartede kombinasjonen av nærhet og avstand for alvor kommer til syne. Dette er en moden kunstners verk. Til forskjell fra de to første romanene, som handler om unge, fremmedgjorte og handlingslammede menn, er det dessuten kvinner som nå står i forgrunnen.

I Hva jeg betyr tar Haugerud utgangspunkt i et betent mor-sønn-forhold, sett fra den middelaldrende bibliotekarmorens perspektiv, for å reflektere over behovet for selvrespekt og utfoldelse på den ene siden og om ønsket om kjærlighet og kontakt på den andre. Valget av perspektiv og forteller er i seg selv interessant. I norske romaner er det en sterk korrelasjon mellom forfatterens kjønn og hovedpersonens, og nesten ingen drister seg til å skrive i jeg-form om en hovedperson av motsatt kjønn. (I en undersøkelse om norske romaner fra 2014 blir det påvist at bare én av forfatterne i utvalget velger et slikt grep.) At en relativt ung mann, Haugerud var 37 år da boken kom ut, forteller i førsteperson om en cirka tyve år eldre kvinne er altså nesten uhørt, og sier mye om hans forestillingsevne og vilje til å utforske delvis mørklagte posisjoner. Med fintfølelse, komikk og overbevisningskraft skildrer han en romanfigur som oppfatter seg selv som marginalisert – hva betyr en vanlig, halvgammel dame som henne?

Konflikten i boken utløses av at wannabe-filmskapersønnen, via moren, får jobben med å filme et bryllup. Da han i siste øyeblikk trekker seg, må den ukyndige og uerfarne moren overta. Dermed får hun øynene opp for en helt fremmed verden, for gjennom kameralinsen får tingene nytt liv. Men ikke bare det; den saktmodige og sosialt klønete bibliotekaren blir bevisst at hun har et blikk, og at hun har ambisjoner. Det blir livsfarlig for forholdet mellom mor og sønn, for hun har da ingen rett til å skape kunst, har hun vel?

Dette er et kort utdrag fra BLA nr. 4 som er i salg fra 16. desember. 

Forfatterfoto er av Baard Henriksen/Forlaget Oktober