Tilbake til BLA

Blekkspruten kommer



Tekst av Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy

Gro Dahle og Svein Nyhus. Blekkspruten (2016). Cappelen Damm, 18 oppslag

Gro Dahle og Svein Nyhus. Akvarium (2014). Cappelen Damm, 20 oppslag

Gro Dahle og Svein Nyhus. Sinna Mann (2003). Cappelen Damm, 18 oppslag

Forfatterparet Gro Dahle og Svein Nyhus tematiserer eksistensielt og sosialt viktige problemstillinger som angår alle på ulike måter, i sine bildebøker. I høst har de utgitt en ny sterk og viktig bildebok, Blekkspruten, som forteller historien om et barn som blir utsatt for seksuelle overgrep.

Tematiseringen av overgrep har Blekkspruten til felles med blant annet Vigdis Hjorths siste roman Arv og miljø (2016), som har initiert debatt om såkalt virkelighetslitteratur i media i høst. Men overraskende nok har ikke selve overgrepet i Hjorths roman fått videre oppmerksomhet utover Aftenpostens graving i om ikke hendelsen kan spores tilbake til Hjorths far, noe som jo etisk sett ville være problematisk. Det er ironisk nok snarere mediene enn Hjorth som dermed både henger ut en faktisk far og glemmer det litterære barnet som i romanen er utsatt for overgrep. I jakten på om skjønnlitteraturen er virkelig, ekte, sann, glemmer man at skjønnlitteratur jo nettopp er virkelig, sann og ekte på andre måter enn dokumentarer. For mange opplever varianter av det Hjorth og Dahle og Nyhus skildrer. I en samtale med Toril Moi på Litteraturhuset den 5. oktober i år kommenterte Hjorth skillet mellom virkeligheten og skjønnlitteraturen på en elegant måte: «Det kan godt hende at jeg av og til har dårlig samvittighet, men forfatterskapet har det ikke.» Som oss andre, påvirkes forfattere av det de hører, ser, opplever, sanser. Livet og omverdenen er av betydning for hvilke historier de fremstiller, også når det ikke er selvopplevde hendelser som er modell. Forfattere opererer ikke i et vakuum. Dermed produserer de også litteratur som angår mange, som er viktig, og slik får litteraturen politisk, emosjonell og antropologisk kraft. Som Tom Egil Hverven klokt oppfordrer til i resepsjonen av Ferrante-romanene (Bokmagasinet 8.10.2016), bør vi la litteraturens etiske og estetiske refleksjon få virke, uavhengig av medienes fremstillinger og avsporinger – særlig når spekuleringene tar oppmerksomheten bort fra det som er viktig i litteraturen.

Dahle og Nyhus’ samforfatterskap

Om vi studerer Dahle og Nyhus’ samforfatterskap, er det interessant å se at de første bildebøkene de laget sammen er tydeligere barnelitteratur enn deres senere og mest kjente bildebøker. Den grådige ungen fra 1997 og Den helt vidunderlige grisen Nøffi fra 1998 er eksempelvis lekne og humoristiske, selv om de også tangerer hverdagsaktuelle emner som søskensjalusi, nære relasjoner og kjæledyrutfordringer. Ettersom deres samforfatterskap har utviklet seg, har Dahle og Nyhus arbeidet stadig mer eksplisitt og inngående med viktige og sterke temaer som det kan være vanskelig å snakke om, men som likevel angår mange. De fremstiller sinne, usynlighet, vold, psykisk sykdom, død, omsorgssvikt, alkoholisme og overgrep. Dette gjelder bildebøkene Bak Mumme bor Moni (2000), Snill (2002), Sinna Mann (2003), Håret til mamma (2007), Roy (2008), Akvarium (2014) og nå sist i Blekkspruten (2016). Slik baner de vei for tabuemnene, og dette synes å forsterke seg for hver utgivelse, der Sinna Mann (2003), Håret til mamma (2007), Akvarium (2014) og Blekkspruten (2016) peker seg ut. Men Dahle har også laget sterke bildebøker sammen med datteren Kaia Linnea Dahle Nyhus, som Krigen (om skilsmisse) og Megzilla (om mensen og ung seksualitet).

Dahle er politisk og samfunnsbevisst, og i intervjuer har hun påpekt at hun spesielt i bildebøkene vil peke på områder hvor barn har det vanskelig. Hun betoner at hun da skriver for både barn og voksne. Men dette til tross, kontekst så vel som kjønn ser ut til å påvirke hvilke merkelapper man opererer med i sekundærkildene. I Store Norske Leksikon er eksempelvis bildebøkene til Dahle og Nyhus betegnet som «barnebøker» i presentasjonen av Dahle, men som «allalderbøker» i presentasjonen av Nyhus.

Blekkspruten

Med Blekkspruten tør Dahle og Nyhus å by på det aller vanskeligste, det du ikke ser før du tror det. Allerede i peritekstene blir vi varslet. Den svarte, utflytende flekken på forsiden er imidlertid gåtefull om man ikke vet mye om blekkspruter.

Du kan lese hele essayet i BLA nr. 4, som er i salg fra 19. desember 2016.

Illustrasjonen er hentet fra Blekkspruten av Gro Dahle og Svein Nyhus. Bildet er lastet ned fra forlagsliv.no, bloggen til Cappelen Damm.